– Produksjonskjeden for 3D begynner å falle på plass.
Det sier Telenors 3D-ekspert, teknologisjef Torkel Thoresen på bransjesamlingen Digitalforum.
Både de som skal standardisere formatene og de som skal konstruere og bygge utstyret er kommet svært langt. Men det kreves investeringer.
– Man må ha to av det meste – fra kameraer til signalføringer, bildemiksere og monitorer i studio. Slikt er ikke billig. Heldigvis er en gunstig bieffekt av slike investeringer at slike nye produksjonskjeder også kan brukes til HD, sier han.
Les også: Ikke 3D fra NRK
3D-bølgen ruller over flatskjermen
3D-ballen ruller
I England har Sony allerede levert den første 3D-bussen til BSkyB. De har vært veldig tidlig ute med prøvesendinger siden januar, stort sett til puber.
I oktober åpnet de 3D-kanal til alle i Storbritannia. I USA samarbeider Discovery Channel med Sony og Imax om en 3D-kanal som skal starte neste år. Discovery har dessuten skaffet seg lisens for kanalen i Storbritannia.
– Også ellers er det stor aktivitet i mange europeiske land på prøvesendinger. Telenor Broadcast har allerede sendt 3D som prøvesendinger slik at alle med 3D-klar TV har kunnet se dem, sier Thoresen.
Standardisering må til
Men på mange måter er innføringen av 3D lik den man hadde for noen år siden med HD. Få programmer er laget i formatet, og standardiseringen må på plass.
Og kanskje skal pornoindustrien avgjøre også dette formatslaget?
Inntil videre er det DVB (Digital Video Broadcast) som først og fremst arbeider med å standardisere sendeformatet på 3D-sendinger.
To formater er i fokus, forteller Thoresen:
- Frame compatible mode: Deler bildet i to og bruker hver halvdel til en sammenpresset versjon av høyre og venstre bilde. Problemet er at dette reduserer oppløsningen i et HD-bilde til det halve.
- Service compatible mode: Regnes som kanskje mest interessant. Her sendes bildet i full HD-oppløsning. Så sendes ekstrainformasjon for å lage 3D som tilleggsinformasjon til hvert av bildene. Bitraten øker litt i forhold til HD, men bildet kan sees av alle TV-er som kan vise HD selv om de ikke er 3D-klare, men da som et vanlig HDTV bilde.
– Vi i Telenor Broadcast tror ikke på 3D-sendinger som gjør at seerne forsaker halvparten av den oppløsningen de er blitt vant til med HD, sier Thoresen.
Uten brikker
Sendeformater er imidlertid ikke nok for å realisere 3D.
Det trengs også en god del arbeid på andre deler av produksjonskjeden, og det er det amerikanske SMPTE 3D Task Force som jobber med.
De ser på standarder for selve produksjonen av signalene og hvordan de skal leveres til de ulike formatene – enten det er til kino, Blu-ray, mobiltelefoner, TV-er eller andre visningsmedier.
– Det snakkes også om brilleløs 3D-TV, såkalt autostereoskopisk 3D. Interessen er upåklagelig, men problemet er at man trenger en teknikk som styrer lyset fra hvert bilde til øynene som bare sitter rundt 6,5 cm fra hverandre, sier Thoresen.
Det er mulig å la et kamera følge øynene og justere bildet kontinuerlig i forhold til hvor de befinner seg. Det finnes til og med teknikk som kan gjøre dette for to personer, forteller han.
– Men dette er komplisert, og slike skjermer har en annen stor ulempe: De er dårlige til å vise 2D – og det kommer selvfølgelig til å være viktig, sier Thoresen.
Les mer her: 3D uten briller
