Trøblete industri med lys i sikte

Ålesund: Norsk Industris årlige Verftskonferanse i Ålesund i forrige uke satte ny rekord med 430 påmeldte.

Et tegn på bedre tider?

Både ja og nei.

To hovedretter, både klippfisk og indrefilet, til festmiddagen skulle tilsi «ja».

Verftene sliter med lønnsomhet og noterer store underskudd, noe som bør tilsi «nei».

Det var også den samme uka Vard ga opp å holde liv i verftet i Brevik i Telemark og leter med lys og lykte etter løsning for Aukra.

Det samme merkelige fenomen hvert år: Stemningen er aldri verken helt i bånn, eller helt euforisk. Skipsbyggere, utstyrsleverandører, akademikere, myndighetsfolk og organisasjonshelter går rundt og smiler, prater og ler. Dårlige tider kan bare tydes de gangene det virkelig er vondt.

– Dette er mitt 12. år på rad. Det er aldri dårlig stemning her, sier en ved middagsbordet.

Om det hadde vært lave skuldre og nedsenket blikk, hadde det vært forståelig. Det er tross alt «Verftskonferanse». Og verftene har det ikke så godt på bunnlinjen.

Cruise, ferger og fisk

Ordreinngangen for skipsbyggerne er imidlertid på vei opp, men det garanterer ikke for at de skal begynne å tjene penger. Verftene har klart å hente nye kunder og bygger for «cruise, fisk og ferger», som det blir sagt. I utvidet forstand omfatter det både ekspedisjonsskip, store og små fiskefartøy, både til villfisk og oppdrett.

Fornybarsektoren, som fartøy til offshore vind, gir foreløpig små utslag i statistikken, men er ventet å kunne bli større.

– Framtida ligger i fornybar, høres det fra scenen.

Det er også litt av fortida. Ifølge en Menon-rapport presentert i august, har den grønne omsetningen økt fra cirka 9 milliarder i 20214 til 28 milliarder i 2018.

Selv om utstyrsleverandørene lever i symbiose med verftene, har de det noe bedre. De har ikke vært ensidig knyttet til leveranser til offshorefartøy og eksporterer til hele verden. Rapporter Menon og andre har utarbeidet, viser tegn til bedring for alle segmenter av maritim industri.

Dominerende utstyr

Utstyrsleverandørene, som utgjør rundt 200 av de over 400 i salen på Verftskonferansen, er kanskje de største optimistene. Det har de kanskje også lov til å være. Det er nemlig de som går foran med økning i leveranser til den grønne delen av næringen, ifølge Menon.

Etter oljeprisnedgangen i 2014, har den maritime industrien blitt nødt til å tenke nytt. Det har medført en økning i omsetning, arbeidsplasser og eksport, skriver Menon i rapporten som er laget for Eksportkreditt Norge, Rederiforbundet, Enova og NCE Maritime Cleantech.

Maritim industri er glad i økonomene fra Menon. Også Norsk Industri har fått Menon til å se nærmere på utstyrsleverandørene.

Anders Merckoll Helset kunne berolige forsamlingen med at omsetning og sysselsetting er på vei opp.

– Inntektene fra nye segmenter er i ferd med å ta igjen inntekter fra olje og gass. 69 prosent av utstyret faller i kategorien «grønn» – det vil si er med og reduserer klima- og miljøavtrykk, sa Helset og mente at miljøteknologi blir viktigere og vil gi økt lønnsomhet.

Offshorefallet

Ikke alle er med på oppturen – ennå. Fra 1. april i år er Rolls-Royce Commercial Marine integrert i Kongsberg.

Da Kongsberg-konsernet la fram sine kvartalstall uka før, bekreftet konsernsjef Geir Håøy at pilene pekte oppover, med unntak av Deck Machinery and Motion Control. Det er også den delen av gamle Rolls-Royce som har vært mest avhengig av offshore.

– Det er få nybygg i offshoremarkedet, så vi sliter med overkapasitet, sa Håøy.

Det er håp om at de som eventuelt blir overtallige ett sted ikke behøver å lete lenge etter ny jobb.

Utstyrsrapporten viser at de maritime leverandørene er lokalisert i distriktene. Der foregår så vel FOU, som produksjon og internasjonale markedsaktiviteter.

De økonomiske nøkkeltallene viser at omsetningen vokser og at mange venter bedring neste år. Ifølge Menon Economics er det 18.500 arbeidsplasser i utstyrsnæringene og de bidrar med 19,3 milliarder kroner i verdiskaping.

Ocean Space

Skal den maritime næringen lykkes videre, er kompetanse avgjørende. Da næringsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet konferansen, sa han det samme. Han var også så ærlig at han innrømmet at han ikke hadde skapt en eneste arbeidsplass.

Det han og regjeringen kunne, var å legge til rette. En modernisering og utvidelse med nytt laboratorium, et Ocean Space Center i Trondheim, var hans viktigste bidrag. Litt rydding og koordinering av hjelpemiddelapparatet var også på agendaen hans.

I salen ble det nikket tilfreds. Det havlaboratoriet er sterkt ønsket og etterlengtet. Enklere byråkrati og støtte mottas også med takk.

Det tilhørerne gikk utålmodig rundt og pratet om etterpå, var hvorfor regjeringen ikke er tøffere i klypa og setter krav. Noen millioner til forprosjektering av laboratoriet er vel og bra.

I juni lanserte regjeringen «Handlingsplan for grønn skipsfart». Der var det mange fromme ønsker, men lite tiltak og svært lite handling. Det skulle «arbeides for» mye, men kreves lite.

10 år

Og det er bare drøyt 10 år til innenriks sjøfart og fiske skal halvere sine utslipp.

Det går ikke.

Ikke fordi norsk maritim industri ikke kan levere. Det kan den – og den presser på. NCE Maritime Clean Tech er blant dem. Deres medlemmer sitter og ruger på nesten gryteklare løsninger som kan hjelpe til å nå målene. Men ingen tør før kravene er der – samt litt hjelp og bidrag i form av finansiering og støtte fra Enova og andre.

Maritime Cleantech har jobbet for å få regjeringen til å sette krav om lav- og helst nullutslipp til offshoreflåten. Nå gidder ikke oljeselskapene vente på regjeringen. Wärtsilä Norway jobber nå tett med et framoverlent oljeselskap som vil ha et batteridrevet forsyningsskip med 20-35 MWh batterier som kan lade på land og ute i havet.

Prosjektet er langt fra i mål, og kursen er ikke helt rett fram. Selv om regjeringen fikk overlevert et Sjøkart med gode råd.

Myndighetskrav og noen godt samordnete virkemidler kan gjøre mirakler. I hvert fall sette enda mer fart i en allerede miljøorientert maritim næring og industri. Kanskje vi kan leve av det etter oljen?