Det er svært trist at batterifabrikken Morrow er konkurs, og vi har håp om og tro på at det jobbes i kulissene for å sikre denne hjørnesteinen som skal styrke batteriverdikjeden i Norge og Europa.
For energiomstillingen i Europa er batterier blitt en del av strategisk tenkning. Forskning, industri og regulering må kobles tettere for å sikre råvarer, skalerbar produksjon og bærekraftig konkurransekraft.
Batteri som strategi i Europa
Batterier har gått fra å være en enkeltkomponent til å bli et grunnleggende element for infrastruktur i energisystemer, transport, industriell omstilling og samfunnssikkerhet. Fremtidig verdiskapning og energiforsyning avhenger av sikker tilgang på batterier.
Samtidig som vi følger utviklingen av batteriproduksjon i vår del av verden med stor interesse, må vi huske at batteriverdikjeden består av langt mer enn bare celleproduksjonen. Verdikjeden spenner fra råvarer og materialproduksjon via komponenter og batterisystemer til bruk og deretter resirkulering.
Norsk industri gjør det godt innenfor flere av disse leddene. Vi ser fra Asia at særlig celleproduksjon har lykkes grunnet stabile politiske rammer og satsinger i og omkring verdikjedene. Slik satsing må styrkes videre i Norge og Europa.
Fire drivere
Batterimarkedet blir i økende grad forstått som tema for politikk og strategi. Det er særlig fire sentrale drivere som i disse dager former utviklingen:
- For det første ser vi en stadig hardere geopolitisk kamp om råvarer og kontroll av disse. Tilgangen på litium, grafitt og andre kritiske materialer er blitt mer konsentrert over tiår, færre lokasjoner skaper sårbarhet her hjemme. Europa trenger derfor større råvare- og forsyningssikkerhet.
- For det andre pågår det et globalt kappløp i batteriindustrien. USA, Kina og Europa sikter mot kapasitet i høyt tempo, og subsidiekonkurransen har vært intens i noen deler av verden. Hvor verdikjedene har blitt etablert har vært avgjort av kostnader, skala og tempo. Dette stiller store krav til innovasjon og til forskning som leverer raskere og tettere på industriens behov.
- For det tredje: EU bruker regulering som konkurranseverktøy. Alle som vil inn i det europeiske markedet må levere på dokumentasjon, bærekraft og sirkularitet. Dette setter tydelige standarder og rammer for teknologiutvikling. For norsk industri kan dette være et fortrinn, når vi evner å levere på kvalitet.
- Den fjerde driveren er sårbarhet i leveransekjedene og dermed også beredskap. Pandemien, krigen i Ukraina og stengte handelsruter (grunnstøting i Suez-kanalen eller konflikter i Hormuzstredet) har vist hvor risikabelt det er å basere seg ensidig på global import. Bilindustrien i Europa bygger i dag batterifabrikker for å sikre europeisk bilproduksjon også etter 2040. Stadig flere industrisektorer ser lokal og regional produksjon som en del av egen beredskap.
Til sammen gjør disse fire elementene at batterier ikke lenger bare er teknologi, men også geopolitikk, fremtidig verdiskapning, bærekraft og beredskap i én og samme pakke.
Hvordan svarer Europa?
Europa står i en krevende skvis mellom store verdensøkonomier. Innen batterier dominerer særlig Asia og spesielt Kina store deler av verdikjedene, fra råvarer og materialproduksjon til ferdige batterier. I noen ledd i verdikjeden har Kina opp til 95 prosent av markedsandelene. Dette gjør Europa sårbart både på kort og lang sikt.
Slik passer Norge inn
Den europeiske tilnærmingen skaper rom for Norge, særlig innenfor bærekraft, beredskap og fremtidig verdiskapning. Tilgang på fornybar kraft gir oss mulighet til å produsere med betydelig lavere klimaavtrykk enn det globale gjennomsnittet. Livsløps- og miljøstudier viser at å produsere batterier i Norge og Norden vil redusere utslippene med over 50 prosent sammenlignet med det globale gjennomsnittet.
I tillegg har Norge sterk prosess- og materialkompetanse, lang industriell erfaring og ligger langt fremme innen elektrifisering av transport og maritim sektor. Vi har kommet langt innen innsamling og resirkulering av brukte batterier, et område som blir stadig viktigere i en sirkulær batteriøkonomi.
EU og Norge har allerede formalisert samarbeid om råmaterialer og batteriverdikjeder. Dette gir et godt utgangspunkt for videre industriell utvikling og satsing, men forutsetter at Norge selv har tydelige og langsiktige planer.
Batterier er blitt Europas strategiske «el-motor» for energiomstillingen. Skal vi lykkes, må forskning, industri og regulering kobles tettere. Norge må rigge seg for at batterier ikke bare er teknologi og markedsbestemt, men også en del av geopolitikk og beredskap.
Det er ikke CCS-teknologien som er umoden, det er markedet
