Debatt

Avfallssmugling – en etablert praksis vi ikke lenger kan overse

Det er på tide å snakke høyt om noe mange kjenner til, men få gjør noe med: Avfall fra den norske sjømatnæringen som smugles ut av landet, for å spare penger.

Norsk fiskeri- og havbruksavfall  eksporteres til land som mangler infrastruktur til forsvarlig avfallsbehandling. Der ender det i beste fall på et deponi, eller i verste fall i naturen, skriver innleggsforfatterne. 
Norsk fiskeri- og havbruksavfall eksporteres til land som mangler infrastruktur til forsvarlig avfallsbehandling. Der ender det i beste fall på et deponi, eller i verste fall i naturen, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Drone Nord
Øistein Aleksandersen i Nofir m.fl.
11. juli 2026 - 11:03

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

Store mengder plastavfall og kasserte fiskeriredskaper forlater Norge årlig uten å gå gjennom lovlige behandlingsløp. I stedet eksporteres avfallet via aktører som opererer uten nødvendige tillatelser. 

Dette er ikke enkeltstående tilfeller, men en praksis som over tid har fått solid feste i deler av den norske fiskeri- og havbruksbransjen. Vi mener det i realiteten handler om systematisk avfallssmugling.

Forurenser hos andre

Se for deg et norsk selskap som får avfallet sitt hentet av en uregistrert aktør, som ikke stiller spørsmål. Jobben blir utført billig, raskt og effektivt, og det fremstår som en ryddig prosess. Men i realiteten eksporteres ofte avfallet til land som mangler infrastruktur til forsvarlig avfallsbehandling. Der ender norsk fiskeri- og havbruksavfall i beste fall på et deponi, eller i verste fall i naturen.  

Dette er materialer som kunne blitt til nye produkter, men som i stedet blir til forurensning i andre land. 

De norske, registrerte avfallsaktørene som tilbyr og betaler for lovlig behandling av denne typen avfall, taper oppdrag fordi det blir oppfattet som for dyrt. 

Juridisk og etisk ansvar

Miljødirektoratet har tidligere avdekket akkurat dette, ved flere anledninger.

Problemet er kjent, men praksisen fortsetter. En viktig årsak er at konsekvensene er begrensede. Sjansen for å bli stoppet er lav, og trolig er det også begrenset kunnskap om det ansvaret den enkelte bedrift har når de skal kvitte seg med avfall. 

Når pris får styre alene, blir det mindre rom for å stille spørsmål om hvor avfallet faktisk ender opp. Bedrifter som produserer avfall har både et juridisk og etisk ansvar for at avfallet behandles riktig og til det beste for miljøet. 

Dette kan du gjøre

Avfallsbesittere, enten det er fiskebåter, oppdrettere, avfallsselskaper eller andre, har en nøkkelrolle. Vi oppfordrer alle til å gjøre to enkle sjekker før avfall leveres:

  1. Sjekk at mottaker har tillatelse. På norskeutslipp.no finner du alle selskaper med tillatelse til å motta og/eller eksportere avfall. Finner du ikke selskapet der, er det grunn til å stille spørsmål.
  2. Undersøk selskapets historikk. Via einnsyn.no kan du se om selskapet allerede er i myndighetenes søkelys grunnet ulovlig avfallshåndtering.

Disse to stegene tar få minutter, men kan utgjøre en stor forskjell for miljøet.

Samtidig er det behov for tydeligere rammer fra myndighetenes side. Økt grensekontroll, mer målrettet tilsyn og strengere reaksjoner vil bidra til å redusere handlingsrommet for aktører som opererer utenfor regelverket. 

Men det mest effektive er at du som skal kvitte deg med avfall, sørger for å bruke seriøse aktører. Bare slik kan vi komme den systematiske avfallssmuglingen til livs.  

Innlegget er skrevet av

  • Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir
  • Harald Johnsen, administrerende direktør i Retura Norge
  • Morten Bangås, daglig leder i Avfallsmegling Nord
  • Martina Olsen, prosjektleder i Profa
  • Gjermund Vian, daglig leder i Lofoten Avfallsselskap IKS 
Et banner fra Motvind Norge under Floating Wind Days i Haugesund i fjor.
Kommentar

Ja til kraft – nei til konsekvenser

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.