Kostnadene for solcellepaneler har stupt siden 1976. Hvor mye prisene fortsetter å gå ned, avgjør om en massiv solkraftutbygging i Norge vil være fornuftig. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk/NTB Scanpix/Wikimedia Commons)

Hvorfor snakker regjeringen ned potensialet for solkraft?

Olje- og energidepartementet (OED) beskyldes for å underdrive potensialet for solkraften i energimeldingen de la fram i vår. 

Både antall solcelleanlegg og anleggenes effektivitet kan vise seg å bli langt større enn meldingen gir inntrykk av.

Alle strømbrukere og skattebetalere er i dag med på å subsidiere utbyggingen av solkraft. Det er nødvendig å følge nøye med på om utbyggingen øker fortere enn prisene på innstalleringen går ned.

Da kan det fort bli dyrt for oss alle.

Veldig lav brukstid

Energiutbyttet fra solkraften i Sør-Norge er ifølge energimeldingen 740 brukstimer i året. Det høres lite ut når man tar i betraktning at året har 8760 timer.

Enda verre er det for Nord-Norge. Der er solressursene enda dårligere, i overkant av 500 brukstimer i året, ifølge energimeldingen.

Til sammenligning har vindkraft ofte en brukstid på over 3000 timer, påpekes det i energimeldingen, som er det viktigste dokumentet den norske energipolitikken skal styres etter i årene som kommer.

Ikke faktisk produksjon

Betyr dette at solkraft er en teknologi det ikke er verdt å satse på i Norge? Ikke nødvendigvis.

Når departementet trekker inn vindkraftens 3000 årlige brukstimer (såkalte fullasttimer), er det den faktiske produksjonen det siktes til. Det er ikke tilfellet for solcelletallene.

740 og 500 brukstimer er nemlig tall for hvor mye et solcelleanlegg ville produsert om det lå flatt på bakken, med en helningsvinkel på 0 grader. Helningsvinkelen brukes for å kunne sammenligne solcellepotensialet på ulike steder.

Miljøstiftelsen Zero har overfor departementet stilt spørsmål ved tallene, og påpekt at solcelleanlegg i Sør-Norge i realiteten produserer fra 900 til godt over 1000 timer per år.

I Piteå, nord i Sverige, har et anlegg ifølge organisasjonen produsert 1200 timer på et år. Altså ekstremt mye mer enn de 500 timene i året som departementet skisserte for Nord-Norge.

Ville sammenligne

Departementet medgir overfor Zero at de ville kommet til et høyere tall om de hadde lagt optimal helningsvinkel til grunn. 

OED understreker likevel at dette ikke automatisk betyr at tallene de opererer med i energimeldingen er misvisende.

En god del anlegg som er bygget i Norge, har nemlig brukstider på dette nivået, for eksempel anlegg som bygges på bygningsfasader, skriver de.

Det er imidlertid viktig å ikke se seg blind på brukstid, det er kostnadene ved energiproduksjonen som avgjør om utbygging lønner seg.

Også her opererer OED med tall som ikke er flatterende for solkraften.

Kan bli billig

Departementet anslår energikostnaden for solkraft til rundt 1,40 kroner per kWh i de gunstigste tilfellene, med NVE som kilde. NVE selv anslår i sitt notat energikostnadene for solstrøm til mellom 1,10 og 1,90 kroner per kWh, avhengig av hvordan utbyggingen gjøres.

NVE skriver imidlertid også at dersom kostnadene for solcelleteknologi fortsetter å falle slik de har gjort frem til i dag, vil man i 2020 ha en energikostnad på rundt 0,5 - 1 kr per kWh for små solstrømanlegg.

Det er i så fall «noe som øker konkuranseevnen betraktelig».

OED er like forsiktige når de anslår potensialet for solkraftutbyggingen. De tar nemlig utgangspunkt i NVEs beregning av hvor mye som ville blitt bygget dersom alt egnet tak- og fasadeareal på bygninger tas i bruk til solkraft fram til 2030 etter hvert som det bygges nytt eller rehabiliteres.

Et slik scenario ville gitt 1,5 terawattimer i 2020 og 3,8 terawattimer i 2030. OED påpeker at det ikke er realistisk å utnytte hele potensialet.

14 TWh

I energimeldingen nevner OED imidlertid ikke at NVE også har beregnet hvor mye solkraft som ville kommet om også eksisterende tak fikk solkraft. Tallet for det er 13,4 TWh i 2020 og 14,8 TWh i 2030.

Hva kan OED ha å tjene på å underdrive solkraftas potensial i Norge?

Svaret kan ligge i at solkraft fremdeles trenger støtte for å bygges ut, og at det sannsynligvis i flere år vil være billigere å bygge ut ny vannkraft og vindkraft.

En storstilt satsing på solkraft, før man vet med sikkerhet at det blir lønnsomt, er en risiko å ta på strømkundenes og skattebetalernes vegne.

Solkrafttak gjør også at eierne bruker mindre kraft fra nettet. Dermed vil solkrafteierne betale en lavere nettleie. Noen kan også koble seg fullstendig fra nettet. Da vil nettselskaper risikere å bli sittende med kraftnett de har betalt dyrt for å oppgradere, uten nok kunder til å betale regningen. Kunder uten solceller vil da måtte betale skyhøy nettleie. Det ville ikke være god Frp-politikk.

Det kan likevel hende at denne utviklingen vil tvinge seg fram, uavhengig av hva politikere og den tradisjonelle vannkraftbransjen måtte ønske, bare prisen på solstrøm blir lav nok.

Departementet ser imidlertid ikke ut til å ville kaste vannkrafttankegangen over bord før de er helt sikre på at solkrafta faktisk blir så billig som solkraftbransjen selv håper.

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)