DATA INN

Vegvesenet skal høste 10.000 datameldinger om trafikken hvert sekund hele året

Datainn

  • Prosjekt i regi av Statens vegvesen
  • Utdatert måleutstyr og programvare skal skiftes ut med moderne løsninger
  • Målet er et nasjonalt nettverk av målepunkter for både bil, ferge og sykkel på de mest trafikkerte strekningene
  • Hensikten er å høste sanntidsdata som råvarer til it-løsninger for planlegging, trafikkanalyser, forebyggende vedlikehold og privat utviklede publikumstjenester, som varsling om føre og ulykker

Ønskelisten

Her er ulike typer informasjon som Statens vegvesen planlegger å samle inn, og mye skal deles med alle. Ferdig utbygget vil målepunktene samle 10.000 dataenheter hvert sekund.

  • Klassifisering av kjøretøy etter type fremfor­ lengde
  • Bedre geografisk oppløsning og dekningsgrad­
  • Høyere tidsoppløsning
  • MC
  • Gang- og sykkeltrafikk
  • Kryssregistreringer
  • Hastighet
  • Kjøretøykarakteristika (vekt, biltyper, 
drivstofftyper, euroklasser)
  • Reisetid, forsinkelser, klima (vær og føre)
  • Variasjonskurver
  • Bilbelegg og bussbelegg
  • Reisemiddelfordeling
  • RVU-data (reisevaner)
  • Gods
  • Godstyper
  • Transportmiddelfordeling på gods
  • Farlig gods
  • Lastutnyttelse
  • Godsets vekt og verdi
  • Godsstrømmer

TRONDHEIM: Trafikken på norske veier har vært målt digitalt i flere tiår allerede. Men løsningene ble utviklet på 80-tallet, og utstyret er gammelt og modent for utskifting, ifølge Vegvesenet selv.

Dagens løsninger dekker heller ikke det økende behovet for volum og tempo, og de er ikke laget for å dele informasjon.

Langs veiene står det målepunkter som leverer­ punktvise data, og det tar tid før de er klare til bruk. De duger til typen årsdøgnstrafikk og lignende statistisk informasjon.

Neste generasjon løsninger skal derimot levere sanntidsdata om trafikkmengde, fart, type kjøretøy og vekt.

Som en start.

Les også: Vil dekke veiene med «smarte» solcellepaneler

All data skal inn

– Planen er et langt mer omfattende nettverk av målepunkter på de viktigste veiene i hele landet og som gir oss informasjon om hele strekninger, forklarer Kristin Gryteselv hos Statens vegvesen. Hun har snekret «Handlingsplan for trafikkdata 2013–2018» og er nå prosjektleder for gjennomføringen av denne.

Et sentralt delprosjekt kalles Data Inn: Her har Vegvesenet ansvaret for å etablere et nasjonalt trafikk- og transportdatasystem.

Det skal være åpent og tilgjengelig for kommuner og fylkeskommuner.

Grunnlaget for dataråvarene kommer gjennom etableringen av et nasjonalt nett av trafikkregistreringsstasjoner på riks- og fylkesveier og sentrale kommunale veier.

Kristin Gryteselv har ansvaret for å sette i verk Statens vegvesens handlingsplan om trafikkdata og leder Data Inn-prosjektet. Espen Zachariassen

Ny database

Trafikkdata skal lagres i en egen database. Den blir i tillegg tilgjengelig i Datex II-noden - en europeisk standard for utveksling av trafikkdata i xml-format.

Så langt inneholder denne noden værdata, bilder fra trafikkameraer, data fra rushtidskartet Reisetid og trafikkmeldinger om hendelser og veiarbeid. Dette er en fersk tjeneste i betaversjon for en begrenset brukerskare.

– I ferdig utgave vil det komme nye ferske trafikkdata fortløpende, og dette er informasjon som enhver skal kunne bruke til å utvikle nyttige applikasjoner for trafikanter, sier Gryteselv.

Like vesentlig er etatens egen bruk av informasjonen, som mer målrettet vedlikehold der trafikken er tyngst.

Les også: Felles trafikkdata fra fly, tog, bil og skip skal gi mer effektiv transport

En liten bod ved E6 på Klett gjør nytten som trafikklaboratorium for å teste løsninger som skal danne grunnlaget for innsamling av data som kan komme til nytte for for alle som ferdes i trafikken. Espen Zachariassen

Lab-rotter på E6

I første omgang er prosjektlederens jobb å finne ut hvilke løsninger som kan gi best kvalitet på trafikkinformasjonen.

Derfor er det satt opp et laboratorium ved E6-en sør for Trondheim.

Hvert eneste kjøretøy som passerer forsøksområdet på Klett er laboratorierotte uten å være klar over det. Sensorer som induktive sløyfer, magnetometre og piezoelektriske kabler er lagt ned i asfalten.

Sistnevnte er trykkfølsomme kabler som produserer spenning når de utsettes for trykk fra vekten av et kjøretøy.

Induktive sløyfer er ledninger med spenning på en gitt frekvens. Ulike typer kjøretøy får sin «signatur» når den kjører over sløyfen og forstyrrer frekvensen.

– På den måten kan vi skille mellom personbil og lastebil. Ennå har vi ikke løst hvordan vi skal skille mellom lastebil og buss med slike anonyme teknologier, sier løsningsarkitekt Erling Berg-Tesdal i Data Inn-prosjektet.

