Nå blir Trumps plan tydelig: Nasa skal bli et Maga-våpen – eller gå under

«For all mankind» er død.

Uttrykket har ellers vært Nasas varemerke i flere tiår – et forsøk på å inkludere alle nasjoner og raser i en felles fortelling om å utforske verdensrommet sammen.

Men den tiden er forbi.

Først ble personer med annen hudfarge, funksjonsnedsettelser, homofile og alle med en «unormal» legning skjøvet ut. Kampen mot «woke-bevegelsen» skylte inn over Nasa og fjernet det mangeårige arbeidet for inkludering.

Tegneserier om tøffe kvinnelige forskere og annet «upassende» materiale ble fjernet. Og Nasas sentrale oppdrag, Artemis, fikk ikke lenger fremheve at en mørkhudet person, en kvinne og en funksjonshemmet var utpekt som astronauter til måneoppdraget.

Det var Maga-bevegelsens første angrep – på selvforståelsen. På Nasas kjerne.

Det andre angrepet kom da Trump nylig la frem sitt budsjettforslag for 2026, det såkalte skinny budget. Nasa skal kuttes med 27 prosent, og en tredjedel av alle stillinger skal bort. Hvor vil Trump kutte? Forskningen.

Forskningsdelen reduseres med hele 47 prosent, noe som i praksis betyr at både planlagte og pågående oppdrag blir stoppet. Det gjelder for eksempel utforskningen av Jupiter med Juno-sonden og Pluto-sonden i New Horizons-programmet. I tillegg rammes flere fartøyer som i dag samler inn data fra deep space – og selvsagt all forskning som lukter av klima. Derfor ser det ikoniske Goddard Institute ut til å måtte stenge, selv om det – i tillegg til klima – har vært ledende i utforskningen av solsystemet.

Trumps budsjett legger også opp til å droppe et europeisk-ledet oppdrag som skulle hente prøver fra Mars. Prøvene som det pågående Perseverance-oppdraget ellers nøye pakker og forbereder, vil i stedet bli sendt til et bemannet oppdrag langt inn i fremtiden.

Det var Maga-bevegelsens andre angrep – på forskningen. På Nasas fundament.

Det tredje angrepet er i gang nå. Det handler om å avvikle Nasas måneambisjoner.

Det er allerede kjent at budsjettet kutter planene om en romstasjon i bane rundt månen. I tillegg skjer det store kutt i Artemis-programmet, Nasas flaggskip som skal sende astronauter til månen. Budsjettet åpner for to nye Artemis-oppdrag – og så er det slutt. Det holder så vidt til en bemannet runde rundt månen og én landing.

Når jeg skriver at angrepet er i gang, er det fordi Trump-administrasjonens egentlige hensikter først nå har begynt å bli tydelige. Alt tyder på at månen blir gitt opp. Kineserne leder allerede månekappløpet med flere år. Så Trump satser på Mars. Den eneste jokeren i den kabalen er Jeff Bezos og hans ambisjoner.

Trump har selv uttalt at den viktigste oppgaven i rommet er Mars. Det samsvarer med budsjettforslaget og er et ekko av Rasputin-skikkelsen Elon Musk, som kaller månen en «distraksjon».

Artemis spiser allerede store deler av Nasas budsjett og vil koste enda mer dersom USA skal få mennesker trygt til månen. Å tro at vi kommer dit med to Artemis-ferder er mildt sagt utopi.

En ubemannet ferd rundt månen er mulig – det innebærer bare å sende mennesker i Orion-kapselen på en ferd som allerede er testet. Men det er et enormt utviklingssprang å ta før en landing er mulig. Det krever en helt ny og uprøvd operasjon, med både Nasas SLS-rakett, SpaceXs Starship og et ennå ikke utviklet månelandingsfartøy, i tillegg til romkapselen Orion. Bare det faktum at Starship har eksplodert under sine tre siste flygninger, gjør det totalt urealistisk med en månelanding i 2027. Kanskje i 2030 – men da har kineserne trolig allerede landet, og USA står igjen som taperen.

