Det begynner å bli en stund siden nye mobiler kunne presentere hakesleppende nye egenskaper. I det minste i maskinvaren. Apper er det nok av selv om det begynner å bli langt mellom nye hakeslepp her også.
3D-skjerm
Men en telefon med 3D-skjerm kvalifiserer til denne kategorien. De siste årene har elektronikkbransjen, med god hjelp av Hollywood, fortalt oss hvor deilig 3D er, og svært mange av de nye tv-ene som folk kjøper er 3D-klare.
Poenget er at det koster lite ekstra å dytte 3D inn i en tv. Og med 3D i tv-en, ja så trenger folk alskens annet utstyr som får liv i dybdemulighetene. Telefonen er en av de nye «klientene» til tv-ene
3D i lomma
Vi har tatt en titt på LGs nye Optimus 3D, som i disse dager får følge av HTCs Evo 3D.
Ved første øyekast ser ikke 3D-modellen spesiell ut. Til ny smarttelefon med Android å være, så er den litt tykk og tung.
11,9 mm er kanskje et par for mye i disse tider, og 168 gram er heller ikke mye å applaudere. En gjennomgang av utstyret avslører at den har det meste, men vi liker ikke at LG har droppet FM-radioen.
Dessuten kunne de ha dyttet inn litt mer RAM enn 512 MB. 8 GB flashminne i kombinasjon med micro-SD-kort er godkjent. Det er også tokjerneprosessoren på 1 GHz.
Dobbelkamera
Det spesielle med denne modellen er at den har to kameraer i stedet for et. Og en skjerm som kan aktivisere et filter i form av en såkalt parallaksebarriere, som sørger for at hvert øye ser hver annenhver vertikale linje når man ser bildet i breddeformat.
Hvert av øynene ser altså en oppløsning på 400 ganger 480 punkter. Derfor blir inntrykket av bilder og video i 3D at de har lavere oppløsning enn i 2D.
3D-bilder får også lavere lysstyrke både på opptak og avspilling og det går ut over dagslysegenskapene når man filmer.
Små 3D-skjermer i vinden
Små skjermer med parallaksebarriere har dukket opp i flere varianter i det siste. Nintendo har lansert en lommespiller med en slik skjerm og Bosch bruker dem i bilder slik at fører og forsetepassasjer kan se hvert sitt bilde på skjermen. Føreren kan følge med på kartet, mens passasjeren kan se en film.
Ulempen med teknologien når den brukes til 3D er at den har et optimalpunkt hvor man må holde skjermen og det passer bare til en person. Man kan derfor ikke dele minnene i 3D samtidig.
Spill i 3D
Det er selvfølgelig grenser for hvor nyttig 3D er på en telefon.
Til bilder og video er det virkelig imponerende, men også spill vil få en ekstra dimensjon. LG har lagt inn tre 3D-spill i telefonen og flere vil kunne lastes ned etter hvert.
Til TV-en
Hvor imponerende det enn er å se 3D uten briller rett på skjermen så er det først når man får levert 3D-bilder og -video til den nye 3D-kapable stue-tv-en at det virkelig svinger.
Til det bruket har telefonen egen HDMI-utgang som kan kobles rett til tv-en, eller man kan strømme trådløst over DNLA. Mobilskjermen har ingen mulighet til å vise hva telefonen egentlig tar opp. Den er for liten.
Opptakene er i 720p og det kan man se på tv-en. Det er rett og slett veldig imponerende å se de egne opptakene rett ut av den lille telefonen.
Nøyer man seg med 2D kan man filme i 1080p og da øker videokvaliteten betydelig, selv om flate bilder ikke er så morsomt.
Selv om det er mange måter å fange 2D-video på er det ennå ikke mange muligheter til å fange øyeblikkene i tre dimensjoner. Det alene er et stort plusspoeng for denne telefonen.
Kompromisser
Det er tydelig at LG har gjort en del kompromisser for å kunne implementere 3D. Telefonen er tung, men med den vekten burde den hatt større batteri.
Batterilevetiden er i dårligste laget, selv for moderne smarttelefoner med stor skjerm. Telefonen burde selvfølgelig hatt Android 2.3, men den kommer med 2.2.
LG lover at den snart vil kunne oppgraderes. Den har heller ikke Æ, Ø og Å på skjermtastaturet, og det burde de ha klart.
Riktignok er det lett å laste ned et skikkelig norsk tastatur fra Android Market, men likevel.
