Tung olje, tung byrde: Det er få gode grunner til at Equinor skal beholde «et av deres mest innovative prosjekt»

Equinors kjempeprosjekt på britisk sektor nærmer seg oppstart. Det ser ut til å bli en klimabombe av de store: Mariner kommer mest sannsynlig til å slippe ut mer enn dobbelt så mye CO₂ over sin levetid enn Equinor har som mål at snittet på prosjektene deres skal være i 2030.

Derfor er det mye som tyder på at feltet er for skittent til at Equinor kan stå inne for det over tid.

Tung og seig olje

Det er nemlig et helt spesielt prosjekt, Equinors Mariner-utbygging på britisk sokkel. Én ting er at prosjektet har blitt forsinket og har støtt på problemer gang på gang, både gjennom forsinket stålunderstell fra Spania, samt trøbbel under bygging av plattformdekket i Sør-Korea.

En annen ting er at Equinor tidligere har omtalt Mariner som et av sine mest innovative prosjekt noensinne. Mens andre selskaper har gitt opp utvinning av oljen siden 80-tallet, klarte det norske storselskapet å knekke koden. Det førte til tiårets største investering på britisk sokkel.

I dette lå det en del nye, kreative løsninger. Blant annet kan Mariner drive med tre boreoperasjoner samtidig, der de ved hjelp av boreplattform, en oppjekkbar rigg, samt en «integration completion unit» kan bore to brønner, samtidig som en annen brønn kompletteres.

Men det som er det største problemet på Mariner – både for dem som har forsøkt utbygging tidligere og for Equinor i dag – er noe som egentlig burde ha skremt Equinor fra i det hele tatt å bygge ut feltet: Oljen er tung og seig, og vil være ekstremt energikrevende å hente opp. Feltet skal ikke elektrifiseres, og gass vil bli faklet.

Sverdrup: 0,67 kilo. Mariner: Rundt 18 kilo

Når det gjelder oljekvaliteten, så kan man sammenligne litt med Johan Sverdrup på norsk side av Nordsjøen: Her er oljen er lett og teknologien er kjent. Mariner ligger altså an til å bli en klimaversting.

Ifølge oljeavisen Upstream kommer Mariner til å slippe ut 27 kilo CO₂ per fat olje de to første årene under produksjon. Dette er tall Equinor ikke har ønsket å kommentere, og mener det får stå for Upstreams regning. Men et tall de mer enn gjerne kommenterer, er utslippstallene for Johan Sverdrup på norsk side av Nordsjøen: Der er utslippene på mikroskopiske 0,67 kilo per fat, blant annet på grunn av elektrifiseringen av feltet.

– Vi har ikke kommentert konkrete utslippstall for Mariner, sier Equinors pressetalsmann Erik Haaland til Teknisk Ukeblad.

Det nærmeste han ønsker å gå i konkretisering av utslippene er at feltet de ti første årene vil ha utslipp på like under verdensgjennomsnittet på 18 kilo CO₂ per fat. Han understreker at det over levetiden kan ende opp på litt over dette, men at det også kan påvirkes gjennom feltets 30 års levetid.

Samtidig: Equinor har satt klare mål for CO₂-intensitet i sin portefølje. Her skiller Mariner seg ut veldig negativt. I 2030 skal snittet på Equinors portefølje ligge på 8 kilo CO₂ per fat. I dag er snittet ifølge selskapet på rundt 9 kilo. Mariner vil altså trekke ned klimaregnskapet for hele porteføljen. Men, det er klart, med 0,67 kilo på Sverdrup vil det i og for seg være plass til Mariner, særlig hvis de får utviklet bedre løsninger underveis.

Gassturbiner og fakling

Siden oljen er så tung som den er på Mariner, må det brukes pumper for å hente opp oljen – en svært energikrevende prosess. Den tunge oljen vil deretter blandes med lettere olje før den selges på det globale markedet.

Sverdrup vil for øvrig både bli elektrifisert, og skal ikke fakle gassen. Mariner skal bruke gassturbiner og fakle gass, i hvert fall over en periode.

Med selskapets ganske så offensive klimaprofil, etter både navneendringer, uttalte klimaambisjoner og dropping av oljesand, er det til slutt et spørsmål om dette tungoljeprosjektet er noe de egentlig kan ha på samvittigheten.

Haaland sier til Teknisk Ukeblad at de ikke mener at verken oljesand eller ekstra tung olje skal ha en plass i selskapets fremtidige strategi. Da spørs det jo selvsagt om Mariner-oljen defineres som «ekstra tung» eller ikke.

Konsernsjef Eldar Sætre har også uttalt at de ikke skal lete etter tungolje mer.

Vår spådom er uansett at Equinor ikke kan beholde Mariner på sikt. Vi tror feltet blir solgt ganske raskt etter produksjonsstart, til et selskap som ikke har like strenge interne krav som Equinor. Og nå nærmer produksjonsstarten seg med stormskritt. Da gjenstår to spørsmål: Hvem blir eventuelt kjøperen? Og hvor mye har det å si, dersom denne seige oljen faktisk hentes opp og forbrennes uansett?