Pride 2021

Alexander kan telle på to hender hvor mange skeive realister og teknologer han har møtt

– Jeg skulle gjerne sett flere homofile i hvit labfrakk, sier førsteamanuensis i organisk kjemi ved UiO, Alexander H. Sandtorv. Slik mener han du ta mer plass som skeiv realist eller teknolog.

Førsteamanuensis i organisk kjemi Alexander H. Sandtorv ved UiO kan telle på to hender de gangene han har møtt skeive fagkollegaer i Norge og i utlandet. Han håper skeive realister og teknologer kan begynne å ta mer plass, og har flere forslag til hvordan det kan gjøres. Her fotografert for Morgenbladet i 2020.
Førsteamanuensis i organisk kjemi Alexander H. Sandtorv ved UiO kan telle på to hender de gangene han har møtt skeive fagkollegaer i Norge og i utlandet. Han håper skeive realister og teknologer kan begynne å ta mer plass, og har flere forslag til hvordan det kan gjøres. Her fotografert for Morgenbladet i 2020. (Sofie Amalie Klougart)

– Jeg skulle gjerne sett flere homofile i hvit labfrakk, sier førsteamanuensis i organisk kjemi ved UiO, Alexander H. Sandtorv. Slik mener han du ta mer plass som skeiv realist eller teknolog.

– Jeg gikk noen runder med meg selv hvorvidt dette var noe jeg skulle pirke i. Det er et tema som jeg er redd mange realister vil føle er irrelevant, fordi vi typisk er opptatt av objektivitet og nøytralitet. Vi finner våre data i yrket vårt uavhengig av hvem vi velger å tilbringe livet med.

Så valgte førsteamanuensis i organisk kjemi Alexander H. Sandtorv likevel å gjøre det. Denne uken skrev han for første gang om hvordan det er å være realist og homofil.

Ikke det at han ikke har snakket om legningen sin før. I 2019 stod han fram som homofil og fortalte om dyrekjøpte erfaringer og vonde år med mobbing i ungdomstiden i NRK-podkasten Usagt. Men aldri om jobben og det at han er skeiv.

I sin faste spalte, «Realistens guide» i Morgenbladet, skriver Sandtorv denne uken om hvordan det er å gå på jobb på Universitetet i Oslo og se ut som alle andre, hvit mann, i hvit labfrakk, men likevel føle seg helt annerledes.

Utdrag fra Realistens guide:  

La meg være helt tydelig: Det var ingen som behandlet meg dårlig, og jeg var velkommen som den jeg var. Likevel savnet jeg noe. Mellom linjene var det et tydelig budskap: Realister er heterofile. Det var en historie som vi kjenner igjen fra mye av akademia. De fleste av professorene, rollemodellene, var heterofile, elde menn, med sine koner og barn. Og jeg er allerede hvit mann, så du skulle trodd jeg følte meg helt hjemme i det gode selskap. Men det gjorde jeg ikke.

Alexander H. Sandtorv, førsteamanuensis i organisk kjemi, UiO
Les også

En sjelden blomst

Når man søker på ordet homofil i tu.nos artikkelarkiv får man under ti treff. Den ene artikkelen handler om matematiker Alan Turing, som var en av ytterst få som var åpen om sin homofile legning på 1940 og 50-tallet. Hvis du søker på ordet lesbisk, er ordet nevnt i to artikler. Vi har det hele tatt skrevet svært lite om hvordan det er å være skeiv realist eller teknolog.

Selv har 34-åringen møtt ytterst få skeive fagkollegaer i løpet av studietiden og så langt i karrieren.

– Jeg har vært postdoc i USA, England og Sveits, jeg har vært ganske mye rundt, men jeg kan telle på en eller to hender alle skeive realister og teknologer jeg har møtt. Og de har vært studenter alle sammen. Det har skapt et visst savn. Det å se for seg å være i yrket over tid og tenke; er det virkelig plass til meg her? Er et av kriteriene at du må ha kone og barn?

Fraværet av skeive fagkolleger er årsaken til at Sandtorv for første gang tok opp temaet denne uken. Eller ikke-temaet, som Sandtorv opplever det.

Føler et ansvar

– Det er ikke færre skeive blant realister eller teknologer enn ellers i samfunnet. Men vi holder det for oss selv, antakelig fordi det ikke er relevant på jobb. Det føles på en måte uprofesjonelt å snakke om det, og det må vi bryte litt ut av, mener jeg.

Etter at 34-åringen ble førsteamanuensis i 2018 har han drevet mye med forskningsformidling. Han har skrevet ni bøker, i all hovedsak fagbøker om kjemi for både barn og voksne. I tillegg til spalten i Morgenbladet har han en fast podkast, Tingenes tilstand, sammen med Kristopher Schau, hvor han snakker om varer fra butikken og andre ting vi omgir oss med og forteller om kjemien bak. Han hentes også inn som vitenskapsekspert i ulike medier.

