Verdien på utbyggingsplanene (PUD) levert i 2015 var hele 31 ganger større enn planene i 2014. (Foto: Statoil/Erlend Tangeraas Lygre)

PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT

Utbyggingsplanene på sokkelen var verdt 31 ganger mer i fjor enn året før

Og det skyldes ikke bare Johan Sverdrup.

I hele 2014 ble det kun levert én utbyggingsplan (PUD). Den kom helt på tampen av året. Først i desember samme året ble det klart at Gullfaks Rimfaksdalen skal bygges ut for 4,6 milliarder kroner.

Heller ikke i 2013 ble det levert spesielt mange utbyggingsplaner, kun Flyndre i Nordsjøen, med planlagte investeringer for 3,45 milliarder kroner.

Året som gikk har på de fleste områder vært en nedtur det også, med flere store prosjekter som er utsatt og skrinlagt. Ett felt utgjør likevel en stor forskjell: 2015 ble året da utbyggingsplanen for gigantfeltet Johan Sverdrup ble overlevert myndighetene og godkjent.

Når du legger til utbyggingsplaner for Maria, Oseberg Vestflanken og Gullfaks Shetland/Lista, ender du opp med planlagte investeringer for 142,3 milliarder kroner. Det vil si nesten 138 milliarder kroner mer enn i 2014, og 134 milliarder kroner mer enn de to foregående årene til sammen.

80 prosent fra ett felt

Tilsammen utgjør altså de fire utbyggingsplanene planlagte investeringer for over 140 milliarder kroner.

Investeringene som må til for å realisere Johan Sverdrup er beregnet til 117 milliarder kroner, og står naturlig nok for størsteparten, over 80 prosent, av de planlagte investeringene som ble klare i året som gikk.

Maria, Gullfaks Shetland/Lista og Oseberg Vestflanken utgjør til sammen planlagte investeringer til 25,3 milliarder kroner.

Så selv uten Johan Sverdrup er de planlagte investeringene fem og en halv gang større enn prislappen på den ene utbyggingsplanen levert i 2014.

Statoils illustrasjon av Johan Sverdrup-plattformene på Utsirahøyden. (Foto: Statoil).
Johan Sverdrup var den første av fire utbyggingsplaner levert i 2015, og står for den solkeklart største delen av de planlagte investeringene, med en prislapp på 117 milliarder kroner. Statoil

Gigantprosjektet

Johan Sverdrup var den første utbyggingsplanen som ble levert i år, og trolig den planen det har vært knyttet størst forventninger til på mange år.

Men, da plan for utbygging og drift (PUD) ble levert i februar, ble begivenheten i stor grad overskygget av konflikten mellom partnerne på feltet, om hvordan volumene skulle fordeles når lisensene slås sammen.

Johan Sverdrup er det største industriprosjektet i Norge på flere tiår, kanskje noensinne, og kommer til å generere titusenvis av arbeidsplasser og svimlende 1350 milliarder kroner gjennom en levetid på 50 år. Planlagt produksjonsstart er i 2019.

Totale ressurser er estimert til mellom 1,7 og 3,0 milliarder fat oljeekvivalenter. Ambisjonen er å utvinne hele 70 prosent av reservene.

Feltet på Utsirahøyden i Nordsjøen blir i fase én bygget ut med over 70.000 tonn plattformdekk – fordelt på prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligkvarter.

Maria er én av tre nye utbyggingsplaner som er levert inn til Olje- og energidepartementet i år. De tre, i tillegg til en endret utbyggingsplan for Gullfaks, innebærer investeringer for 125-145 milliarder kroner. Wintershall

Bygger ut på Haltenbanken

Utbyggingen av Maria-feltet i Haltenbanken i Norskehavet innebærer investeringer på 15,3 milliarder kroner.

Da Wintershall-topp Martin Bachmann ga fra seg bunken med dokumenter til Olje- og energidepartementet i mai, var det første gang det tyske oljeselskapet leverte en plan for utbygging og drift av et felt på norsk sokkel.

