Skred-katastrofen som ble en vekker

Tenk deg å bli vekket av en høy skrapelyd og oppdage at hele huset vakler uten at du når fram til en dør. Det er stupmørkt, og du forstår ikke hva som skjer før du står på vaklende deler av et knust hus i flytende kvikkleire.

Anna Sandman, bosatt i Gjerdrum og ordførerkandidat for Ap, opplevde dette. Hun og samboeren var blant de første som ble reddet.

Skredet I Gjerdrum natt til 30. desember 2020 var historiens verste siden Verdalsraset 19. mai 1893. Der døde 116 mennesker. I Gjerdrum mistet 11 personer livet, inkludert et ufødt barn. NVE har laget en 3D-visning av hvordan skredet gikk.

Formidabel innsats

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort en formidabel innsats for å rydde opp etter ødeleggelsene i Gjerdrum. Redningsarbeidet i massene med omrørt kvikkleire var svært krevende. Det gikk stadig mindre ras fra den nær 20 meter høye skredkanten, og hus falt ned i skredgropa flere måneder etter selve skredet.

NVE har benyttet en rekke leverandører med ny teknologi i sine omfattende sikringstiltak.

For eksempel har man for første gang benyttet vertikaldren. Dette er remser av plast med spor i – omsluttet av en filterduk – og koblet til en ankerplate i bunnen slik at drenet blir stående igjen.

Med rigg er det boret 17.500 drenshull for å presse mest mulig porevann ut av skredgropa. Denne metoden er ofte brukt ved bygging av vei for å redusere setninger. Uten vertikaldren kunne det tatt ta flere år for å oppnå samme stabile styrke i grunnen.

Generasjonspark

Før man kom så langt, brukte man spesialrigger, radarer, seismiske og hydrologiske målinger, geofoner og droner for å kartlegge faren for nye skred. Dataene ble samlet og brukt i beregninger, og det ble laget en 3D-modell av grunnforhold og terreng.

NVE har sikret og etablert et stort friluftsområde med stier som nå er tatt i bruk av innbyggerne. Alt er gjort i nært samarbeid med Gjerdrum kommune. Nå gjenstår å ferdigstille en generasjonspark hvor de omkomne skal minnes.

Kommunen har et ønske om å bli et senter for nasjonal skredkompetanse, men det hører hjemme i NVE. Gjerdrum er imidlertid et forbilde når det gjelder katastrofehåndtering og oppfølging av de evakuerte og pårørende.

120.000 nordmenn bor i kvikkleiresoner

Nærmere 120.000 nordmenn bor i kvikkleiresoner. Mellom 50 og 60 prosent av kvikkleireskredene de siste 50 årene er utløst av bygg- og anleggsvirksomhet, ifølge NVE.

Skredet i Gjerdrum var en vekker for mange kommuner. NVE har skjerpet beredskapen og kompetansen mot kvikkleireskred. Blant annet er det laget nye aktsomhetskart som bør være et obligatorisk hjelpemiddel for kommuner og bedrifter i forbindelse med alt anleggsarbeid. NVE har også laget en film om sikringstiltakene hvor det ble tatt i bruk ny teknologi.

Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap kom nylig med en evaluering av beredskapen under ekstremværet «Hans». Konklusjonen var at skadene ble redusert på grunn av gode varslingsrutiner og fordi kommunene hadde gjort risikoanalyser.

Men det pekes på at kommunene trenger mer ressurser til sikringsarbeid. Det dreier seg både om økonomi og faglig kompetanse. Sikring krever mer samarbeid og tverrfaglighet over kommunegrensene.