EU gambler ved å åpne gigantisk pengepott til kjernekraft

En politisk storkamp mellom to av Europas mektigste land, Tyskland og Frankrike, er i ferd med å bryte ut – og det ligger an til å bli en stygg affære. Konflikten har sitt utspring i det som står med liten skrift i EUs budsjett for perioden 2028–2032, som EU-kommisjonen la frem i forrige uke.

Omtrent en tredjedel av det samlede budsjettet på to billioner euro – altså rundt 700 milliarder euro – er foreslått satt av til klima- og andre grønne mål. Og i en fotnote nevnes kjernekraft – side om side med solceller og vindmøller – på en liste over energiteknologier som kan få del i midlene. Helt presist står det at pengepotten er åpen for «ny eller ytterligere installert fisjonsenergikapasitet».

Mens dette nå ligger på forhandlingsbordet mellom medlemslandene, gjør Tysklands sosialdemokratiske miljøminister, Carl Schneider, det klinkende klart at regjeringen i Europas største økonomi ikke vil støtte at kjernekraft skal kunne få del i milliardene.

– Tyskland avviser alle former for subsidier til kjernekraft over EU-budsjettet, sier han ifølge Reuters. Mens medlemslandene selv kan bestemme om de vil bruke skattepenger på atomreaktorer, gjelder ikke det samme for EUs budsjett, hvor en fjerdedel av midlene kommer fra Tyskland, påpeker han.

Ministeren argumenterer med at kjernekraft rett og slett er for dyrt. Men vil det være sløsing med EUs begrensede midler i en tid der Europa sliter med høye energipriser og lav konkurransekraft sammenlignet med USA og Kina – og ikke minst der Tysklands økonomi står stille?

Komplekse konkurranseforhold

Det korte svaret er at ingen egentlig vet. Mens enkelte analyser peker på at kjernekraft er altfor kostbart sammenlignet med vind- og solkraft, viser andre at de milliarddyre reaktorene kan lønne seg – selv om det kanskje først skjer om ti år eller mer.

Jo mer vind- og solenergi som produseres i Europa, desto dårligere blir lønnsomheten for dem som investerer milliarder i slike parker. Allerede i dag lønner det seg ikke å bygge nye solparker i flere av Europas strømprisområder, selv om prisen på solcellepaneler har stupt.

Årsaken er at solkraften produseres ustabilt og samtidig over store områder. Fordi solkraft generelt har blitt mindre lønnsom, har spalting av atomer blitt en relativt bedre investering – og det vil fortsette slik, også etter hvert som flere vindmøller settes opp.

Av samme grunn blir vindparker mindre lønnsomme jo flere som bygges, ettersom de også i stor grad produserer samtidig. Spørsmålet er når lønnsomheten i sol- og vindkraft – som ifølge ekspertene nå er de billigste alternativene – svekkes så mye at kjernekraft blir konkurransedyktig.

Det finnes ulike vurderinger av dette, og det avhenger av flere faktorer. Men ifølge en av de mest toneangivende aktørene, Det internasjonale energibyrået (IEA), vil kjernekraft innen 2030 kunne matche prisen på strøm fra både sol, vind – og fossile kilder som kull, olje og gass – i mange deler av verden.

Teknoøkonomiske tragedier

Samtidig truer gamle skrekkeksempler fra Europa med å gjenta seg.

Europa bygde tidligere den ene atomreaktoren etter den andre. Den samlede kapasiteten i EU-landene nådde toppen i 2013, men har siden falt med en fjerdedel. Ikke minst har Tyskland faset ut sine 17 reaktorer og stengte de siste tre i 2023.

Med nedgangen har viktig kompetanse innen design og bygging av reaktorer gått tapt blant ingeniørene. I Vest-Europa finnes restene av denne kunnskapen hovedsakelig hos det franske energiselskapet EDF – som imidlertid har fått kraftig riper i lakken de siste årene.

EDFs reaktorkonsept European Pressurized Reactor (EPR), som skulle markere et nytt gjennombrudd for kjernekraft i Europa, har vist seg som en total fiasko. Olkiluoto 3 i Finland, Hinkley Point C i Storbritannia – som består av to EPR-reaktorer – og Flamanville 3 i Frankrike er alle eksempler på teknologiske og økonomiske fadeser.

Denne uken ble en 245 tonn tung kuppel løftet på plass på Hinkley Point C, som egentlig skulle stå ferdig i 2027 til en prislapp på rundt 25 milliarder britiske pund. Nå ser det ut til at reaktorene først står klare i 2031 – til rundt 35 milliarder pund.

Store forsinkelser og kraftige budsjettoverskridelser preger også de to andre storprosjektene – som er de eneste nye atomreaktorene som er blitt bygget i Vest-Europa på mange år. Likevel har EDF en ambisjon om å bygge rekordmange reaktorer i årene fremover.

Dersom den drømmen blir realisert, kan kjernekraft bli billigere enn mange – inkludert investorene som må legge milliarder av euro på bordet for hver enkelt reaktor – i dag tror. Erfaringen fra Barakah-anlegget i De forente arabiske emirater støtter nettopp dette.

Jo flere reaktorer som bygges etter hverandre, desto billigere blir det. Den siste av fire reaktorer ved Barakah-anlegget kostet langt mindre enn den første, fordi man kunne dra nytte av erfaringene og kompetansen til det samme teamet som bygget dem – i løpet av seks år.

Ifølge EDF ser det nå ut til at den andre reaktoren ved Hinkley Point C vil kunne bygges 20–30 prosent raskere enn den første.

En lignende filosofi gjelder for små modulære reaktorer, SMR. De er så små at de kan masseproduseres i fabrikker – noe som ifølge økonomisk teori, som går tilbake til Ford Model T, vil føre til at prisen faller i takt med at produksjonen skaleres opp.

Foreløpig finnes SMR-ene imidlertid kun på tegnebrettet. Med andre ord gjenstår det å bevise deres teknologiske og økonomiske verdi i praksis. På samme måte som for konvensjonelle kjernekraftverk, er det betydelige usikkerheter knyttet til de kostbare megainvesteringene – inkludert SMR.

Et storpolitisk drama

Når EU-kommisjonen nå åpner for en stor pengepott med potensielt milliarder av euro til kjernekraft, griper det inn i markedsmekanismene som vanligvis avgjør verdien av varer – enten det er snakk om en time med rengjøringshjelp eller en ekstremt dyr atomreaktor.

Med de store usikkerhetene som er knyttet til prisen på kjernekraft, er EU-kommisjonen villig til å satse europeiske skattepenger i et risikabelt spill. Det kan sees som et forsøk på å gjenreise Europas skakkjørte kjernekraftindustri med en massiv økonomisk stimulans.

Frankrike, med sitt statseide EDF, kommer trolig til å støtte forslaget helhjertet, selv om det ennå ikke er kommet noen offisielle uttalelser. Om forslaget klarer seg gjennom de forestående forhandlingene i EU-parlamentet og Rådet, gjenstår å se.

Tyskland, som har faset ut kjernekraft til fordel for sol og vind, vil – slik miljøminister Carsten Schneider har erklært – kjempe hardt imot. Selv om prisen på kjernekraft er usikker, vil det utvilsomt utspille seg et drama mellom EUs to største stormakter.

Analysen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.