Slik vil Youngstorget 3 se ut når det står klart i 2018. Bygget skal kjøles med fjernvarme fra Hafslund. (Foto: Hille Melbye Arkitekter/Thon Eiendom)

Gammelt i Sverige: Nå kommer endelig teknologien til Norge

Første bygg i Norge med sorptiv kjøling.

Når Olav Thon Gruppens nye kontorbygg på Youngstorget 3 i Oslo åpner i 2018, skal det kjøles med fjernvarme.

Det er ifølge Hafslund Varme første gang at man bruker fjernvarme til kjøling i Norge.

Det var Hafslund som tok initiativ til å introdusere teknologien. Oslo har nemlig et overskudd av varme fra avfallsforbrenningen om sommeren, siden behovet for fjernvarme da er lite.

Tilsetter vann

Istedenfor å brenne søppel for kråka, skal avfallet nå utnyttes på en miljøvennlig måte.

– Dette er kjempeviktig for oss og for hele Oslo. Det er en mulighet til å utnytte ressursene på en enda bedre måte. Metoden er miljøvennlig og kostnadsbesparende for kundene, sier direktør for forretningsutvikling i Hafslund Varme, Knut Inderhaug, til Teknisk Ukeblad.

Sorptiv kjøling skjer ved å bruke varme til å tørke uteluft i en varmegjenvinner. Uteluften avgir varme til avtrekksluft i varmegjenvinneren, deretter blir luften kjølt ned ved å tilsette vannmolekyler (se illustrasjonen).

Slik fungerer sorptiv kjøling: Uteluften renses. Så tørkes den i en varmegjenvinner. Uteluften avgir så varme til avtrekksluft i en varmegjenvinner. Deretter kjøles uteluften ned ved hjelp av vannmolekyler.
Slik fungerer sorptiv kjøling: Uteluften renses. Så tørkes den i en varmegjenvinner. Uteluften avgir så varme til avtrekksluft i en varmegjenvinner. Deretter kjøles uteluften ned ved hjelp av vannmolekyler. Foto: Munters

Velprøvd i Sverige

Selv om teknologien er ny i norsk sammenheng, er den velprøvd i Sverige. Der bruker de sorptiv kjøling blant annet i Riksdagen i Stockholm og i operahuset i Malmø.

Om sorptiv kjøling gjøres feil, kan varm og fuktig luft gi økt bakterievekst. Men når man bruker anerkjente firmaer og avanserte overvåkings- og styringssystemer, vil ikke dette skje, forsikrer leder i Olav Thon Gruppens energiavdeling, Ole-Martin Moe.

– Dette er et velprøvd og godt utviklet system i Sverige. Vi driver ikke med pionerarbeid, det eneste vi gjør er å flytte det over grensen. Klimaet er det samme, og dette er kjent og trygg teknologi. Vi gambler ikke på leietagernes vegne. Man må bare passe på å gjøre det riktig, sier Moe til Teknisk Ukeblad.

Frigjør areal 

Inderhaug legger også vekt på at fjernvarmebasert kjøling frigjør areal i kjellere og på tak til annen bruk enn til kjøling.

– Frigjøring av takareal kan bidra til å gjøre takflatene i Oslo enda grønnere fremover, sier Inderhaug.

Moe er enig.

– Med denne teknologien sparer vi store investeringskostnader i tradisjonelle kjølemaskiner.

– Hvorfor tror du ikke dette er gjort i Norge før?

– Det er nok så enkelt som at det ikke er aktører i Norge som håndterer dette. Ved å etterspørre metoden, flytter vi markedet over til Norge. Dessuten er nok ikke våre rådgivere våkne nok. De holder seg til det de kan og er trygge på. Vi utfordrer både vår egen organisasjon, konsulenter og leverandører i Norge på dette, sier Moe.

– Stort potensial

Inderhaug tror potensialet for fjernkjøling med fjernvarmenettet i Oslo er stort.

– Det er helt realistisk med et årlig forbruk på 20-30 gigawattimer om noen år. Multiconsult undersøkte potensialet i Oslo innenfor Ring 1 for oss, og fant at det innen ti år var på 60 gigawattimer. Så det er et kjempestort potensial, sier han.

Inderhaug trekker også fram at det ikke brukes kjølemidler ved sorptiv kjøling, slik at man ikke trenger kjøletårn med fare for dannelse av legionellabakterier.

Sparer penger

Prisen på kjølingen og den samlede energiprisen for kjøling og varme, avhenger av en rekke faktorer, blant annet byggets størrelse.

For Youngstorget 3 beregner Hafslund den samlede energiprisen til å være om lag 5 øre per kilowattime lavere med sorptiv kjøling enn alternativet kjølemaskin, tørrkjøler og fjernvarme, og 15 øre per kilowattime billigere enn varmepumper og elkjel som spisslast.

Da er alle kapitalkostnader inkludert, og man ser det hele over en 20-årsperiode. I tillegg kommer gevinsten med frigjort plass i kjelleren og på taket.

Metoden egner seg for komfortkjøling, den passer ikke for nedkjøling av store luftmasser, som datahaller og lignende.

– Man kan ikke erstatte ethvert kjølebehov med sorptiv kjøling. Men for dette prosjektet, et godt isolert kontorbygg, vil det være veldig godt egnet, sier Moe.

Les også: Fjernvarmen i Norge blir stadig mer fornybar

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)