arbeidsliv
– Opptil 25.000 arbeidsplasser kan gå tapt i byggenæringen grunnet covid-19
Topplederen i Afry er en av flere som roper varsko om fremtiden for byggenæringen. Lavere aktivitet i kommunene er en av årsakene.
– Hvis prognosene slår an kan konsekvensene bli en reduksjon i sysselsettingen på totalt mellom 16.000 til 25.000 i arbeidsplasser de neste 18 månedene.
Det sier administrerende direktør i ingeniør- og rådgivningsselskapet Afry og Advansia, Christopher Klepsland.
Han sikter til analyser fra Prognosesenteret som ble utarbeidet i slutten av andre kvartal, som beskriver en forventning om et fall på 17 prosent i produksjonen av nybygg i andre og tredje kvartal 2020. Dette gjelder både bolig og næringsbygg.
Klepsland er også styremedlem i RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening), og frykter sammen med resten av bygge- og anleggsbransjen at covid-19-pandemien vil få dramatiske konsekvenser.
Planer om oppsigelser i hele byggebransjen
Byggenæringens landsforenings (BNL) er en paraplyorganisasjon for 15 bransjer innen byggenæringen. Deres medlemsbedrifter sysselsetter mer enn 70.000 ansatte.
NHO, som BNL er en del av, har nylig gjort en medlemsundersøkelse der det kommer frem at 11 prosent av BNL-bedriftene rapporterer om planer for oppsigelser som konsekvens av pandemien. Hos de ulike organisasjoner tilknyttet BNL er tallene noe høyere:
- Boligprodusentene, som har rundt 800 medlemmer og står for over halvparten av boligbyggingen i landet, melder om 18 prosent planer for oppsigelser.
- Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), som har rundt 250 medlemsbedrifter med tilsammen 25.000 ansatte, melder om 15 prosent oppsigelser.
- Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi (VKE), som har 225 medlemmer over 3.000 ansatte, melder om 19 prosent.
-
Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes landsforbund (VBL), med sine 183 medlemsbedrifter, melder om planer for 17 prosent oppsigelser.
Forventer 40 prosent færre ordre
Klepsland ser i likhet med leder i RIF, som TU Bygg skrev om tidligere i uken, at det er stor usikkerhet i bransjen. Han opplever også at usikkerheten er tiltagende, og at de nå ser et langt mer nyansert bilde enn tidligere.
– Mye av resultatene bransjen viser til bakover er «ok», men mye av dette er som følge av forbruk av den ordrereserven man hadde allerede før covid-19 slo inn, og faktisk at man hurtig klarte å rigge om til hjemmekontor og digital samhandling, sier han.
– Det som er interessant nå er å se fremover, og da på hvor mye ny ordrereserve man skaper og horisonten på denne. Det er her usikkerheten slår ut, legger han til.
– Et viktig element her kan være å betrakte prosjektledervirksomheter, arkitekter og rådgivende ingeniører som «kanarifugler» som varsler om konsekvenser for en hel næring av mye større omfang, sier Klepsland videre.
Usikkerheten i rådgivningsdelen av bygg- og anleggsbransjen bekreftes gjennom tall fra RIFs konjunkturrapport fra april i år. Forventningene til en samlet bransje er en reduksjon i ordrereserven på over 40 prosent, opplyser Klepsland.
Fra NHO-undersøkelsen har BNL et snittall på 33 prosent for hele bransjen på dem som svarer at de opplever lavere etterspørsel eller kanselleringer av ordre.
– Enkelte bransjer som byggevareindustrien og Rørentreprenørene Norge har markant høyere tall, henholdsvis 54 prosent og 50 prosent, forteller Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL.
Av regioner så viser NHO-tallene at det er Oslo, Troms og Finnmark og Svalbard peker seg ut med flest kanselleringer av ordre.
Covid-19 tømmer kommunekassa
Christopher Klepsland forteller at Afry og Advansia har klart seg greit gjennom det første halvåret etter pandemien rammet i mars, og at de hittil har hatt et svært lavt omfang av permitteringer.
– Men det er store variasjoner mellom forretningsområdene som følge av at virksomheten jobber med ulike tjenesteområder og mot ulike segmenter av bygg- og anleggsmarkedet, samt industri og energi, sier han.
Han forteller at de opplever at færre anbud og tilbudsinnbydelser legges ut, og at konkurransen er tøffere og prisene presses.
– Aktivitetsnivået i offentlig sektor har gått ned, særlig på kommunal side på tross av økte bevilgninger. I tillegg stopper en del offentlige prosjekter opp som følge av utfordringer med eierstyring og prosjektmodenhet, sier han.
At det er problemer i offentlig sektor kan Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) også rapportere. I deres har medlemsundersøkelse kommer det frem at fire av ti bedrifter nå opplever at det går tregere for kommunene å få ut prosjekter.
– Det kan i verste konsekvens føre til konkurs og oppsigelser, sier administrerende direktør Kari Sandberg i EBA til Karriere360.
Hun tror årsaken til at prosjekter som er igangsatt eller skal startes opp må stanses eller utsettes er fordi det rett og slett ikke er penger i kommunekassa til å bruke på prosjektene. En av årsakene er da at kommunen har brukt mye penger på smittevern.
Måtte stanse bygging av omsorgsboliger
Karriere360 har tatt kontakt med noen av kommunene i Viken for å høre om hvordan covid-19-pandemien har påvirket budsjettpostene knyttet til byggeprosjekter.
Ås kommune har måttet stanset byggingen av 10 omsorgsboliger nord i kommunen, forteller Edvin Søvik, gruppeleder i Ås Arbeiderparti.
– Omsorgsboligene er budsjettert med 98,7 millioner totalt de neste åra, og de ble tatt ut av budsjett på kommunestyremøte 16. september, opplyser han.
I Rælingen kommune forteller ordfører Ståle Grøtte at de nøkternt har anslått covid-19-utgifter på 50 til 60 prosent mer enn det de har fått kompensert fra regjeringen. I første omgang må de håndtere dette med å spare inn på drift og tjenester.
Kommunen gjorde i våres vedtak på to store byggeprosjekter, en skole og et kombinert helse- og familiehus. Grøtte forteller at de fikk klar beskjed fra regjeringen om ikke å stanse vedtaket, men virker ikke helt trygg på at det vil gå bra.
– Hvis vi ikke får kompensert utgiftene, så kan det legge press på at vi også må spare her, sier han, og legger til at dette ikke bare er knyttet til covid-19, men at budsjettet for 2020 fra staten i utgangspunktet var svært dårlig.
Opplevde at korona-støtten hjalp
Lillestrøm er en kommune som har hatt store kostnader knyttet til covid-19-tiltak. Men ordfører Jørgen Vik forteller at kommunen likevel ikke har hatt byggeprosjekter som har blitt rammet pandemien. De har hverken hatt utsettelser eller kansellerte prosjekter.
– Vi har derimot forsøkt å komme raskt i gang med kommende prosjekter slik at vi kan bidra til å stimulere bransjen, sier han.
Han forteller at korona-støtten til ekstraordinære tiltak innenfor vedlikeholdsetterslep på bygg har ført til større aktivitet enn budsjettert innenfor små og mellomstore tiltak på bygg. Støtten var på 41,7 millioner kroner.