DEBATT: Droneangrep i Saudi-Arabia

– At droneteknologien blir mer tilgjengelig gir økt trussel mot norske interesser 

Droneangrepet mot Saudi Armco kom uventet på mange, men historien er full av slike hendelser, skriver Kjetil B. Daatland.

Røyk stiger opp etter droneangrepene mot Aramco-anlegget i Abqaiq i Saudi-Arabia, 14. september 2019.
Røyk stiger opp etter droneangrepene mot Aramco-anlegget i Abqaiq i Saudi-Arabia, 14. september 2019. (Foto: REUTERS/Stringer/File Photo)

Droneangrepet mot Saudi Armco kom uventet på mange, men historien er full av slike hendelser, skriver Kjetil B. Daatland.

  • Forsvar

Droner har i mange år vært brukt av aktører som ønsker å ramme vestlige interesser. Likevel var angrepet mot Saudi Aramco uventet for mange. Man hadde ikke kunne forestille seg at enkle droner skulle slippe gjennom de omfattende sikkerhetsbarrierene rundt oljeinstallasjonene. Hendelsen viser oss at tilgjengeliggjøringen av droneteknologien representerer en substansiell risiko for utsatte virksomheter. 

Kjetil Birkeland Daatland Foto: Privat

Historien inneholder mange eksempler på hvordan teknologi har blitt brukt på en ny og uventet måte av en part for å oppnå taktisk eller strategisk overfall. Den amerikanske professoren i nasjonal sikkerhet, Michael Handel, refererer til slike hendelser som teknologiske overraskelser. Det mest avgjørende eksempelet fra moderne tid er introduksjonen av atombomben under annen verdenskrig. Den nye teknologien brakte det japanske imperiet på sine knær og markerte slutten på krigen. Et nyere eksempel er angrepet 11. september 2001, hvor en ikke-statlig terrorgruppe kombinerte selvmordspiloter med store kommersielle flymaskiner for å gjennomføre et strategisk overfall mot USA og Vesten. 

Anvendelser av droner som verktøy for å oppnå teknologiske overraskelser er ikke et nytt fenomen. I Norge har fremmede droner uhindret kunnet overfly våre militærøvelser. Etterretningstjenesten, PST og NSM har i over et tiår meldt at spionasjetrusselen mot Norge er høy. Likevel evnet vi ikke den gang å se sammenhengene tidsnok til å avverge en potensiell dronespionasje. I Midtøsten har Hizbollah, Jabhat al-Nusra og terrorgruppen IS benyttet droner mot sine motparter til både spionasje og angrep. I 2016 benyttet terrorgruppen IS billige hyllevaredroner med påmontert sprengstoff til å forsinke og forstyrret de alliertes og andres fremrykning mot Mosul i Irak. Sett fra utsiden virket angrepene effektive frem til forebyggende tiltak ble implementert.

Les også

I de siste årene har trusselbildet utviklet seg ytterligere. Det er grunn til å forvente at Iran har bidratt til en spredning av kunnskap om droner som er skreddersydde for militære formål. I den pågående borgerkrigen i Jemen har Houthiene benyttet militærdroner, lik iranskutviklede droner. Houthiene har nå mange års erfaringer med å perfeksjonere anvendelsen av disse. De hevder å stå bak angrepet på Aramco ved hjelp av sine støttespillere inne i Saudi-Arabia. Andre peker på at droner og missiler var sendt fra Iran eller iraksk territorium. Iran har i mangel av konvensjonelle kapabiliteter ofte brukt ukonvensjonelle metoder for å balansere et konvensjonelt overlegent USA og Saudi-Arabia. Samtidig har regimet i slike tilfeller søkt å redusere risikoen for direkte gjengjeldelser gjennom bruk av stedfortredkrigføring. Uansett, om angrepet kom fra Iranske styrker, fra Houthiene eller fra annet hold, vil utfordringene knyttet til spredning av droneteknologi bli stående igjen etter hendelsen.

Spredning av droneteknologi har bidratt til å øke den fysiske avstanden mellom angripere og målene de ønsker å ramme. Tidligere har terrorgrupper vært avhengig av å rekruttere medlemmer som er villige til å ofre sine liv for å nå sine mål. Tilgjengeliggjøringen av droner reduserer terrorgruppenes risiko og avhengigheten av å rekruttere selvmordsbombere. Droneteknologien vil derfor potensielt øke deres kapabilitet og utvide deres nedslagsfelt hvilket påvirker følgelig risikobildet. 

Forståelse for risiko starter ofte med å erkjenne nye relevante trusseltrender. Hovedkonklusjonen i Statoils In Amenas-rapport var tydelig. En viktig årsak til at det ikke var innført bedre sikringstiltak, var at Statoil ikke hadde klart å forestille seg at en større væpnet gruppe kunne angripe anlegget. Angrepene på In-Amenas og Aramco viser oss at risikoerkjennelse knyttet til nye former for trusler ofte kommer først etter at en alvorlig hendelse har inntruffet. Statoil og Aramco er ikke alene om å ha vært for reaktive og for lite flinke til å identifisere skadepotensialet knyttet til endringer i trusselbildet. 

Les også

Etter slike store vellykkede angrep er det god grunn til å være bekymret for smitteeffekten. Eksempelvis viser terroreksperter til at på 60 og 70-tallet gjennomførte palestinske terrorgrupper en rekke flykapringer som fikk stor publisitet. I kjølvannet av disse hendelsene dukket det også opp andre grupperinger og individer som kopierte doktrinen. De siste årene har vi sett det samme smitteeffekten knyttet til bruk av lastebiler som terrorvåpen rundt om i Europa. Det er derfor grunn til å forvente at grupperinger vil kunne la seg inspirere av angrepet på Aramco. Droner kan bli benyttet til angrep mot olje- og gassinstallasjoner og andre utsatte mål i høyrisikoområder, men også på norsk jord. En rekke virksomheter vil også kunne oppleve en stigning i falske alarmer knyttet til dronetrusseler. Mistanke om droner og en manglende evne til å verifisere observasjonene over Gatwickflyplass i 2018 førte til at flere hundre flyvninger ble innstilt.

Det finnes allerede en rekke tiltak mot trusler fra droner. Luftrom kan sperres av, både droner og dronepiloten kan peiles, jammes, hackes og på ulike måter fysisk fjernes, men tiltakene må også være bærekraftige. Mens en stat benyttet en 30 millioner kroners missil for å skyte ned en billig kommersiell drone, var franskmennene mer kreative og benyttet falker for å fange og uskadeliggjøre mistenkelige kommersielle droner. For myndigheter og virksomheter, særlig i høyrisikoområder, vil scenarioer knyttet til autonome systemer måtte inngå i helhetlige risikovurderinger. Det juridiske handlingsrommet må også være etablert fra myndighetenes side. Det avgjørende for å møte disse utfordringene er at tiltakene baseres på en helhetlig risikotilnærming, breddekunnskap med ledelsesforankring - og at de kommer på plass til rett tid.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå