Tirsdag kveld var luftrommet over Belgia stengt på grunn av droneobservasjoner. Flytrafikken var lammet i flere timer. I september måtte Kastrup lufthavn i København stenge all flytrafikk i perioder på grunn av en intens droneaktivitet.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen karakteriserte det som et fiendtlig angrep og sa at det utspilte seg en hybrid krig på dansk jord. Det er fortsatt uklart hvor dronene kom fra. Det var også droneaktivitet ved Gardermoen, men heller ikke her er det fastslått hvor dronene kom fra.
Siden 2022 har Avinor brukt teknologi fra den kinesiske dronegiganten DJI Aeroscape for å oppdage droner. Avinor begrunner valget med at DJI har den mest effektive teknologien for å oppdage og identifisere droner nær flyplasser. 90 prosent av alle droner er produsert av nettopp DJI. Systemet blir også benyttet ved andre store flyplasser i Europa.
PST og NSM advarte
Samme år som Avinor valgte det kinesiske systemet – altså 2022 – advarte både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhstsmyndighet (NSM) i sine trusselvurderinger mot å bruke teknologi fra kinesiske selskaper.
Avinor avviste advarslene med at dronedeteksjonssystemet ikke er integrert med andre systemer ved flyplassene og at det ikke detekterer annen data enn det en drone allerede kan dele.
Videre argumenterer Avinor med at anskaffelsen av dronedeteksjon er et sivilt system som ikke er omfattet av sikkerhetsloven og at den primære hensikten er oppdage og identifisere allmennhetens bruk av droner. Avinor poengterer også at dataene som håndteres verken er kritiske eller hemmelige, og at man har fått tilfredsstillende svar på de spørsmål som ble stilt til produsenten.
PST og NSM har gjentatt sine advarsler mot kinesisk teknologi – senest i trusselvurderingene for 2025.
Skreddersydd
DJI Aeroscope er riktignok et system som er skreddersydd for å oppdage droner ved lufthavner. Systemet kombinerer teknologisk presisjon, sanntidsdata og høy markedsdekning, som alt er viktig for flyplass-sikkerheten. Systemet gir også identifikasjon av dronen og kontrollenhetens serie- eller ID-nummer (for DJI-produserte droner).
Den største risikoen er knyttet til dataflyt og potensiell overvåkning. Kinesiske systemer, som dronedeteksjonen fra DJI, er designet for å kommunisere med produsentens servere i Kina for oppdateringer, logging eller skybasert drift. Det innebærer at posisjonsdata, ID-numre og annen informasjon om dronene kan sendes eller mellomlagres utenfor nasjonal kontroll.
Det er én norsk lufthavn hvor DJI Aeroscape ikke er i bruk. Evenes Lufthavn, mellom Harstad og Narvik, er en såkalt fremskutt base for F35-flyene. På grunn av den konsekvente holdningen USA har til kinesisk teknologi nær sine kapasiteter, brukes ikke dette systemet her.
Når det gjelder sikkerhet i luftrom, kan dette inkludere sensitive geografiske data, som flyplassposisjoner, bevegelsesmønstre for beredskapspersonell og overvåkningsruter og antenneplasseringer. Blant andre NSM har advart om at det kan utnyttes i etterretningssammenheng.
Kinesiske busser
I forrige uke ble det kjent at kollektivselskapet Ruter i Oslo har undersøkt sine kinesiskproduserte busser og avdekket at de kan stoppes og kontrolleres av produsenten via internett. Det er med andre ord noen av de samme såkalte sårbarhetene.
Vi lever i en tid med store geopolitiske spenninger. Det som var utenkelig for noen år siden, er nå plutselig et realistisk scenario.
Derfor kan bruk av for eksempel kinesisk teknologi skape en uønsket avhengighet og gi redusert kontroll. Produsenten av busser, biler eller dronedeteksjon kan for eksempel plutselig slutte å støtte systemer, trekke oppdateringer eller nekte vedlikehold eller overstyre funksjonalitet.
Eller kanskje teoretisk sett manipulere systemet for å gi uriktige data.
Sikkerhetsloven
Dronedeteksjon, bybusser og mange andre kritiske samfunnsfunksjoner som er viktige for at hjulene i et samfunn går rundt, er ikke omfattet av . Derfor er det avgjørende at det blir gjort grundige vurderinger av risikoer og sårbarheter.
Men at deler av ansvaret for nasjonal sikkerhet blir «delegert» til den enkelte etat, virksomhet eller selskap, er i seg selv en sårbarhet. I mangel på konkrete krav og føringer fra myndighetene, legges et betydelig ansvar på kommuner og virksomheter. Men sikkerhetstiltak betyr økte kostnader, og kompetansen og bevisstheten rundt eventuelle trusler og sårbarheter kan være mangelfull.
Det er vanskelig å lovregulere alt vi ikke liker eller alt som er farlig. Men vi lever i en tid hvor enkelte regimer bevisst jobber for å skape usikkerhet og frykt.
Teknologi er et avgjørende våpen i denne «krigen». Derfor er det grunn til å ta advarslene fra PST og NSM på dypeste alvor.
Ny nasjonal rekord: Ti tropenetter på rad ved Færder fyr