Nasa-toppsjef trukket tilbake

Om noen fortsatt er i tvil om Maga-bevegelsens planer for Nasa, ble det tydelig i helgen, da det overraskende ble kunngjort at Jared Isaacman likevel ikke blir ny Nasa-sjef. Det var uventet, ettersom Trump selv hadde utnevnt ham – til tross for at han er et kontroversielt valg med tette bånd til Elon Musk og SpaceX.

Han rakk å gjennomføre en opphetet høring i Senatets komité for handel, vitenskap og transport, som likevel godkjente ham som kandidat. Men så trakk Trump plutselig hans kandidatur.

Dette er interessant fordi Isaacman nettopp hadde begynt å overbevise politikere og næringsliv om at han kunne ivareta Nasas interesser, og ikke bare Musks. Han holdt fast ved at han ikke ville droppe bemannede måneferder. For ham var det ikke et enten eller – Mars eller månen.

Kanskje var det nettopp dét som ble problemet. Eller kanskje var det motsatt: at han likevel sto Musk for nær (Trump trakk nominasjonen dagen etter at presidenten holdt en avskjedsmottakelse for Musk i Det hvite hus).

Kanskje var problemet at han uttalte seg kritisk om budsjettet. Eller at han tidligere hadde gitt donasjoner til demokratiske politikere. Vi vet ikke.

Men i en offisiell uttalelse fra Det hvite hus, skrevet av talsperson Liz Huston, ble det igjen understreket at Trumps mål er å «plante et flagg på Mars». Månen nevnes ikke med et ord. Utsagnet etterfølges av: «Det er avgjørende at den neste lederen for Nasa fullt ut støtter president Trumps America First-agenda».

For all mankind er blitt til For all America – eller rettere sagt For Trump, Musk and Maga.

Én sentral oppgave gjenstår

Så hvor står vi nå? Nasa svekkes i ånd, forskning og utforskning. Én sentral oppgave står igjen – og den sammenfaller urovekkende godt med planene til den personen som svingte Doge-motorsagen over Nasa … Elon Musk.

Nå skal vi til Mars. Ikke for vitenskapens skyld, men for å bygge en ny sivilisasjon på en planet hvor all forskning tilsier at vi aldri vil kunne bo. Atmosfæren er blåst bort og må fraktes dit fra fjerne asteroidebelter – eller fra jorden. Mars-jorden er giftig, og strålingen dødelig.

Men kanskje handler det ikke egentlig om Mars. Kanskje er det en distraksjon. For hva kan Starship egentlig brukes til?

For det første kan det gjøre Elon Musks Starlink-prosjekt totalt verdensdominerende. For det andre passer Starship perfekt inn i USAs militære fremtidsplaner for lynrask godstransport. Det samarbeidet har pågått en stund allerede. Og med Trumps planer om et rombasert missilskjold – kalt Golden Dome – blir det stort behov for Starship.

SpaceXs samarbeid med militæret og Golden Dome-planene tyder på at Trump ønsker å kontrollere verdensrommet med militær makt. Og til det trengs kanskje en militær leder for Nasa. I det lyset er det kanskje ikke overraskende at flere uavhengige kilder i romfartsmiljøet peker på tidligere general i US Air Force, Steven L. Kwast, som ny Nasa-sjef. Han skal være lojal mot Trump og Maga-bevegelsen.

I disse ukene faller brikkene i puslespillet om Nasas fremtid på plass, og spørsmålet som gjenstår er: Kommer vi oss til Mars, nå som månen er lagt bort?

Det avhenger trolig av helsen og humøret til Trump og Musk – og deres evne til å holde fokus på Mars i mange, mange år fremover. For romfart er i bunn og grunn vitenskap. Og den slags krever tid og tålmodighet. Spørsmålet er om hovedpersonene har det som skal til.

Analysen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.