Statoil skal sammen med islandske partnere bore seg 5000 meter ned i bakken ved hjelp av Islands største borerigg Thor. Dette skal bli verdens varmeste brønn, og omtales som et radikalt forskningsprosjekt. (Bilde: Carsten F. Sørlie/Statoil ASA)

THE ICELAND DEEP DRILLING PROJECT

Statoil borer verdens varmeste brønn på 5000 meters dyp

– Radikalt, ifølge Statoil.

Statoil har nå gått i gang med det de karakteriserer som et radikalt forskningsprosjekt på Reykjanes på Island.

Ved hjelp av Islands største borerigg, Thor, og i samarbeid med et knippe islandske kraftselskaper, skal de bore seg ned på 5000 meters dyp, i det som omtales som verdens varmeste geotermiske brønn. 

– Dette har potensial til å bli en gamechanger, sier leder for forskning og teknologi innen fornybar energi i Statoil, Hanne Wigum til Teknisk Ukeblad.

 – Skal bore dypere og varmere

Wigum forteller i et intervju med Teknisk Ukeblad at prosjektet starter nå, og at konsortiet skal bore seg ned i en eksisterende brønn.

– Brønnen er fra før boret til 2500 meter. Nå skal vi bore ytterligere 2500 meter, sier hun. 

Men geotermiske boringer er ikke noe nytt – det har vært produsert energi og kraft fra geotermi i flere tiår, både på Island, USA og Indonesia, for å nevne noen.

Statoil og partnerne skal ned på 5000 meters dyp. De må unngå magma, men må likevel være nært nok. Prosjektet går over tre år.
Statoil og partnerne skal ned på 5000 meters dyp. De må unngå magma, men må likevel være nært nok. Prosjektet går over tre år. Foto: Statoil

– Når det er snakk om vanlig geotermi, må du ha tilstrekkelig med temperatur på reservoaret, og du må ha vann der. Vannet blir varmet opp av energien i bakken. Når dette kommer opp til overflaten, blir det trykkavlastet og man produserer noe damp som går inn i en dampturbin og produserer kraft, forklarer Wigum.

Men over en periode har det skjedd mye innen blant annet sol og vind, som har gjort at kostnadene har falt dramatisk. Dette har ikke skjedd på geotermiområdet.

– Dette krever ny teknologi og nye løsninger, slik at det kan bli konkurransedyktig på sikt. Det er dette vi er i gang med nå, sier Wigum.

Hun understreker at dette er et rent teknologiutviklingsprosjekt, og at boringen på Island ikke er kommersiell. 

– Vi skal nå bore dypere og varmere enn noensinne tidligere. Vi snakker om 5000 meter inn i bakken, til temperaturer på over 400 varmegrader. Og vi vet ikke helt hva som er på slike dyp. Det er ingen som har vært der før. Det er ingen som har sett dette. Det er helt nytt, sier hun.

– Svært tettpakkede molekyler

I løpet av året skal brønnen være ferdig boret. Deretter går man inn i en periode med testing på to og et halvt år.

Teorien er at dersom man borer dypt i et område, der du har en høy entalpi eller mye energi – altså at du har vann i en fase med superkritisk damp – så kan man produsere overhetet damp på overflaten som gir svært mye mer energi, samtidig som en bruker et lite areal. 

– Dette dreier seg om hvor mye energi du kan produsere per volum. Med svært tettpakkede molekyler, kan du få opp produksjonsraten per brønn, noe som betyr at du ikke behøver å bore like mange brønner som tidligere. 

– Og om du reduserer antall brønner betydelig, så slår dette veldig gunstig ut på kostnadssiden, sier Wigum.

Høy teknisk risiko

Prosjektet er utfordrende og har høy teknisk risiko. Men Statoil og partnerne tar med seg betydelig erfaring fra en rekke fagområder i petroleumsavdelingene sine. 

– Det er mye som er likt. Brønnene må plasseres godt. For eksempel må du unngå magma, men du må likevel ikke være for langt unna. Det er snakk om ganske mye presisjon, sier hun. 

Hanne Wigum leder Statoils avdeling for forskning og teknologi innen fornybar energi.
Hanne Wigum leder Statoils avdeling for forskning og teknologi innen fornybar energi. Foto: Sylfest Myklatun

– Dessuten har vi med oss mange av de geologiske prinsippene, samt tankegangen fra HMS-arbeidet vårt i oljebransjen, sier hun.

Dersom prosjektet lykkes, mener Statoil og partnerne at produksjonen kan være mange ganger så bra som tradisjonell geotermisk produsjon.

– Sammenlignet med et vanlig geotermiprosjekt har vi et forsiktig estimat på at vi kan produsere fem ganger så mye, sier Wigum.

Testprogram

Prosjektet har fått navnet ”The Iceland Deep Drilling Project”, og består i tillegg til Statoil av kraftselskapene HS Orka, Reykjavik Energy, Landsvirkjun og Orkustofnun. 

Prosjektet varer i tre år, med oppstart nå.

– Borefasen varer til vi har kommet oss ned til 5000 meter.

– Deretter vil vi forsøke å demonstrere at vi kan produsere herfra, før vi går inn i et lenger testprogram for å teste ut ulike deler av det vi skal demonstrere, sier Wigum. 

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)