De utvinnbare reservene på feltet er beregnet til omtrent 180 millioner fat oljeekvivalenter, og består for det mesteav olje.

Planlagt produksjonsstart på Maria er i slutten av 2018, og feltet skal etterplanen være i drift i 23 år.

Maria-feltet skal bygges ut med et undervannsanlegg tilknyttet tre eksisterende plattformer på Haltenbanken.

Brønnstrømmen skal sendes til Kristin-plattformen for prosessering. Den stabiliserte oljen skal sendes fra Kristin til Åsgard-feltet for lagring og utskiping med skytteltankere.

Vann til injeksjon i reservoaret skal komme fra Heidrun-plattformen. Og gass til gassløft vil komme fra Åsgard B via eksisterende gassrør til Tyrihans D.

Mer olje fra Gullfaks

I september ble det klart at Statoil vil investere 1,8 milliarder kroner for å kunne utvinne mer olje på Gullfaks-feltet.

Feltet har allerede vært i produksjon i nesten 30 år, men en endret plan for utbygging og drift, som ble levert inn i september, skal øke produksjonen og forlenge feltets levetid.

Den økte produksjonen skal komme fra Shetlandgruppen og Listaformasjonen, som ligger over selve hovedreservoaret.

Shetland/Lista ble opprinnelig ikke vurdert som et reservoar, men det har i ettertid vist seg at det er olje her som kan produseres. Derfor var det ikke med i den opprinnelige utbyggingsplanen som ble godkjent av Stortinget i 1981, og dermed trengs godkjenning av en endret plan for feltet.

Det er ventet at det i den første fasen kan utvinnes omkring 20 millioner fat olje herfra, ved å gjenbruke eksisterende brønner på Gullfaksfeltet.

Ubemannet brønnhodeplattform, subsea on a stick
Statoil tar i bruk ubemannet brønnhodeplattform, også kalt subsea on a stick, på Oseberg Vestflanken. Statoil

PUD i julegave

I midten av desember ble nok en PUD overlevert myndighetene. Olje- og energiminister Tord Lien fikk utbyggingen av Oseberg Vestflanken 2 i julegave fra Statoil og partnerne, med planlagte investeringer for 8,2 milliarder kroner.

Oseberg Vestflanken 2 skal produsere om lag 110 millioner fat olje og gass, og har en balansepris på 32 dollar fatet.

Utbyggingen kommer til å representere noe helt nytt for Statoil og norsk sokkel: En ubemannet brønnhodeplattform, uten verken fasiliteter, helikopterdekk eller livbåter. Konseptet har også blitt kalt «subsea on a stick», eller subsea på pinne.

En slik løsning, uten folk og fasiliteter, gjør at det hele blir billigere enn for eksempel ved en ren subseautbygging.

Brønnene på Vestflanken 2 skal styres fra feltsenteret på Oseberg, hvor også oljen og gassen skal prosesseres. Produksjonsstart er planlagt i andre kvartal 2018.

Ventet flere utbygginger

Omtrent midtveis i 2013 forventet Oljedirektoratet at det skulle leveres en rekke utbyggingsplaner i løpet av 2013 og 2014.

«Status per august 2013 viser at det arbeides med sikte på innlevering av PUD for funnene Flyndre, Bream, Maria, Zidane, Gullfaks Rimfaks Dalen, Snøhvit Nord, Eirin og Johan Sverdrup i 2013/2014», skrev departementet i statsbudsjettforslaget for 2014.

Konklusjonen er at det ble levert PUD-er fra kun to av de åtte feltene, Flyndre og Gullfaks Rimfaksdalen, innen utgangen av 2014.

I 2015 er også planene for Johan Sverdrup og Maria overlevert myndighetene.

Samtidig har utsettelser av feltutbygginger kommet på rekke og rad.

Zidane ble utsatt i 2014, mens meldingen om utsettelse av Bream, som nå har fått navnet Vette, kom i januar 2015.

I tillegg kom det i mars melding om at Statoil utsetter både Snorre 2040 og Johan Castberg, og at ConocoPhilips skrinlegger hele Tommeliten Alpha-prosjektet.