Rambøll skryter Sykehusbygg opp i skyene: – På tide at de får mer ansvar

Det sier divisjonsleder Bjørn Terje Pettersen, som leder Rambølls sykehusvirksomhet i Norge.

Pettersen sier at innenfor de rammene Sykehusbygg er gitt, er han imponert, og han mener organisasjonen tåler sammenligning med det som er av offentlige institusjoner innen bygg i Norge, som Forsvarsbygg og Statsbygg.

Foretaket ble opprettet høsten 2014. I motsetning til Statsbygg og Forsvarsbygg eier Sykehusbygg ingen bygg og har heller ikke ansvar for drift og vedlikehold. Det har også vært en utfordring at bruken av Sykehusbygg i byggeprosjekter varierer sterkt mellom helseforetakene.

Prefabrikkerte løsninger

– De bør kanskje ikke få et rent driftsansvar, men å styrke utbyggerfunksjonen tror jeg kan være rett vei å gå, sier Pettersen, som peker på at enkelte helseforetak har egne utbyggingsavdelinger som i noen tilfeller kan fremstå som direkte konkurrenter til Sykehusbygg.

Rambøll og Pettersen ser for seg en teknisk utvikling der prefabrikkerte elementer blir brukt i økende grad. Allerede i dag kan operasjonsstuer leveres med stor grad av prefabrikasjon. Det er brukt mye prefab i de nye sykehusene, spesielt i Kirkenes, men også i Tønsberg.

– Ja, det vil åpne for mer «plug-and-play» der alt er ferdig testet på fabrikk. Det kommer nok ikke i samme omfang som for Kirkenes, men at det vil vokse, er jeg ikke i tvil om. Sykehusbygg har jo et mandat for standardisering, her er det muligheter.

Terje Bygland Nikolaisen, administrerende direktør i Sykehusbygg, ønsker ikke å gi noen kommentarer til forslaget om endringer.

– Eventuelle justeringer og behov for endringer i Sykehusbygg HF sitt mandat og ansvarsområder diskuterer vi med eierne, skriver Nikolaisen i en e-post.

Heller hjemmepasienter enn korridorpasienter

Erfaringene med korridorpasienter i helt nye sykehus indikerer at de er bygget for små. Pettersen åpner for at sykehusene kanskje er store nok – problemet kan være et annet.

– Vi har sett en tendens til at kommunetjenesten ikke har kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter. Disse spiser derfor opp kapasiteten på sykehusene. I sykehusene våre legges det opp både til standardiserte pakkeforløp for enkelte diagnoser samtidig som det er et mål å få antallet liggedøgn ned. Da må kommunene ha kapasitet til å ta imot disse pasientene.

Pettersen peker på at det allerede skjer kreftbehandling hjemme og at dette ivaretas av hjemmetjenesten i kommunene. Han venter at den utviklingen vil fortsette. Det pågår en rivende teknisk utvikling.

– Nytenking er nok påkrevd, og at forvaltningsnivåene i kommunene og på sykehusene ses mer i sammenheng.

Flytt legene – ikke pasientene

For sykehusbyggene ser Rambøll at både dagens situasjon og trenden fremover er forholdsvis lik i de skandinaviske landene. En vanlig arkitektur i dag er å bygge sykehus med en sentral enhet som har utstikkere. Det gjøres på Universitetssykehuset i Stavanger, og det ble gjort på Sykehuset Østfold på Kalnes. St. Olavs hospital ble derimot ført opp etter en sentermodell med flere separate bygg.

Pettersen peker på Hillerød Hospital i Danmark som kanskje den mest nytenkende løsningen så langt. Bygget er formet som en firkløver, der bygningen buer seg rundt kanten mens det blir park og hager i senteret. Det nye sykehuset er nå i byggefase, ferdig blir det 118.000 kvadratmeter med 570 enerom.

På nettsidene til Regionhovedstaden heter det at sykehuset skal tilby pasienter, pårørende og medarbeidere rammer som setter nye standarder innen både behandling, utdannelse og forskning.

Så er det nok en modell som kan bidra til å dempe hissige lokaliseringsdebatter.

– Nye Helgelandssykehuset har valgt et konsept med tre bygg, i Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana. Legene blir ansatt på sykehuset og må regne med å behandle pasienter på alle tre enhetene.

Pettersen peker også på forskjellene mellom store sentrale sykehus og små lokalsykehus, og han mener disse forskjellene i større grad bør åpne for mer tilpassete driftsformer og konseptvalg enn i dag.

Hvor gammelt er for gammelt?

Akkurat nå er den hardeste sykehusdebatten om Oslo universitetssykehus skal bevares og fortsette på Ullevål eller om det blir nytt sykehus på Gaustad, samlokalisert med Rikshospitalet. For forkjemperne for å bevare Ullevål er det mer enn tomten som er attraktiv, og mange av byggene står også på vernelister.

Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å bygge et godt og moderne sykehus på Ullevål, uten å rive det eksisterende?

– Det er jo gammelt, problemene strekker seg ut over dårlig vedlikehold. På et eller annet tidspunkt kommer du til et stadium der du må si stopp og heller bygge nytt. Det er nok kommet så langt at vi får noe bedre på Aker og Gaustad, sier Pettersen.