Kritisert og hyllet: Dette er Norges strategi for batterier

Batterier finnes i mer og mer av det vi bruker og omgir oss med i det daglige. Fra tannbørste og barbermaskin til morgenstellet, til bil, buss eller ferge til jobben, og ikke minst i mobilen eller verktøyene vi bruker på jobb og i fritid. Når Norge skal ha en egen strategi for batterier, er det åpenbart at det må gjøres noen valg. Norge kan ikke bli verdens beste i alt.

Men batterier er ikke bare batterier. Alle batterier er bygget opp av anode, katode og elektrolytt. Men der slutter også likhetene. Det er et vell av materialer og kjemier man kan bruke. Celler settes sammen – pakkes – og tilpasses bruksområde. Celler produseres også i ulike former, fra knappeceller, sylindriske til prismatiske og i poser. Batterier skreddersys til ulike formål, og det påvirker hele prosessen, fra valg og sammensetning av materialer til produksjonsmetoder.

Det «nye» Norge skal bli gode på

De fleste har fått med seg at det planlegges og bygges store batterifabrikker. Det som ikke kommer så klart fram, er at fabrikkene skal produsere battericeller, det vil si det som skal settes sammen til hele batterier – som regel av andre. I Norge har vi allerede fabrikker som gjør akkurat det. ZEM, Siemens Energy og Corvus Energy har i mange år satt sammen batteripakker til ferger og skip. Cellene er importert, men pakking av cellene er også en høyteknologisk gren. Arbeidet utføres blant annet ved hjelp av roboter og automasjon ved Intek på Raufoss.

Det «nye» Norge nå skal bli gode på, er å produsere alt som skal til for å lage celler.

De største tekniske utfordringene befinner seg på veien fra råmateriale til bearbeiding, produksjon og sammensetting til hele celler. Og det skal spesialtilpasses sluttkundenes behov. Skal det være batterier til skip og ferger, til energilagring, biler eller andre formål?

Det krever inngående materialkunnskap, der Norge har et fortrinn, sprunget ut av blant annet metallurgisk industri. Det er ikke minst viktig når batteriene skal lages med materialer som verken er sjeldne, omstridt eller forårsaker store CO₂-utslipp. Norge har også godt utviklet prosessteknologi, ren energi fra vannkraft – som inntil nylig også var rimelig i hele landet. Det er dette som kalles batteriverdikjeden hvor Norge kan gå inn og bidra på flere områder.

Hvorfor skal Norge bygge batteriverdikjeder?

Før regjeringen lanserte sin batteristrategi, ble det utarbeidet et 60 sider langt dokument med «Kunnskapsgrunnlag». Der blir det framholdt at det er et stort behov for energilagring til en rekke formål, både i Norge, Europa og globalt. Norge kan ta en posisjon med grønn og bærekraftig produksjon av innsatsfaktorer og battericeller, mener regjeringen.

Flere av aktørene mener batterisatsingen blir puslete all den tid det ikke følger en bunke penger med strategien. Det krever enorme investeringer i de store fabrikkene. Det er blitt tyngre å reise privat kapital til gigafabrikker i Norge og Europa etter at USA i fjor vedtok «Inflation Reduction Act» – en støtteordning for oppbygging av grønn industri og fornybar energi.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har vært tydelig på at regjeringen ikke vil være med på et subsidiekappløp, men at innovasjon og teknologiutvikling støttes gjennom ulike ordninger. Statlige Eksfin tar seg av lån og garantier som kan utløse private investeringer. Men det er ikke nok til å realisere de største planene, ifølge blant andre Freyr-ledelsen. Norske Morrow og Corvus savner et virkemiddel for å skalere fra prototyp til storskalaproduksjon. Det vil ikke Vestre love.

Mens oppmerksomheten i stor grad rettes mot planer om gigahaller i Mo (Freyr), Narvik (Nordkraft/Stolt-Nielsen/Aker), Orkland (Elinor), Sandnes (Beyonder) og Arendal (Morrow), er det en stor underskog av selskaper som utvikler og raffinerer teknologi og materialer som skal inn i batterier – enten de produseres i Norge, Europa eller andre steder.

Tredoblet etterspørsel

Ifølge regjeringens batteristrategi fra juni 2022, er den globale etterspørselen etter batterier nesten tredoblet siden 2018. Mens den samlede globale etterspørselen etter batterier var på 470 GWt i 2021, spår flere aktører og analysebyråer at den vil øke til 3.600 GWt og kanskje over 6.000 GWt i 2030, hvorav det europeiske markedet alene ventes å utgjøre 1.000 GWt.

Institutt for energiteknikk (Ife) åpner i disse dager et topp moderne laboratorium på Kjeller utenfor Oslo, finansiert med 100 millioner kroner av Forskningsrådet og 40 millioner kroner av Ifes egen kasse. Det inngår i den nasjonale infrastrukturen Norwegian Advanced Battery Laboratory Infrastructure (NABLA), som koordineres av Ife.

Leder for batteriforskningen ved Ife, Hanne Flåten Andersen, er ikke i tvil: Norge har absolutt en plass i den globale batteriindustrien.

– Norge har minst like – om ikke bedre – forutsetninger enn mange andre land i Europa. Vi har de beste forutsetninger til å hevde oss, sier hun.

Om Norge klarer å hevde seg med ny batteriteknologi eller bygge opp produksjon av battericeller i konkurranse med USAs subsidiepakke og et ventet batterioverskudd fra Kina, gjenstår å se.