Statnett bygger strømkabler til både Tyskland og England, som skal settes i drift i henholdsvis 2020 og 2021. (Bilde: Kjersti Magnussen)

UTENLANDSKABLENE

Strømsjokk! Hvilket strømsjokk?

Ingenting som tyder på at utenlandskablene gir mye høyere strømregning.

Frykter du at byggingen av nye kraftkabler til utlandet vil gi deg strømsjokk og kraftig økning i nettleia?

Det er det ingen grunn til, selv om Forbrukerrådet i dag er ute og advarer i VG.

Kablene Statnett nå bygger til Tyskland og England, og som skal settes i drift i 2020 og 2021, vil ikke øke strømprisen med mer enn om lag 1-2 øre per kilowattime hver, ifølge analytikerne i Thema Consulting.

Tysklandskabelen vil ifølge analytikerne kanskje ha noe mindre effekt, kabelen til England kanskje noe større effekt, men ikke mye.

Kablenes påvirkning på kraftprisen isolert sett er altså lav.

Men kablene vil også høyst sannsynlig gi store inntekter som går rett tilbake til nettkundene i form av redusert nettleie. 

Ved utgangen av 2015 hadde for eksempel Statnett hatt 2.590 millioner kroner i bruttoinntekter fra Norned-kabelen til Nederland siden den ble satt i drift i 2008. Om lag 590 millioner kroner av dette er gått direkte til redusert nettleie, mens resten har gått til å dekke «byggelånet» og drifts- og vedlikeholdskostnader.

 

Les analysen: Hvorfor snakker regjeringen ned potensialet for solkraft?

Frykt for svarteper

Det er dessuten veldig usannsynlig at kablene både gir veldig stor økning i kraftprisen og samtidig høy økning i nettleia.

Hvis kabelen øker prisene mer enn analytikerne tror, er det nemlig fordi det er store prisforskjeller mellom landene kabelen knytter sammen.

Men er store prisforskjeller, vil det også være store inntekter på kabelen. For inntekten på kabelen kommer nettopp av disse prisforskjellene.

Til det kan man innvende at når regjeringen nå åpner opp for at andre enn Statnett, for eksempel private aktører, skal få bygge kabler, vil disse stikke av med disse inntektene.

Da har frykten vært at Statnett og nettkundene blir sittende igjen med svarteper og tvinges til å betale for de nødvendige oppgraderingene i sentralnettet i området der kablene skal bygges.

Stoppet storprofitt

Dette satte imidlertid Stortingets energi- og miljøkomité en stopper for da de avga sin innstiling til den nye kabelloven denne uken. Det borgerlige flertallet, med Høyre i spissen, presiserte nemlig at kostnadene til utenlandsforbindelsene ikke skal belastes nettkundene, og at inntektene fra kablene skal tilfalle felleskapet.

Dette skal blant annet gjøres ved å bruke såkalt anleggsbidrag, altså at utbyggeren av kablene betaler for de nødvendige kostnadene for en tilknytning i det felles sentralnettet.

I tillegg kan det brukes mekanismer som hindrer urimelig «superprofitt». Komiteen gikk ikke direkte inn på hvordan dette skal gjøres, siden det er et energifaglig og teknisk spørsmål som avgjøres av Olje- og energidepartementet. Men det kan gjøres ved et såkalt «cap and floor»-system, der ekstremt høye inntekter sluses direkte tilbake til fellesskapet. De private kabeleierne skal likevel sitte igjen med nok inntekter til å kunne betjene byggelånet på kablene og en gevinst for utbyggingen, hvis den altså blir lønnsom.

Derfor går nettleia opp

Det er dermed ikke utenlandskablene som gjør at nettleia går opp. Nettleia går opp fordi det bygges kraftnett som aldri før i hele landet.

Årsaken til denne utbyggingsboomen er at investeringsetterslepet har vært stort, og at kraftnettet styrkes for å fase inn mer fornybar energi og for å bedre forsyningssikkerheten.

Det blir dessuten feil å påstå at «nettleia dobles», slik Forbrukerrådets representant gjør i VG-artikkelen. Riktignok øker sentralnettariffen betraktelig. Men denne er i dag på kun rundt 3 øre per kWh, og økningen blir ikke større enn et par øre per kWh til om noen år.

Sentralnettariffen utgjør dermed kun en liten del av den samlede nettleia, hvor også de lokale nettselskapenes tariffer og statlige avgifter er innbakt. Den samlede nettleia ventes å øke noe, men ikke på langt nær så mye at det blir snakk om noen dobling.

Teknologien er gammelt nytt: Endelig kommer den til Norge 

Kommentarer (51)

Kommentarer (51)