– Vi er klare til å bygge en fullskala flytende havvindpark i Norge, sa Irene Rummelhoff til tu.no da Statoil åpnet Hywind Skottland tidligere i høst.
Elin A. Isaksen, pressekontakt for nye energiløsninger i Statoil, bekrefter nå at de er i startfasen på et prosjekt.
– Vi ser på mulighetene for å bruke vindkraft til å erstatte bruken av dieselaggregater/gassturbiner til å produsere strøm til plattformer. Dette er naturlig at Statoil ser på muligheter som dette i lys av våre ambisiøse klimamål og satsing på nye energiløsninger, sier hun til tu.no.
leverandørindustrien har også lenge ønsket seg et hjemmemarked for havvind.
– Anbefalte fem områder i 2013
Men områdene Stortinget har etterspurt og NVE utredet i 2013 har fortsatt ikke blitt åpnet.
I en merknad fra Energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet som ble vedtatt denne uken får regjeringen beskjed om at strategien for havvind som ble lagt fram ikke var nok.
Nå ber de Olje- og energiminister Terje Søviknes å åpne ett til to områder for fornybar energiproduksjon på norsk sokkel.
– Dette er startskuddet for en fullskala demonstrasjonspark i Norge, sier Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentat for Høyre og medlem i Energi- og miljøkomiteen.
- Les også: Slik blir Norges største vindpark
«Åpne ett til to områder så snart som mulig»
I merknaden understreker de at dette ikke er rettet inn mot norsk kraftforsyning, men «legger opp til at norsk industri og norske kompetansemiljøer skal gripe de industrielle mulighetene som er knyttet til utvikling av flytende vindkraft».
Og ministeren var ikke sein med å svare.
– Jeg vil be NVE vurdere om det har skjedd vesentlige endringer siden den strategiske konsekvensutredningen ble lagt fram i 2013. Regjeringens ambisjon er å åpne ett til to områder så snart som mulig, sa olje- og energiminister Terje Søviknes.
Han understreker at NVE i 2013 pekte ut fem områder og anbefalte åpning av disse for havvind. Problemet er bare at av disse fem, er det bare ett område som har dybder som vil gjøre det egnet for flytende havvind; Utsira Nord.
- Halverte tid og antall personer: Statoil inspiserte 264 turbinblader på 20 dager (Ekstra)
– Må konsekvensutredes
Utbygging av havvindmøller i Norge kommer inn under havenergilova. Derfor må områdene konsekvensutredes før de kan åpnes.
Problemet er bare at når den strategien ble lagt i 2013 fantes det bare en flytende havvindmølle i verden og NVE anså teknologien som umoden.
«Alle vindkraftverk som hittil er bygget til havs er bygget med bunnfaste fundamenter.»
– NVE anbefalte å åpne fem områder, men det er fire år siden og det har kommet en del nye momenter til, så det blir spennende å se om det endrer anbefalingen, sier Westgaard-Halle.
Utsira er egnet for flytende havvind
Områdene som NVE anbefalte å åpne først er markert på kartet under.
Den gangen konkluderte de følgende:
«Disse områdene skiller seg ut som områder med svært gode
teknisk-økonomiske forhold og de samlede konsekvenser er
vurdert som akseptable.»
Fra nord:
«Sandskallen - Sørøya nord»
Varierende dybder mellom 20-80 meter. Noen muligheter for flytende havvind.
Frøyagrunnene
Variernede dybder mellom 5-60 meter. Ikke egnet for flytende havvind.
Utsira nord
220-280 meters dybde. Egner seg for flytende havvind. Best vindforhold av alle de 15 områdene som ble utredet.
«Sørlige Nordsjø I» og «Sørlige Nordsjø II»
Jevne dybder på 40-70 meter. Ikke egnet for flytende havvind.
- Les også: Disse kurvene forteller hvorfor fornybar energi blir Europas største kraftkilde innen 2020 (Ekstra)
Sammenfaller med elektrifisering
Utsira ligger også i nærheten av en rekke Statoil-prosjekter på sokkelen som skal elektrifiseres. Statoils fase én av Johan Sverdrup skal elektrifiseres når den kommer i produksjon i 2019. Det er også et krav at Edvard Grieg og Ivar Aasen, som også ligger på Utsirahøyden, skal koble seg til en områdeløsning for kraft fra land når andre fase av Johan Sverdrup er ferdigstilt. Produksjonsstart for andre fase av Sverdrup er etter planen i 2022.
Men spørsmålet er om både tekologien og lønnsomheten er så vesentlig endret siden 2013 at det må en helt ny konsekvensutrening til. Siden da har Statoil for eksempel bygget og satt i drift Hywind Skottland, der de reduserte kostnaden med 70 prosent siden byggingen av Hywind demo utenfor Karmøy.
– Hywind Skottland reduserte kostnadene på flytende havvind dramatisk. Og det er viktig for alt handler om kostanden, påpeker Westgaard-Halle.
– Det er innen flytende havvind vi har potensiale
Hun understreker at det er tverrpolitisk enighet om en satsning på havvind på Stortinget.
– Bunnfast havvind har kommet lenger i andre land. Men mulighetene globalt sett er større for flytende havvind, og selv om teknologien her er mer umoden er det her vi i Norge har et potensiale som vi kan utnytte dersom vi er på ballen, mener hun.
Også hennes kollega i komiteen fra Fremskrittspartiet er enig.
– Det er dette næringslivet i Norge trenger for å kunne bli en internasjonal aktør også. I årene som kommer vil havvind og flytende havvind bli viktigere og viktigere både for å løse energibehovet men også for å nå klimamålene våre, sier Gisle Meininger Saudland til tu.no.
- Mange har vært villige til å ta på seg farskapet: Her er historien om Hywinds trange fødsel
