I STARTGROPA: En norsk avdeling av ingeniører uten grenser ligger i startgropa. Johannes Fjose Berg, til venstre, Anders-Johan Almås og Emanuel Rygg er noen av initiativtakerne. (Bilde: Joachim Seehusen)

Ingeniører vil starte bistand

  • Karriere

Her er ingeniører uten grenser representert

Fullverdige medlemmer:

  • Belgia
  • Canada
  • Danmark
  • Egypt
  • Hellas
  • India
  • Kamerun
  • Kosovo
  • Makedonia
  • Mexico
  • Nepal
  • Palestina
  • Portugal
  • Rwanda
  • Sverige
  • Tyskland
  • USA


Ennå ikke fullverdige medlemmer og land der Ingeniører uten grenser er i startfasen:

  • Argentina
  • Bangladesh
  • Bolivia
  • Brasil
  • Burundi
  • Chile
  • Colombia
  • Finland
  • Ghana
  • Hong Kong
  • Honduras
  • Iran
  • Israel
  • Jordan
  • Kambodsja
  • Kongo
  • Libanon
  • Malawi
  • Nigeria
  • Pakistan
  • Sierra Leone
  • Sri Lanka
  • Sudan
  • Sveits
  • Sør-Afrika
  • Sør Korea
  • Tanzania
  • Uganda
  • Venezuela

I tillegg finnes det avdelinger som ikke er med i EWB-international, blant annet i Storbritannia.

Kilde: EWB-international

I nær 50 forskjellige land har ingeniører som ønsker å bidra med nødhjelp samlet seg i nasjonale "ingeniører uten grenser"- organisasjoner. De bistår med vannforsyning, bygg, infrastruktur og annen kritisk nødhjelp der ingeniørkompetanse er helt sentralt og nødvendig.

Norske ingeniører har til nå ikke hatt noe sted å henvende seg om de ønsker å bidra. Det er nå i ferd med å endres.

Les også: Norge mangler Ingeniører uten grenser

I mars i år skrev Teknisk Ukeblad om Susanne Hyllestad som hele fem ganger har jobbet for leger uten grenser. Hun uttalte da at hun håpet det kunne bli en norsk avdeling av ingeniører uten grenser.

– Jeg tror det er et behov, og når jeg snakker med folk, er det flere som ser en mulighet de ikke hadde tenkt på. I vårt overflodssamfunn er det mange som går og grunner på om de kan gjøre noe, sier hun.





Nettforum

Den artikkelen førte til at nettforumet iugnett.ning.com ble opprettet, en prosjektside for ingeniører uten grenser. Den har nå et 40-talls medlemmer som fører en aktiv debatt. Uavhengig av nettforumet har de tre opprettet kontakt med ytterligere et 40-talls ingeniører som er interessert i å bidra til en norsk IUG.

Også NITO har engasjert seg, og arbeidet begynner nå så smått å ta form. Det har vært mye aktivitet på sosiale medier, og en uformell prosjektgruppe er på plass.

– Engasjementet er nå stort, og når vi også har NITO med på laget går det lettere, sier Anders-Johan Almås. Han er en av initiativtakerne. Til daglig deler han sin tid mellom doktorgradsstudier ved NTNU, SINTEF Byggforsk og Multiconsult.

– Vi håper å kunne arrangere et stiftelsesmøte ved årsskiftet, nå kartlegger vi interessen og behovene, forteller Emanuel Rygg, systemingeniør fra Høgskolen i Buskerud.





Partnere

Sammen med Johannes Fjose Berg fra NITO kartlegger de nå både behov og interessen blant norske organisasjoner, ingeniører og bedrifter. Onsdag 6. oktober vil de kalle inn til et møte der alle som er interessert kan delta. NITO låner ut sine lokaler. Målet er å få valgt et interimstyre.

De tre har en lang liste med bedrifter og organisasjoner de ønsker å snakke med, og invitere til møtet.

– Flere organisasjoner og foreninger har vist interesse og engasjement. Vi ser blant annet for oss at Norsk Folkehjelp, leger uten grenser og Bellona i tillegg til flere andre kan bli en viktige aktører for vårt arbeid fremover, sier Fjose Berg. Ingeniørpool

Fjose Berg og Rygg har besøkt IUG i Danmark og de tre initiativtakerne ser for seg at det kan være en god modell for Norge.

– IUG Danmark har en database med ingeniører som er i stand til å reise på kort varsel. Ved å gjøre det på den måten kan vi bidra til den ingeniørkompetansen det er stort behov for, uten å måtte dra i gang en tung organisasjon fra bunnen av og vi kommer heller ikke i noen konkurransesituasjon med de etablerte hjelpeorganisasjonene, sier Almås.

– Vi hører jo hele tiden at det er stort behov for ingeniører, og nå kan vi også få frem at det går an å bidra til nødhjelp uten å være lege, sier Rygg.

I Danmark får IUG forespørsler fra andre om de kan bidra med teknisk fagpersonell. Ved hjelp av denne databasen ble det blant annet sendt en dansk ingeniør til Haiti etter vulkanutbruddet der for å hjelpe til med vannforsyningen.





Todelt

Foreløpig ser de tre for seg at en norsk IUG kan satse på to felt: Humanitære katastrofer og naturmiljøkatastrofe

Ved NTNU i Trondheim er det også startet en studentgruppe av IUG. Den håper de tre å få integrert i et IUG Norge.

– Selv om studenter ikke har erfaring nok til å kunne reise ut å jobbe så kan de bidra på andre måter. Det er flere eksempler på at kompliserte problemstillinger er løst gjennom masteroppgaver, sier Almås.

De tre oppfordrer alle som er interessert til å melde seg, både privatpersoner og bedrifter som ønsker å bidra. En e-postadresse er opprettet for dem som ønsker å melde seg: iugnorge@gmail.com.