Før sommeren la Oslo kommune fram sitt forslag til grønn mobilitetsplan, med mål for hvordan byens innbyggere skal reise i årene fram mot 2040. Det er bra at Oslo tenker langsiktig og helhetlig om mobilitet, men ambisjonene for bruk av ny teknologi og autonome kjøretøy i kollektivtransporten kunne vært høyere.
Det er på tide å tenke nytt om kollektivtransport.
Debatten om Oslos mobilitetsplan har så langt handlet mest om fordelingen mellom transportformer. Hvor mye plass bilen skal ha, og hvor mye som skal overføres til gange, sykkel og kollektiv. Det er en viktig diskusjon. Men uavhengig av hvor den landes, gjenstår ett spørsmål alle er tjent med å svare bedre på: Hvordan gjør vi kollektivtilbudet godt nok til at folk faktisk velger det? Her har autonome kjøretøy et potensial som er undervurdert, og som er særlig stort i et land med spredt befolkning som Norge.
I dag er bruken av autonome kjøretøy i Norge liten, og regelverket er strengt. Men i Stavanger har Vy og Kolumbus fått Statens vegvesens tillatelse til å kjøre en fullskala buss helt uten sikkerhetssjåfør – som første i Europa.
I Oslo viser Ruter hvordan selvkjørende biler kan gjøre kollektivtransporten langt mer fleksibel enn vi er vant til. Ruter tester for tiden selvkjørende biler som en bestillingstjeneste i Groruddalen og Søndre Lørenskog. Prosjektet viser hvordan automatisert samkjøring kan bli en del av morgendagens kollektivtrafikksystem og bidra til mer effektiv utnyttelse av den kjøretøyparken vi allerede har.
Store gevinster å hente
I byene kan autonome busser og minibusser bety tettere frekvens, lavere driftskostnader og mer fleksible ruter. Det gjør kollektivtilbudet mer attraktivt, uten at det må skje på bekostning av andre transportformer.
I distriktene er potensialet kanskje enda mer interessant. Mange steder i Norge har i dag svak eller ingen kollektivdekning fordi passasjergrunnlaget er lite og det ikke er lønnsomt å sette opp faste ruter. Her kan mindre, autonome kjøretøy som går på bestilling eller i tilpassede ruter, gi et reelt kollektivtilbud.
Regelverket må henge med
Skal mulighetene realiseres, må regelverket utvikle seg i takt med teknologien. Prosjektene i Stavanger og Oslo har allerede gitt verdifulle erfaringer. Denne kunnskapen bør deles på tvers av fylkeskommunene, slik at ikke alle må finne opp hjulet på nytt.
Regjeringen og fylkeskommunene bør prioritere dette arbeidet videre, ikke som et bysentrert prosjekt, men som en reell mulighet til å styrke kollektivtilbudet i hele landet.
Det blir slutt på å hilse på sjåføren: Tyskland vil ha selvkjørende busser om fire år
