Kan roboten ødelegge jobben min?

Nå må du tenke på rutineoppgavene i hverdagen din, og så skal du hjelpe til med å få en robot til å utføre dem.

Andreas Westh fikk omtrent den beskjeden tidlig på sommeren 2020. Han er kvalitetsingeniør i QA-avdelingen (kvalitetssikring, red.anm.) hos Dansac, som produserer og selger stomiposer i Fredensborg.

– Jeg tok det som en stor mulighet fordi det er de færreste av oss, som sitter i vår avdeling, som er opplært til å sitte og hente Excel-ark. Jeg så det som en sjanse til å frigjøre mye tid til å gjøre det som virkelig er morsomt, sier han.

– Skummelt å se hvor mye verdi jobben din faktisk gir

Han har ingen tidligere erfaring med programvareroboter eller RPA, men det har ikke vært noen hindring. Ved å bruke programvareroboter kan du raskt løse noen rutineoppgaver ved hjelp av programvare, og å finne den typen oppgaver har vært en velkommen mulighet for Andreas Westh til å identifisere hvilke oppgaver han faktisk løser gjennom en arbeidsdag.

– Når jeg åpent ser på hva jeg gjør og spør meg selv hvor mye verdi det gir, kan det være litt skummelt å få se i svart på hvitt hvor stor eller liten del av ens oppgaver på en dag som virkelig gir verdi, sier han om øyeåpningsøvelsen.

Andreas Westh fikk raskt utskilt en oppgave, som nå er programmert i samarbeid med kollega Tonie Brinch. Oppgaven var før å manuelt samle inn data og skrive ut en oversikt en gang om dagen over hvor mange materialer som var blitt klassifisert som for dårlig til å bli inkludert i produksjonen. Den oppgaven tar ti minutter for et menneske, men er nå outsourcet til en robot.

– Ti minutter høres ikke ut som mye, men når du kan bruke ti minutter på å tenke på tallene i stedet for å hente dem, gjør det en stor forskjell, sier Andreas Westh.

Hva kan roboten ødelegge?

Andreas Wesths tilnærming til å få inn programvareroboter som en hjelpende hånd har skjedd uten motstand. Dette er ikke alltid tilfelle.

Prosjekter med programvareroboter støter ofte på store utfordringer. Robotene kan sees på som en trussel som vil føre til færre jobber for mennesker. Og det blir ofte lagt ned mye krefter fra selskaper på å administrere og involvere ansatte i RPA-prosjekter, konkluderte en rapport fra McKinsey tidligere i år.

– Hvis du ikke forstår formålet med robotene, kanskje fordi den ikke har blitt klart formulert av ledelsen, kan du være litt redd for robotene, sa Kromann Reumerts økonomidirektør Tina Sølving til Tech Management.

Når frykten mildnes enten ved å prøve robotene eller gjennom ledelsens kommunikasjon, blir mange ansatte ofte positivt overrasket over hvor mye roboten faktisk kan hjelpe med og hvor mange kjedelige oppgaver som blir tatt av bordet. Men det kan ta litt tid og mye krefter med endringsledelse å komme dit.

Frykt for at de stjeler jobbene

Frykt for om robotene vil stjele menneskejobber har ikke blitt uttrykt i Dansac, vurderer Tonie Brinch, som har stillingen som dataarkitekt i selskapet og er prosjektleder på flere RPA-kurs. Til gjengjeld har det vært en annen barriere.

– Det er ikke selve roboten, men alt rundt programvareroboten vi opplever kan forårsake problemer. Vi har, og jeg tror at du også har dette mange andre steder, utrolig mange systemer som krever tilgang via pålogging. Det har kostet mye energi å få tilgang til disse systemene, sier Tonie Brinch og fortsetter:

– Mange blir redde for å gi tilgang fordi de har noe programvare som de er ansvarlige for at virker, og så blir de nervøse for at roboten kan gå inn og ødelegge alt. Det er en stor kommunikasjonsoppgave å fortelle at det er mennesker som lager programvarerobotene, og programvarerobotene er bare en automatisering.

Hos Frida Forsikring Agentur var det ikke et spørsmål om roboter skulle komme inn i arbeidet - det var et spørsmål om å få det så snart som mulig.

Krever støtte

Så det krever både en god historie om robotene for å få dem ordentlig i spill, og da krever det støtte fra ledergruppen.

– I tillegg har vi en forskjell mellom hvordan vi jobber og hvordan våre amerikanske eiere jobber. Det betyr at du virkelig må gå sjefsveien for å få budskapet ut, sier Tonie Brinch.

Så langt er planen at hun sammen med Andreas Westh skal utvikle programvareroboter som kan løse oppgaver som tar 60 timer i måneden for mennesker. Dansac har ikke et fast estimat på hvor mange timer og ressurser det vil koste, men forventningen er at robotenes timer vil tjene seg inn i løpet av et halvt år.

Utvikler robotene selv

Dansac har jobbet med programvareroboter i totalt to år og har en dedikert robotspesialist for programmering av programvareroboter over hele virksomheten. Prosjektet med Tonie Brinch og Andreas Westh er en annen type prosjekt.

De andre RPA-prosjektene har blitt støttet av spesialisten som initierer og vedlikeholder robotene. Målet med de nye robotene er at de selv kan både programmeres og kontinuerlig utvikles og tilpasses i avdelingene.

– De som utvikler robotene, må eie prosessen og være de som tilpasser seg når noe ikke stemmer. Derfor er det også oss selv, uten spesifikke RPA-kompetanser, som har begynt å utvikle dem og lære dette underveis ved hjelp av vår robotspesialist, sier Tonie Brinch.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.