Ifølge vegvesenet er rundt 80 slike bokser plassert rundt om i landet, finn ut hva de gjør i artikkelen. (Bilde: Petter Reinholdtsen / Google Maps)

DSRC-ANTENNER

Utvikleren Petter oppdaget mystisk boks over E16

Ser du hva det er?

Da UiO-utvikleren Petter Reinholdtsen fikk øye på en ukjent boks på skibrua over E16 på Sollihøgda tok han seg tid til å stanse og ta bilde. Det ble starten på et godt stykke detektivarbeid.

- Det virket åpenbart som om dette var en boks som leste informasjon om passerende biler. Hvis ikke måtte det vært en høytaler, noe som ikke ga mening, sier han til Teknisk Ukeblad.

Boksen hadde påskriften Kapsch, noe som førte ham videre til en sveitsisk leverandør av ulike elektroniske trafikksystemer.

Les også: 37000 registrerte skred: Dette er Norges 5 farligste veier

Kodet seg frem til svaret

Nettsveipet ga derimot ingen klare svar, så han begynte å undersøke Nasjonal Vegdatabank - et register for installasjoner, hendelser og egenskaper på norske veier.

- Først forsøkte jeg å finne alle databaseoppføringene innenfor det geografiske området boksen befant seg i.  Det viste seg at man kun kan søke på en enkelt kategorier innenfor et gitt geografisk område, forklarer han.

Da han ikke visste hvilken kategori boksen befant seg i, valgte han å itirere gjennom 874 ulike kategorier for å finne treff innen det valgte geografiske området. Han endte opp treff på blant annet vei, midtdelere og en fotoboks.

Et objekt kalt reisetidspunkt stakk seg ut, og gjennom et kjapt Google-søk fant han ut hva boksene brukes til:

Registrering av reisetidspunkt på vegvesenets nettsider.

Les mer: Her kan du sjekke morgenrushet før du kjører på jobb

Måler reisetiden på veinettet

Tjenesten lar deg sjekke hvor store forsinkelser det er på utvalgte veier i Norges fire største byer. For å regne ut dette identifiseres individuelle biler ved hjelp av autopassbrikken på to punkter i veinettet.

Deretter regnes tiden fra ett punkt til et annet for å gi et bilde av den reelle reisetiden.

- Det finnes 80-90 antenner rundt om i byene for å regne ut dette. På noen steder er det to antenner for å måle i begge feltene, forklarer senior ingeniør Per Einar Pedersli i Statens vegvesen.

Ifølge datatilsynet skal autopassbrikkene kun benyttes til bompengeinnkreving, men sammen med vegvesenet har de opprettet et system hvor informasjonen krypteres slik at den ikke skal kunne knyttes mot persondata.

I tillegg slettes informasjonen minutter etter en bil har foretatt to registreringer.

Les også: Forskere klør seg i hodet over mystisk kumlokk-fenomen

Trafikkantenner med høy frekvens

- Disse Kapsch-boksene er helt enkle DSRC-antenner. Den identifiserer kjøretøy med de gamle Autopass-brikkene, forklarer han.

DSRC (Dedicated Short Range Communications) benytter et kortbølget frekvensområde (5,8 GHz) for å kommunisere mellom en Autopass-brikke og en interrogatør, som Kapsch-antennen, eller en bompengestasjon.

Autopass-brikken i bilen våkner når den nærmer seg interrogatøren. Deretter reflekteres det opprinnelige signalet mikset med informasjon om brikken, typisk representert av et signal på 1,5 til 2 MHz.

Les også: Dette er forslagene til ny Oslofjord-bru

Nye brikker, ny kryptering

De nye Autopass-brikkene vil ha en dedikert del for registrering utenom bompengestasjonene. Denne delen er blant annet tiltenkt systemer som resetidsmåleren, eller automatisert betaling på ferjer.

Den samme delen av brikken vil ha en kryptering som deler ut rundt 50 000 IDer fordelt på alle brikkene i Norge. På den måten blir det vanskeligere å knytte en registrering opp mot ett bestemt kjøretøy, da flere biler vil ha samme identifikasjon. Sjansen for at to biler med lik ID befinner seg i samme område er såpass liten at systemet kan brukes til å registrere trafikkdata, ifølge vegvesenet.

Les også: 

Rotfrukt skal forhindre is på svenske vinterveier

Svenskene installerer nye fallemmer i veien

Vegvesenet skal høste 10.000 datameldinger om trafikken hvert sekund hele året