Dette kan løses med mer personvernsensitive varianter som video/skiltgjenkjenning og Autopass-registrering, men Vegvesenet har valgt ikke å utfordre personvernet.

Les også: Vil bytte ut alle bomstasjoner med GPS-måling

Erling Berg-Tesdal, løsningsarkitekt på Data Inn-prosjektet i regi av Statens vegvesen.

Piggdekk ødelegger

I en rigg over veibanen er det montert sensorer, som kamera og vindmåler. Signalene fra sensorene sendes til en knøttliten bod i veikanten, hvor de fanges opp av maskinvare fra ulike leverandører, som TDC og Aanderaa.

Dermed skal man kunne finne ut hvilken kombinasjon av sensorer og maskinvare som gir best trafikkdata.

– Blant annet har vi erfart at noen sensorer ikke tåler piggdekk, påpeker Gryteselv.

I tillegg til slike redskaper, er planen å bruke data fra eksisterende utstyr.

Det kan dreie seg om automatisk trafikkontroll (ATK), Autopass-data fra bomstasjoner og vær- og veistøvsensorer.

– Det finnes data som blir liggende i en skuff. Her kan en digitalisering gi oss nyttige verktøy, sier Gryteselv.

Det handler om blant annet telling av kjøretøy med piggdekk i byene. Den foregår manuelt med papir, men kan lettere lagres og brukes hvis tallene legges i en mobil applikasjon ute i felt.

Teststasjonen på E6 sør for Trondheim sjekker ulike typer utstyr for å høste trafikkdata.

Vanskelig åpenhet

Den nevnte handlingsplanen bygger på felles regler for Europa om utviklingen av intelligente transportsystemer (ITS). I dette ITS-direktivet fra 2010 heter det at løsningene for å hente inn og distribuere trafikkdata skal baseres på åpne standarder.

Det vi si at de skal fungere sammen uansett hvilket land eller leverandør det dreier seg om.

– Alle medlemslandene skal følge retningslinjene for utbygning og presentasjon av vei­trafikkdata for å oppnå et enhetlig europeisk veitransportsystem med interoperable ITS-tjenester, heter det i ITS-direktivet.

Så langt har ikke det vært noen lett oppgave. Bransjen er ikke stor, og aktørene leverer helst såkalt proprietære løsninger som ikke fungerer sammen med andre.

– De fleste vil selge oss en proprietær løsning der leverandøren har kontroll på hele kjeden fra innsamling til distribusjon. Da kan vi risikere at hver av Vegvesenets regioner ender opp med ulike løsninger som ikke fungerer sammen, sier Erling Berg-Tesdal.

Les også: Norge har 3 av de 5 mest kø-plagede byene i Norden

Store data

I tråd med dette har it-selskapet Bekk sikret seg en kontrakt om å utvikle en løsning for å hente ut, lagre og gjøre tilgjengelig store datamengder fra målestasjonene.

På den måten blir dataene en råvare for Vegvesenet og andre, både i sanntid og som lagervare. Fullt utbygget kommer nettet av målestasjoner til å levere rundt 10.000 dataenheter hvert sekund gjennom hele året. Det omfatter også fergestrekninger og sykkeltrafikk.

– Den store oppgaven blir å lage en løsning som klarer å prosessere så mange hendelser på en god og trygg måte. En topp på opp til 10.000 meldinger i sekundet skal lagres over lang tid og samtidig være tilgjengelig i sanntid, sier Anders Hammervold.

Han leder Bekks avdelingskontor i Trondheim og er selskapets prosjektleder for programvareprosjektet. Selskapet eies av it-giganten Evry og etablerte seg her for fem år siden, strategisk nær potensielle oppdragsgivere med tunge moderniseringsbehov. Blant dem er Statens vegvesen.

Anders Hammervold leder it-selskapet Bekks avdeling i Trondheim og er prosjektleder for software-delen av Data Inn. Espen Zachariassen

Forutse trafikkproblemer

– Med så store mengder data som skal hentes ut fra trafikken, blir det også en stor utfordring å få komponenter og programvare fra mange parter til å kommunisere skikkelig, sier Hammervold.

Et av målene som er nådd, er å kunne lese av lengde og hastighet på passerende kjøretøy.

Det er ikke bare snakk om å frakte data over linje, men å kvalitetssikre dem. Her gjøres det ved å sammenligne den digitale registreringen med videobilder fra passeringspunktet på Klett.

Data Inn skal gi mer enn et bilde av trafikkmengden.

Spesielt koblingen av sanntids- og historiske data byr på helt nye verktøy. Den nye databasen er basert på No SQL-teknologien, som gjør ressurssparende operasjoner nede i databasen og henter ut analyser fra et nærmest kaos av ustrukturerte data.

– Med de rette algoritmene skal vi for eksempel kunne kjøre prediksjoner på når det er i ferd med å bygge seg opp køer og varsle trafikantene om alternative ruter. Dermed kan vi unngå eller redusere køkjøring, forklarer Berg-Tesdal.

Les også:

Denne sykkelhjelmen måler signaler fra hjernen

Om seks år er det 5G som gjelder

Toyota forsker på svevende personbiler