SpaceX – et eventyr fylt med risiko

Man kan si mye om Elon Musk, men ingen kan påstå at han ikke sikter høyt. Fredag ble det klart at den rekordstore børsnoteringen av romteknologiselskapet Space Exploration Technologies, bedre kjent som SpaceX, er gjennomført som planlagt.

Allerede i år 2000 skal Musk ha begynt å vise stor interesse romfart og for å gjøre mennesket til en interplanetær art. Kolonisering av Mars har lenge vært blant ambisjonene.

I 2001 var Musk involvert i et prosjekt der målet var å sende en plante eller noen mus til Mars med et par brukte, russiske raketter, men det strandet da selgerne krevde langt mer enn Musk var villig til å betale.

Gjenbruk

I stedet begynte Musk å vurdere muligheten for å bygge en rakett på egen hånd. Våren 2002 ble SpaceX grunnlagt. Ett av målene til selskapet har vært å gjøre det mye billigere og mer pålitelig å sende frakt og mennesker til verdensrommet.

Starship-systemet, som fortsatt er under utvikling, skal bli verdens første 100 prosent gjenbrukbare transportsystem for å frakte både mennesker og last, både til bane rundt Jorden, til Månen og til Mars, men også mellom ulike steder på Jorden. Systemet består av romfartøyet Starship og bæreraketten Super Heavy Booster.

«Fail fast, learn faster»

SpaceX har ikke kommet dit selskapet er i dag uten hindringer. Det er ikke få ganger TU har skrevet om mislykkede tester, oppskytinger, nedstigninger og landinger gjennom årene. Dette er et naturlig resultat av SpaceX' «fail fast, learn faster»-tilnærming.

Det er helt i orden at en rakett eksploderer så lenge det bidrar til data som gjør at feilen kan rettes før neste prototype sendes opp.

SpaceX har selv satt sammen en hel kavalkade av mislykkede landinger i videoen nedenfor.

En annen tilnærming SpaceX holder seg til, er vertikal integrasjon. I denne sammenhengen betyr det å utvikle og bygge mange av systemene selv, framfor å kjøpe dem fra en underleverandør. Mens dette er ganske uvanlig i mange bransjer, er det ifølge Aviation Week utbredt i den amerikanske romindustrien og har vært det i flere tiår.

Starlink og KI-satellitter

Planene til SpaceX omfatter ikke bare frakt med raketter, men også tjenester i rommet.

Et eksempel er satellittkommunikasjonstjenesten Starlink, som er basert på tusenvis av små satellitter i lav bane over Jorden.

Fem år etter den kommersielle lanseringen har tjenesten rukket bli både utbredt, anerkjent og en melkeku for selskapet.

I løpet av det siste året har det blitt kjent at dagens Starlink bare er begynnelsen. SpaceX har søkt om å få sende opp én million soldrevne, satellittbaserte KI-datasentre. Denne uka ble det klart at satellittenes «vingespenn» vil være større enn det til et Boeing 747-fly. Ikke rart at SpaceX trenger mer penger.

Eierskap og myndigheter

Selv om det nok ikke hadde eksistert noe SpaceX uten Elon Musk, utgjør hans sterke rolle i selskapet også en risiko.

– Hele verdsettingen er knyttet til visjonene og ledelsen til Elon Musk. Dersom noe skjer med ham, vil den spekulative premien investorene betaler i dag, fordampe over natten, skriver Interactive Brokers i en finansanalyse før børsnoteringen.

SpaceX møter også regulatoriske hindringer og annen motstand. Blant annet fikk selskapet i slutten av mai forbud fra luftfartsmyndigheten Federal Aviation Administration (FAA) mot å lette med Starship, etter at det oppsto motorfeil i Super Heavy Booster-raketten til Starship V3 tidligere samme måned. Det førte til en kaotisk «splashdown» ute i Mexicogolfen.

En annen relatert risiko, som SpaceX selv omtaler, er at FAA kanskje ikke vil ha ressurser nok til å godkjenne romferder i det tempoet SpaceX håper å oppnå. Det samme gjelder kapasiteten til FCC, den amerikanske kommunikasjonsmyndigheten, når det gjelder å utstede lisenser til blant annet bruk av frekvensbånd.

SpaceX har også blitt saksøkt av miljøorganisasjoner for å ha gjort skade på naturen ved basen i Boca Chica i Texas. Så langt har selskapet fått medhold i retten, delvis som følge av en presidentordre fra Donald Trump. Det kan endre seg med en ny president i Det hvite hus.

Utfordrende teknologi

Romfart innebærer høyere risiko enn veldig mye annen aktivitet. Likevel er det ikke flere enn 19 personer som har omkommet under en faktisk romferd, og bare tre av disse døde i verdensrommet. Den siste dødsulykken skjedde i 2003 med romfergen Columbia.

SpaceX skriver selv at hendelser som fører til at mennesker omkommer eller blir skadet, samt skade på eiendom eller miljø, kan føre til betydelige tap, inkludert skadet omdømme og rettslig ansvar, Det kan ha en vesentlig negativ innvirkning på virksomheten, mener selskapet.

Det som framstår som den største risikoen, og som SpaceX omtaler først, er knyttet til selskapets egen evne til å gjennomføre planene for Starship.

Selskapet skriver at enhver svikt eller forsinkelse i utviklingen av Starship i stor skala, eller i å oppnå den nødvendige oppskytingsfrekvensen, gjenbrukbarheten og de påfølgende kapasitetene, kan forsinke eller begrense selskapets evne til å gjennomføre vekststrategien.

– Dette inkluderer utrullingen av neste generasjons satellitter, global satellitt-til-mobil-tilkobling og KI-databehandling i bane.