Etter at han ble førsteamanuensis og en av de på toppen, som han beskriver det, har han kjent på at han har både har mulighet til og et ansvar for å gi homofile realister et ansikt. At tidspunktet ble nå midt i Pride-perioden var ikke tilfeldig.

– Dette betyr ganske mye for meg, mangfold og synlighet er viktig. Gjennom karrieren har jeg savnet andre som er skeive, å kjenne meg igjen og føle at jeg har en plass. Jeg vil vise fram at det finnes skeive realister og håper vi kan bli litt mer modige og bli mer synlige overfor hverandre og de som er rundt oss.

Etter at innlegget ble publisert har han kun fått positive reaksjoner. Helt overveldende, beskriver han responsen. Men det er fortsatt en liten stemme i Sandtorv som sier at å flagge seksualiteten sin på den måten, det er irrelevant og uprofesjonelt.

– Dette betyr ikke at jeg ikke skal gjøre jobben min. Det skal ikke bli noen Pride-parade. Men jeg skjuler ikke overfor studenter og kollegaer at jeg er homo.

Les også

Homo-vitser

Hvor viktig er Pride for deg?

Pride er kjempeviktig. Som homofil blir jeg ofte fortalt at Pride er ferdig. Litt som med kvinner, som blir fortalt at feminisme og likestilling er noe vi er ferdig med, fordi vi er blitt likestilt. Jeg får høre at nå er Jan Thomas på TV og vi har Pride-flagg i kommunen, og da er alt fint. Men vi er ikke i mål.

(..) heterofile kollegaer sitter jo og snakker om ungene sine hele tiden. Jeg ønsker at vi skal være litt flinkere og ta mer plass. Det er lov å ha et hjemmeliv selv om man er skeiv

Denne uken offentliggjorde Bufdir en rapport som slår fast at transpersoner i Norge opplever langt dårligere levekår enn andre, både når det gjelder arbeidsevne, psykisk helse, selvmord, ensomhet og tilfredshet med livet.

Trans er en del av det å være skeiv. Jeg har også selv opplevd diskriminering i livet på grunn av legningen min, dog utenfor studie- og jobbsfæren. Vi har ikke kommet så langt at vi på noen måte er ferdige.

– Har du hatt negative opplevelser i forbindelse med studier eller jobb som følge av at du er homofil?

Ikke i form av direkte konfrontasjoner, men jeg har opplevd litt nedsettende og ikke-opplyste kommentarer om homofile. Hvor det å være homo er punchline til en vits. Det tror jeg oppriktig ikke er ment som diskriminering, det handler mer om å være mindre sensitiv for andre inntrykk og uttrykk. Og så tror jeg akademia spesielt er preget av å være en gammel bedrift med høy gjennomsnittsalder, hvor nyere sosial utvikling ikke alltid når helt opp.

– Du skriver om dine erfaringer som realist. Hvordan opplever du situasjonen for teknologer, er det noen forskjell?

– Jeg tror skeive teknologer i all hovedsak er slik som jeg var før, litt tilbakeholdne og som holder legningen og familielivet for seg selv. Og det er helt lov. Det er ingen krav eller forventninger til at man skal måtte flagge seg selv.

– Men jeg tror det er et element av skam der også, at man føler at det å snakke om seg selv og personlivet sitt er noe man ikke skal gjøre. Men heterofile kollegaer sitter jo og snakker om ungene sine hele tiden. Jeg ønsker at vi skal være litt flinkere og ta mer plass. Det er lov å ha et hjemmeliv selv om man er skeiv.

Kjemikerens råd til skeive realister og teknologer

Kjemikeren har konkrete forslag til hvordan skeive realister og teknologer kan bli mer synlige på arbeidsplassen, både personlig og offisielt.

– Personlig handler det enkelt og greit om å dele at man er skeiv med kollegaer på arenaer der det føles naturlig. Lunsj, fredagspils, sommeravslutninger, hvor som helst. Det trenger ikke være en stor greie, men det handler om å ta like mye plass som sine heterofile kollegaer som gjerne deler av sine hjemmeliv.

I motsetning til bedrifter som bytter logo til regnbuefarger i Pride-perioden og ikke gjør noe for skeive resten av året, har Sandtorv stor sans for institusjoner og bedrifter som gjør tiltak for skeive på arbeidsplassen året rundt.

– Det er en del bedrifter som er flinke til å vise fram skeive ansatte som synes det er ok å stå fram, for eksempel på egne nettsider. De kan for eksempel opprette en skeiv gruppe eller allianse på jobb. Det er ofte ikke mer enn det som skal til, det at man vet at det er en tilstedeværelse og at man er velkommen. Så er det opp til den enkelte om man vil tilknytte seg eller ikke.

På større og mer profesjonelle arenaer foreslår Sandtorv at skeive ansatte sammen med organisasjonen jobber for å være mer synlig, for eksempel under Pride og på andre arrangementer.

– Det å ta plass som skeiv handler veldig sjeldent om å ha en stor Pride-parade på jobb hver dag. Det handler om å våge å ta ordet, på samme måte som heterofile gjør naturlig helt av seg selv hele tiden.

Les også

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå