Ga «omsorgsrolle» til bygg – arkitekten vant prestisjepris på tre millioner kroner

Hvordan ville du designe og planlegge nye sykehus for å radikalt forbedre pasientopplevelser, kliniske resultater, personalets velvære og integrasjon med bredere helse- og sosialomsorg?

Det var oppgaven for siste utdeling av The Wolfson Economics Prize, verdens nest største økonomipris, kun slått av Nobelprisen i økonomi (se faktaboks).

Det kom inn mer enn 250 bidrag fra 15 land. Forslagene kom fra både arkitekter, helsepersonell og offentlige institusjoner. Fem av disse endte i finalen. I november i fjor gikk prisen til det britiske design og arkitektkontoret Ab Rogers Design for konseptet «Living Systems», et sykehuskonsept over 12 etasjer med 200 sengeplasser.

Selve sykehusbygget blir karakterisert som «the third carer», den tredje omsorgspersonen. Den første omsorgsrollen har helsepersonellet, først og fremst sykepleiere og leger, den andre omsorgsrollen har familie, nære venner og kolleger, deretter følger bygget.

Gitt at det er sykehus under planlegging og bygging flere steder i landet med en samlet estimert kostnad på 100 milliarder kroner kan det være verdt å kaste et blikk på det britiske konseptet.

Modulært og prefabrikkert

I vinnerforslaget til Ab Rogers sier arkitekten at fremtidens sykehus er prefabrikkert, modulært og tilpasningsdyktig. Det skal være grunnleggende fleksibelt og skreddersydd for stadig endrete behov hos brukerne. Sykehuset bygges med prefabrikkerte moduler som skal kunne boltes sammen. Dette, sammen med effektivt design, vil heve investeringskostnadene, men gi lavere livsløpskostnader, hevder Ab Rogers.

Arkitektkontoret har brukt byggeksperter fra det britiske National Health Service som konsulenter, i tillegg til flere andre, og hevder de kan føre opp sykehuset for 10.000 £ per kvadratmeter, 122.000 kroner med kurs fra midten av februar. Til sammenligning har begge de pågående prosjektene for nye sykehus i Drammen og Stavanger kostnadsrammer under 90.000 kroner, men det er meldt om overskridelser i en rekke medier.

Integrert i lokalmiljøet

Rogers hevder at om bygget er utformet optimalt vil det, i motsetning til å være en passiv scene for medisinsk behandling, bli en aktiv del av helingsprosessen til pasientene. For å lykkes med dette må også leger, sykepleiere og andre ansatte gis arbeidsforhold som gjør at de trives i sykehuset.

For å oppnå dette er bygget designet for å være tett integrert i lokalmiljøet, Rogers vil ikke ha sykehuset langt unna folk – som Sykehuset i Østfold, på Kalnes, er et eksempel på. Tårnet føres opp som en sirkel som fungerer som en lyssjakt og slipper dagslys inn også i kjernen. Bygget skal føres opp med terrakotta, glass, stål og massivtre.

Spesielt i områder åpne for publikum skal det være mye massivtre og tekstiler. Plast og det arkitektene kaller våte materialer bør unngås. Der det er behov skal det benyttes keramiske fliser med antibakterielle sjikt, ull, samt kobberlegeringer som skal kunne drepe uønskete mikrober.

Sykehuset skal få en rekke heiser som sikrer at sengeliggende pasienter ikke trilles inn i heiser som også blir brukt av besøkende, eller pasienter som skal til poliklinisk behandling.

Over grunnplanet skal det plasseres en mesanin som skal huse apotek både for publikum og sykehuset. Der skal det også være synlige laboratorier, forskning og undervisningslokaler. Ifølge Rogers skal dette bidra til å demystifisere forskning og gjøre folk mer fortrolige med medisinske fremskritt.

Hele dokumentet er 102 sider, du kan lese det her. I tillegg til tanken om at sykehusbygget må være utformet slik at det bidrar til heling og pleie er Ab Rogers også opptatt av at det må integreres i et lokalmiljø – der lokale bedrifter leverer til sykehuset, og befolkningen også bruker de åpne delene av sykehuset.

Så vidt Teknisk Ukeblad kjenner til er det ingen sykehus i Norge som er tegnet og prosjektert med slike vyer. Internasjonalt later det til at det er en trend i retning av å tillegge byggene større vekt.