I fjor fikk Enova 1,98 milliarder kroner som skulle gå til ulike hydrogenprosjekter i rederinæringen. I alt fikk ti skip tilsagn om støtte fra Enova for å gå over til hydrogen og ammoniakk som drivstoff.
Men så langt har ikke støtten ført til en eneste investeringsbeslutning, opplyste Norwegian Hydrogen-direktør Jens Berge på en debatt i Arendal tirsdag.
For stor risiko
Årsaken er at bevilgningene ikke er store nok, sier han til NTB. For selv om Enova dekker halvparten av merkostnadene for ombyggingen av skipene, blir regningen likevel for stor.
.png)
– Hvis staten hadde tatt en større del av merkostnaden, ville flere redere vært villige til å betale ekstra for en båt, sier han.
Tidligere i sommer sendte rederiene ut en advarsel om at risikoen var for stor til at de tør å ta investeringsbeslutningene.
Det har igjen ført til at fem selskaper som også har fått støtte fra Enova for å etablere produksjon og distribusjon av hydrogen til de samme skipene, har satt sine etableringer på vent.
Politiet: Ikke mulig å slukke brannen i vindpark
Aasland: – Synd
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier til NTB at det er synd at dette skjer.
– Vi burde absolutt hatt opp disse prosjektene, sier han, men medgir at han ikke kjenner alle detaljene i saken.
– Men jeg mener absolutt at hvis virkemidlene går til prosjekter, og man legger til rette for det, så må man jo også forvente at de private aktørene er med på å realisere prosjektene, sier han.
Aasland kan imidlertid ikke love mer støtte for å redusere risikoen.
Norge med i EUs hydrogenbank
I Arendal kunngjorde han derimot at Norge skal bli med i den såkalte hydrogenbanken som EU har opprettet.
Det betyr at heretter kan norske aktører konkurrere om 800 millioner euro i støtte til hydrogenprosjekter.
Bransjen etterspør i tillegg sterkt såkalte differansekontrakter. Slike kontrakter innebærer at staten subsidierer prisforskjellen mellom fossilt drivstoff og hydrogen. Sistnevnte er i dag opptil fire ganger dyrere enn bensin og diesel. Subsidiene vil trappes ned etter hvert som prisen på hydrogen og fossilt drivstoff jevnes ut.
Også Stortinget har bedt regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.
Kappløp
Hydrogen er blant de store temaene både i Arendal denne uka, i Norge, EU og globalt. I USA satses det flere titalls milliarder dollar på å utvikle nye løsninger, og EU har meldt seg på i kappløpet.
Fram mot 2050 vil hydrogen utgjøre en stadig viktigere andel av energimiksen. Det gjelder særlig grønt hydrogen, som har null klimautslipp.
Men mye må på plass, både når det gjelder lovverk, rammebetingelser, marked og teknologi, ble det påpekt på et møte mellom bransjen og representanter for europeiske og norske myndigheter under Arendalsuka.
– Norge har fantastiske muligheter. Men vi er ikke raske nok. Men det gjelder for så vidt hele verden, erkjente næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) på møtet.
Kom ikke i mål
Rederiet Thor Dahl Bulk AS var blant mottakerne av millionstøtten til å bygge et hydrogendrevet skip. Administrerende direktør Henning Torp sier til TU at de ikke kom i mål med kontrakter for befraktning innen Enovas ettårsfrist.
– Vi er klare til å bestille, men forhandler fortsatt kontrakt med mulige kunder som er villige til å betale mer for grønn transport, sier Torp til TU.
Rederiet søkte Enova om utsatt frist for de 97 millioner kroner de fikk bevilget.
– Vi fikk ett års utsettelse, men tror vi skal klare å lande avtaler med kunder slik at vi kan sette skipet i bestilling i løpet av høsten, sier Torp.
Administrerende direktør Willie Wagen ved katapultsenteret Sustainable Energy på Stord mener Enova-pengene ville kommet bedre til nytte ved å støtte pilotering og skalering av ny teknologi.
– Enova-bevilgningene er satt inn for sent i løpet. Teknologien er ikke klar eller markedet modent. Vi har et stort antall prosjekter som kunne hatt god bruk for pengene, sier Wagen til TU.
Trengs på andre områder
.jpg)
Sustainable Energy har laget en rapport som er overlevert Nærings- og fiskeridepartementet. Der påpekes det at to milliarder kroner til katapultsentre utløser tilsvarende fra industrien, de som utvikler teknologien.
– Vi er strikken i midten slik at industrien kan teste ut ny teknolog og få den tekniske trygghet som kan ta produktene videre og skalere opp og ut i markedet, sier Wagen.
Synnøve Seglem, som er president i Rederiforbundet og administrerende direktør i Knutsen OAS, mener de ubrukte Enova-midlene er et tegn på at bevilgningene ikke treffer riktig.
– Det er kanskje mer behov for risikoavlastning på andre områder. Det kan være at Enova-gulroten trengs på andre områder, sier Seglem til TU.
Hun tror det kan være behov for å sette seg ned – både næringene og Enova – og se hvor barrierene er.
– Svarene vil nok variere ut fra hvilket ståsted man har. Til syvende og sist er det bunnlinjen som teller, sier hun.
Flere norske bedrifter peker på EU som viktigste pådriver for grønt skifte
