Jeg er ingen bokanmelder. Det bør gjøres av folk som er drevne på området og i tillegg kan lese seg både kjapt og nøye gjennom materialet. Se heller på dette som hva det egentlig er, nemlig et tips om årets julegave til alle de du kjenner som lurer på hva akkurat de kan gjøre i sin streben etter å berge klimaet på kloden.
«Spar meg», vil mange tenke nå. Hva i all verden betyr det hva jeg gjør for å berge klimaet. Det er hva land som Kina, USA, Russland og India gjør som betyr noe. Hva lille jeg bidrar med er som et musepiss i havet.
Senke sitt årlige klimaavtrykk
Boken det er snakk om, Den store klimaguiden av Thomas Horne, er faktisk helt ok også for dem som tenker slik. Men best av alt passer den for dem som har en personlig ambisjon om å senke sitt årlige klimaavtrykk. Ikke ved å flytte til en hule i skogen, men ved å redusere og balansere forbruket og dermed tilpasse sin daglige livsstil bedre til en fremtid der vi alle kommer til å merke endringer. Den fremstår rett og slett som det den utgir seg for å være, nemlig en håndbok i gode klimavalg.
Ved å saumfare kilder i inn- og utland har Horne samlet svar på en rekke spørsmål klimanysgjerrige lurer på. Forfatteren er likevel åpen på at kildene er mange og at de kan variere betydelig ut fra forutsetningene. Han har derfor forholdt seg til målinger som ikke er lengst ute på noen sider av skalaen. Materialet gir likevel en mengde svar på spørsmål du måtte gruble på.
Hvordan stiller det seg – egentlig?
Hør bare: Hvordan er det egentlig med elsparkesykkel, er den virkelig ikke klimavennlig? Hvordan er utslippet om jeg bruker tog i stedet for fly? Hvordan er det egentlig med vulkanutbrudd og utslipp? Hva er utslippene forbundet med å få barn? Hvordan påvirkes klimaregnskapet av min bruk av mobiltelefon, e-post eller strømming? Hva er utslippene fra bolig og hytte? Enn solceller og elbiler. Hvordan stiller det seg egentlig. Og ikke minst maten da. Hvor mye rødt kjøtt kan jeg for eksempel spise om jeg ikke flyr?
Boken er fylt av nyttige og interessante sammenligninger og oppstillinger som gir svare på mange spørsmål vi til daglig hører om klimautslipp. Imidlertid dømmer den ikke, men fremstår heller som en inspirerende kilde til kunnskap.
Lekkasje: Norge må avklare sitt energiforhold til EU
Brageprisen
Nå er ikke vi i TU først ute med å skryte av Hornes bidrag til klimakampen. Ikke bare har boken fått gode anmeldelser av kolleger i pressen, men faktisk ble den også vinner av åpen klasse i årets Bragepris.
I juryens uttalelse heter det blant annet: «Er det egentlig noen vits i å bytte ut dieselbilen med en stor Tesla? Bør folk slutte å spise kjøtt? Hvilke klær er det ansvarlig å kjøpe? Slike spørsmål skaper ikke bare en bevissthet, men ansvarliggjør også. Nyttigere blir det ikke, i en tid der temperaturen på kloden stiger i takt med havet, og der vi har begynt å se konturene av konsekvensene».
Horne selv forsøker å vise vei til hvordan kunnskapen i boken kan utnyttes. Han skriver at han tar mål av seg til å begrense sine personlige utslipp fra 9,3 tonn CO₂-ekvivalenter (estimerte tall for 2019) til 7 tonn. Ved hjelp av alle fakta i boken kan du lett estimere hva du må bytte ut eller redusere av det ene eller andre for å nå et utslippsnivå du kan leve med.
Nyttig og inspirerende
Naivt, vil noen si. Tja? Kanskje. I så fall må vi ikke glemme at naiviteten ofte er en god følgesvenn når vi skal ut på nye tokt. Jeg anser boken som både nyttig og inspirerende. Og ikke minst pedagogisk underholdende for alle som har interesse for klimaet.
Den er også en fantastisk kilde til heftige diskusjoner med «klimafornekter-onkelen» som finnes i de fleste familier.'
Kommentaren ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 11/2020.
Kunstig intelligens gir smartere bruk av tang og tare
