Blir nordisk samarbeid om 5G en gigaflopp?

«5G vil revolusjonere hverdagen vår.»

Så bombastisk uttalte den svenske statsministeren Stefan Löfven seg da de nordiske statsministrene møttes i mai 2018 og skrev under på en felles erklæring om et styrket nordisk samarbeid om utvikling og lansering av 5G-teknologier. Han fikk støtte fra den daværende danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen.

«Nå legger vi vi en femfils digital motorvei inn i fremtiden. Dette innebærer ikke bare lynraskt internett til oss alle, uansett om vi er på kontoret eller i sommerhuset. Det gir oss også mulighet til å være foregangsland for fremtidens løsninger», sa Lars Løkke Rasmussen i mai 2018.

Skulle samarbeide om testmiljøer

Konkret ble statsministrene enige om å samarbeide om testmiljøer på tvers av grensene, om teknisk koordinering av tildeling av frekvensbånd til 5G, og ubyråkratisk regulering av for eksempel masteleie.

«Implementeringen av 5G vil kreve vesentlige investeringer, i tillegg til regulatoriske tilpasninger. Vi forplikter oss på politisk nivå til å skape de beste betingelsene for digitalisering og en oppblomstring av 5G. Som nordiske statsministre har vi blitt enige om en felles visjon om å være den første og mest integrerte 5G-regionen i verden, skrev de nordiske statsministre fra Danmark, Sverige, Finland, Norge og Island i 5G-erklæringen.

Men i praksis har det ikke skjedd noe som helst siden ministrene ga hverandre hånden i den svenske industribyen Örnsköldsvik tilbake i mai 2018, viser en ikke-offentlig evaluering fra Nordisk Råd:

«Til tross for den ministerielle erklæringen, er nivået på nordisk og baltisk samarbeid omkring 5G for øyeblikket ganske lavt. De fleste beslutningstakere har en tendens til å betrakte 5G i en lokal, nasjonal eller europeisk sammenheng, og ikke som en nordisk-baltisk», skriver konsulentbedriften RISE i en evaluering bestilt av Nordisk Råd. Rapporten ble levert til rådet i slutten av juni i år, men har ikke vært offentlig tilgjengelig før nå.

Bare et lite baltisk samarbeid

Faktisk er det eneste samarbeidet som Nordisk Råd kan finne på tvers av grenser en erklæring om mer samarbeid som tre industriministre i Latvia, Litauen og Estland inngikk i september i fjor.

Hos det danske handelskammeret – Dansk Erhverv – er man lite fornøyd med det manglende nordiske samarbeidet. For det er ikke mange bedrifter som ennå har prøvd krefter med den kommende generasjonen av mobilnettverk som vil øke både kapasiteten og hastigheten til mobile nettverk betraktelig.

– Vi har behov for å få hentet inn det etterslepet som rapporten fra Nordisk Råd dokumenterer. I Storbritannia har de frist for søknader til en 5G-gruppe ganske straks, og der kan bedrifter søke om å eksperimentere med 5G-teknologier. Denne typen aktiviteter skal vi sette i verk i Danmark, sier sjefskonsulent Poul Noer i Dansk Erhverv. Han har primært fokus på digitalisering, it og tele.

Lite teknisk koordinering

En av ambisjonene med det felles nordiske samarbeidet om 5G var blant annet teknisk koordinering av de tre frekvensbåndene som er valgt til å kjøre ut 5G på, nemlig 700 MHz, 3,5 GHz og 26 GHz. Men her har det ikke vært mye samarbeid. I Danmark har Energistyrelsen inntil videre bare hatt en auksjon for 700 MHz-båndet, mens det fremdeles mangler en dato for 3,5 GHz og 26 GHz. I Finland har man allerede fordelt frekvenser på det mest ettertraktede frekvensbåndet 3,5 GHZ, og her finnes det i dag flere aktive 5G-nettverk i drift.

– Det er ekstra ergerlig at Danmark ligger etter her, for vi har faktisk gode forutsetninger i kraft av den gode tele-infrastrukturen vår. Men vi og andre danske bedrifter kan ikke for alvor komme i gang med 5G-utviklingen på grunn av de manglende frekvensauksjonene, sier nyhetssjefen for dansk TV2, Morten Brandstrup, og nevner den raskt voksende robotklyngen i Odense, som blant annet er involvert i TV2s nye kamerarobot som kjører på 5G.

TDC toner ned forventningene

Mens flere danske bedrifter er ivrige etter å komme i gang med 5G, må forbrukerne smøre seg med enda mer tålmodighet.

Det danske teleselskapet TDC var nylig ute og la en demper på 5G-optimismen hos danske forbrukere. Det kommer nemlig til å gå mellom tre og fire år før de nye og raske 5G-forbindelsene blir tilgjengelige for vanlige mobilabonnenter.

«Det vil først skje i 2022 – kanskje i begynnelsen av 2023 – at de fleste vil begynne å se 5G-logoen i hjørnet av telefonen», sa finansdirektør Lasse Pilgaard i TDC nylig til Tele2019, som er den danske telesektorens årlige arrangement.

De danske teleoperatørene kan tidligst ta i bruk nye 5G-frekvenser på 3,5 GHz-båndet ved utgangen av 2020.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.