Arbeiderpartiet i Finnmark sier nei til Lofoten-olje. Det er industriens egen feil

Det er ikke nødvendigvis klimasaken som gjør at Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark sier nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Det er i stor grad industriens egen feil.

Årsaken til det nordnorske nei'et, ligger like mye i Statoils klønete håndtering av Johan Castberg-prosjektet lokalt, de tunge problemene med Goliat-utbyggingen, samt et folkelig engasjement rundt miljøpolitikken.

Da holder det ikke at sjefsoljelobbyisten Karl Eirik Schjøtt Pedersen er arbeiderpartist fra Finnmark.

Spørsmålet er om Arbeiderpartiet sentralt kommer til å høre på sine nordnorske fylkeslag. Sannsynligvis ikke.

Ap kan bli presset utenfra

I helgen skjedde to ting i nord som i det lange løp kan få avgjørende betydning for det som har vært en symbolsk, politisk sak gjennom mange år: Arbeiderpartiets fylkeslag fra både Troms og Finnmark sa nei til konsekvensutredningen av LoVeSe.

At Troms sa nei var ikke så overraskende, men både oljebransjen og miljøbevegelsen ble tatt på senga av at Finnmark gikk i samme retning.

Men når Arbeiderpartiet skal ta stilling til LoVeSe-spørsmålet på sitt landsmøte til våren, er det flere aspekter som må tas med i betraktning. En av tingene er hva det tredje nordnorske fylkeslaget, Nordland, kommer frem til. En annen ting er de relativt sterke kreftene utenfor Arbeiderpartiet som kan få pendelen til å svinge i den andre retningen.

Dersom Arbeiderpartiet ender opp med å endre sin oljekurs i LoVeSe, kan det til slutt ha mye å si for aktiviteten på sokkelen. Det er absolutt ikke utenkelig at Arbeiderpartiet sentralt vil bli presset hardt fra krefter utenfor politikken for fortsatt å være et troverdig oljeparti.

Spørsmål 1: Hvorfor sier fylkeslagene nei?

La oss titte litt på de potensielle årsakene til at den nordnorske vinden har snudd. Mens enkelte snakker om klima og miljø som en av hovedårsakene til at de nordlige fylkeslagene har sagt nei til konsekvensutredning, er det sannsynligvis andre ting som veier enda tyngre i Arbeiderpartiet lokalt – kanskje særlig i Finnmark.

• Finnmark Ap: – Hvis ikke det blir ilandføring, kan dere bare la olja ligge

Stor fallhøyde

For eksempel: Da Statoil pakket med seg champagne og festtaler, og fylte opp Widerøe-flyene for å annonsere ilandføring av Castberg-oljen på Veidnes, var selvsagt jubelen stor. Her skulle det komme en betydelig mengde arbeidsplasser og pengene skulle rulle inn.

Desto større ble skuffelsen og bitterheten da lokalpolitikerne forstod at Statoil holdt jugekors og senere trakk alt sammen tilbake. Sentrale folk i Finnmark Arbeiderparti følte seg lurt av Statoil. De følte seg snytt for fremtidige arbeidsplasser.

Man kan argumentere så fornuftig man bare vil om samfunnsøkonomi og om det meningsløse i lokaliseringsdebatter: Når dagen er omme, er det nettopp dette som betyr noe for de lokale politikerne. Da hjelper det så lite at oljeselskapene har klart å få ned den totale prislappen med svimlende 50 milliarder kroner, selv om det er et imponerende stykke arbeid.

Men er det andre ting som kan være med å forklare helgens resultater fra Finnmark? Der kan kanskje den høyteknologiske, men også høyproblematiske, oransje flyteren fra Korea ha noe å si.

Med unntak av at Eni-organisasjonen og deler av utbyggingen har gitt synlige ringvirkninger i Hammerfest, har det vært få av de virkelige lyspunktene med Goliat-feltet sett med Finnmark Arbeiderpartis øyne. Hvor store ringvirkninger har det for eksempel vært i Båtsfjord? Eller i Gamvik? Eller fylkeshovedstaden Vadsø, for den saks skyld?

Sannsynligvis ikke store nok.

Dessuten, Goliat har vært et problemprosjekt. Flere personer har omkommet. Prosjektet ble tungt forsinket. Prislappen har gått til himmels. Oljeprisen har sunket. Sikkerheten har vært elendig. Konfliktnivået har vært stort, både ute i havet, men også i samfunnet for øvrig. Politiet etterforsker utslipp. Og produksjonen har vært langt fra jevn. Selv da olje- og energiminister Tord Lien var om bord for å markere produksjonsstarten, var produksjonen stanset på grunn av gasslekkasje dagen i forveien.

Denne oppmerksomheten har nok hatt noe å si for hvordan folket og de folkevalgte opplever industrien. Mest sannsynlig mer enn klima- og miljøaspektet.

• Arbeiderpartiet om Goliat: – Et slikt prosjekt må ikke gjentas på norsk sokkel

To scenarier

Spørsmål 2: Hva kan komme til å skje?

Flere scenarier kan utspille seg i Arbeiderpartiet fremover. Her er to:

(1) Nordland AP sier nei til konsekvensutredning, og landsstyret velger å høre på de nordligste fylkeslagene. Da er det kun Høyre og Fremskrittspartiet som fortsatt argumenterer for åpningen av LoVeSe, og det holder ikke. Oljeselskapene velger likevel å holde seg på norsk sokkel, rett og slett fordi det har blitt åpnet flere områder andre steder i nordområdene som gjør norsk sokkel attraktiv også i fremtiden.

(2) Landsstyret bryr seg ikke om stemmene fra Nord-Norge rett og slett fordi presset fra aktører utenfor Arbeiderpartiet kan komme til å bli for stort.

Men Karl Eirik Schjøtt Pedersen som oljeindustriens – på papiret – fremste lobbyist, bør neppe tilskrives en for stor rolle.

Om han ikke klarte å holde sitt gamle fylkeslag i Finnmark på sin side, er det nok ikke sikkert at han vil kunne holde resten av gjengen på sin side, selv om dette opplagt var noe av Norsk olje og gass sin idé da Schjøtt'en tok over sjefsstolen i organisasjonen.

Det som derimot kan være avgjørende, er aktørene bak Schjøtt Pedersen: Statoil og de andre store selskapenes holdning til norsk sokkel.

Om de i tilstrekkelig grad truer med å flytte fra norsk sokkel for å bruke milliardene sine andre steder, kan det fort utarte seg til lett panikk, både i Arbeiderpartiet og i LO. Og er det én ting oljeindustrien ønsker, er det nye områder for leting etter olje.

Er det én ting Arbeiderpartiet vil få problemer med, er det om man kan gi dem skylden for at milliarder av kroner – og et betydelig antall arbeidsplasser – flyttes til Russland eller Saudi-Arabia, i stedet for til Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Det vil derfor ikke være overraskende om Arbeiderpartiet kommer til å stemme ja til konsekvensutredning av LoVeSe, uansett om alle de tre nordnorske fylkeslagene sier nei. For stort sett vinner de kommersielle interessene over de idealistiske.

Og hvis saken nå skulle handle om klima likevel: Da er det bare å skyve på klimamålene noen tiår til, slik både de rødgrønne og de blåblå har god erfaring med.

• Framtiden til norsk gasseksport: EU kan spare 100 milliarder euro i året på å droppe gass til oppvarming