Vegvesenet opplevde utfordrende grunnforhold da de skulle bygge Skjeggestadbrua som nå er delvis kollapset.Foto: Tore Meek / NTB scanpix (Foto: Meek, Tore/NTB Scanpix)

SKJEGGESTADBRUA

Ulykkesbrua måtte skredsikres da den ble bygget

Byggegropa ble ustabil, og Vegvesenet måtte steinlegge og planere skråninger ved Skjeggestad bru.

Byggegropa måtte sikres mot utglidninger da Skjeggestad bru ble bygget. Det går frem i intervjuer Statens Vegvesen har gjort med egen byggeledelse.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om de mange synkehullene som oppsto under byggingen av Hellandbrua fire kilometer sør for brua som kollapset denne uka.

Vi har nå fått innsyn i erfaringene som ble gjort i byggingen av Skjeggestadbrua – brua som klappet delvis sammen etter et kvikkleireskred denne uka.

Ustabile skråninger

Oppsummeringen, som baserer seg på Vegvesenets intervjuer med egen byggeleder og geotekniker, er langt fra så dramatisk som erfaringsrapporten fra Hellandbrua. Men også i forbindelse med disse byggearbeidene var det utfordringer.

To av de ytterste fundamentene ble plassert direkte på fjell. Det var da nødvendig å grave ut byggegropa i dybder fra 2,5 til 6 meter.

I utgangspunktet skulle graveskråningene være 1:2, men dette ble skjerpet noe som følge av det ustabile terrenget. Skråningene ble likevel ustabile, og Vegvesenet måtte plastre med stein og slake ut hellingen.

Les også: Vegvesenet fant kvikkleire da ulykkesbrua ble bygget - vises ikke på farekartene

Mye vann

Under byggingen var det tidvis problemer med mye vann i byggegropa på grunn av høy vannstand i bekken.

Da man skulle sette ned foringsrør for stålkjernepelene sto vannet like høyt som arbeidsplattformen.

Det ble så fuktig for arbeiderne at pelingen måtte stoppes. Det ble etter hvert lagt ut en gruspute og støpt en betongplate i byggegropa for å kunne jobbe tørrskodd.

Stålkjernepelingen gjorde at vannet fant nye veier i grunnen. Det kom leirevann i bekken. Dette ble stoppet ved å legge ut en fiberduk med sand på innsiden for filtrering, med steinplastring utenpå mot bekken.

Våren 1999 kom det ikke lenger vann opp fra grunnen, slik man tidligere hadde sett.

Les også: Slik kan Skjeggestadbrua reddes

Kvikkleirefare

Teknisk Ukeblad skrev tidligere denne uka om de geotekniske vurderingene som ble gjort i forkant av byggingen av Skjeggestadbrua.

Flere steder under brua ble det registrert meget bløt leire. Rundt stedet for den midtre søylen var det kvikkleire helt ned til 25 meter. Ved søylen som nå har gitt etter, var det forholdsvis faste masser, men geoteknikerne til Vegvesenet antok at det var lommer med kvikkleire også her.

Ikke økonomisk

TU har snakket med en rekke eksperter som mener at man ikke kan ta høyde for et eventuelt skred i dimensjoneringen av brufundamentene.

Det ville kanskje vært mulig rent teoretisk sett, men at det samfunnsøkonomisk ville vært utenkelig å gjøre det fordi det hadde ført til enorme kostnader.

Eventuelt måtte områdene rundt brua blitt bedre sikret mot skred. TU har sendt de geotekniske rapportene til flere erfarne geoteknikere, med spørsmål om det burde vært gjort tiltak som hindret utglidning.

Dette må bli opp til etterforskningen eller en «granskingskommisjon», sies det, og henviser til at dette krever større utregninger.

Les også:

Slik skal Vegvesenet bygge bru i 25 meter kvikkleire

Se video av brua som skal løse Romerikes verste flaskehals

Derfor velger de den dyreste løsningen over Oslofjorden