I fattige Liberia, som i årevis var rammet av borgerkrig, kom den 28 år gamle ingeniøren fra Tønsberg i fjor høst.
– Her jobbet jeg som logistiker og hadde ansvaret for alt teknisk i prosjektet til Leger Uten Grenser, barnesykehuset Island hospital. I tillegg jobbet jeg ved det statlige sykehuset, Redemption hospital, sier Ness, som kom hjem igjen til Norge i juli.
Da hadde hun bak seg mange måneder med hard jobbing, masse inntrykk og mye ansvar.
Les også: Norge mangler Ingeniører uten grenser
Konstruksjon og rehabilitering
– Det var en stor utfordring. Jeg hadde blant annet ansvar for konstruksjon og rehabilitering av både kontorbygg og sykehuset vårt i Liberia, alt av vedlikehold og vann og sanitet. Jeg måtte for eksempel passe på at sykehuset til enhver tid hadde vann, sier Ness.
Hun hadde også ansvaret for forsyningen av elektrisitet til sykehuset, transportplanlegging og sikkerhetsimplementering i prosjektet.
Respektvansker
Men den største utfordringen elektroingeniøren ble utsatt for, var å ha ansvaret for 82 lokale ansatte ved sykehuset i Liberia.
– Jeg hadde aldri hatt personalansvar tidligere, og egenskapene mine ble virkelig satt på prøve. De fleste av de 82 var menn, og det var vanskelig å få respekt i starten. Men etter at jeg innkalte til et allmøte bedret situasjonen seg betraktelig, forteller Ness.
Les også: Ingeniører vil starte bistand
Manglet reservedeler
Seks av ukene på oppdrag for Leger Uten Grenser, hadde hun på jordskjelvrammede Haiti.
– Jordskjelvet i januar hadde gjort voldsomme skader. Blant annet var det meste av røntgenutstyret ved sykehusene ødelagt. Jeg feilsøkte på utstyret, men problemet var at det ikke fantes reservedeler å oppdrive lokalt. Disse måtte bestilles, og bare noen av delene kom i løpet av de seks ukene jeg jobbet der. Det var en veldig frustrerende situasjon, sier Ness.
– Gir meg mye
Hun hadde permisjon fra stillingen sin som medisinsk teknisk ingeniør ved Rikshospitalet Oslo universitetssykehus mens hun jobbet for Leger Uten Grenser.
– Jeg har lyst til å reise ut igjen etter en tid hjemme i Norge. Det gir meg veldig mye å kunne bruke kompetansen min til å hjelpe mennesker i nød. Det er mange ingeniører som uten tvil kan bidra for Leger Uten Grenser, avslutter Stine Ness.
