Internasjonalt har digitale tvillinger lenge vært integrert i industrien. Over 220 «Lightouse»-fabrikker i mer enn 30 land har tatt i bruk avansert digital teknologi, inkludert digitale tvillinger, i stor skala.
I Norge har digitale tvillinger lenge vært brukt innen olje- og gassindustrien og vannkraft, til simulering og optimalisering av drift og avdekking av flaskehalser. Innen samferdsel brukes de for eksempel til fullskala tunnelsimulering.
De kan bidra til mer effektivt design av strømnettanlegg, noe som er spesielt nyttig i komplekse miljøer som datasentre. På kysten av Svalbard har forskere nylig begynt å bygge en digital tvilling for å kunne utforske erosjon, klimaendringer og tap av havis.
Skrives inn i anbud
Men bruken er fortsatt begrenset mange steder. En studie fra Sintef viser at innføringen er preget av utfordringer og at teknologien ofte tas i bruk i små eller avgrensede deler av virksomheten.
Markedet for avanserte 3D-modeller i industriell automatisering beveger seg i et enestående tempo. Digitale tvillinger brukes i alt fra flyplasser og distribusjonssentre til avanserte logistikksystemer for å optimalisere prosesser, forutsi driftsutfordringer og oppnå høyere effektivitet.
Hos store produksjonsbedrifter skrives digitale tvillinger direkte inn i anbudsdokumentene. Ikke som et alternativ, men som en forutsetning for i det hele tatt å bli vurdert som leverandør.
Her i Norge møter teknologien fortsatt motstand. Digitale tvillinger anses som en eksperimentell luksus. Men det er verken science fiction, svindel eller noe som er kjekt å ha. Digitale tvillinger er i ferd med å bli helt nødvendige.
Bare ti minutter IT-nedetid
Store deler av norsk industri sitter fast i arbeidsflyter fra 90-tallet som krever massiv manuell kontroll. Men i dag har automatisering og produksjon blitt så kompleks at testing på stedet er nesten foreldet.
Uten avanserte 3D-modeller er det praktisk talt umulig og altfor kostbart å teste hvordan et logistikksystem reagerer under press før man slipper det løs på 8000 ekte paller.
Et godt eksempel er Arla, som allerede bruker digitale tvillinger i sine produksjons- og lagersystemer. Når Arla investerer i nye anlegg, forventer de så lite som ti minutter med IT-nedetid, fordi det er her pengene går tapt eller tjenes. Men mange anlegg yter ikke optimalt fra start. Derfor tester og optimaliserer Arla systemene virtuelt, slik at de faktisk leverer den driftssikkerheten som er lovet.
Norge blir forbigått
Det er ikke teknologien som henger etter, det er industrien. Vi ser en tendens til at mange holder seg til gamle arbeidsflyter. Systemintegratører, maskinbyggere og produsenter griper ofte etter kjente løsninger, fordi skiftet krever investeringer og et oppgjør med inngrodde vaner.
Heldigvis ser vi at skepsis raskt blir til entusiasme når teknologien oppleves i praksis.
Derfor er det nesten tragikomisk at et så digitalt fremoverlent land som Norge nå blir forbigått av resten av verden.
Ekspert om Svalbard: Advarer Norge mot unødvendig eskalering
