Crist-verftet i Gdynia benyttes stadig av norske skipsbyggere. Verftet har også hyppig brukt nordkoreansk arbeidskraft. Her fra Teknisk Ukeblads besøk på verftet i august. (Foto: Lars Taraldsen)

Fra Vestlandet til Pyongyang: Norske selskap i europeisk slaveskandale

Gursken, 16. april 2015: Det var paraplyvær på kaia ved Myklebust verft i Sande kommune. En sløyfe i rødt, hvitt og blått var knyttet rundt champagneflasken. Dagen skulle bli en merkedag: Dåpen av Polar Empress markerte ferdigstillelsen av norske GC Riebers nye flaggskip.

Skipet er ett av de mest avanserte seismikkskipene av sitt slag.

Dessuten: Det var det største seismikkfartøyet som noensinne hadde blitt levert fra Myklebust verft, et underbruk av norske Kleven Maritime. Skipet kan på det meste taue 22 seismikk-kabler og er egnet for bruk i arktiske områder.

Det 112 meter lange og 26 meter brede fartøyet skulle rett ut i oppdrag.

Etter champagneflasken knuste mot skipet, kunne applausen fra de oppmøtte høres på kaia.

Video: Erlend Vikene

Under ett år tidligere, den 29. august 2014 – ved Crist skipsverft i den polske verftsbyen Gdynia – hadde den nordkoreanske arbeideren Chon Kyongsu gått inn i et bekmørkt hulrom på et skrog som skulle sveises. Det var ingen andre i nærheten.

Da han kom ut igjen stod mannen i full fyr. Han overlevde ikke. Det var den tyske avdelingen av Vice som først omtalte dødsfallet

I denne artikkelen avslører Teknisk Ukeblad hvordan en rekke norske selskaper har blitt involvert i en mørk skandale som omfatter nordkoreanske tvangsarbeidere på polske verft. De jobber på norske skip mens penger blir sluset tilbake til det nordkoreanske regimet.

Arbeiderne som forsvant

Gdynia, Polen, august 2016: Det henger et trist, regntungt teppe over Crist Shipyard i Gdynia, like nordvest for Gdansk. Ut fra portene på skipsverftet kommer små klynger med arbeidere som er ferdige for dagen. De er for det meste polske og ukrainske.

Rundt dem strekker det seg høye, rødbrune murhus. Vinduene er knust. Det er rester av et land styrt med kommunisthånd. Det sies at siden ingen hadde eierskap til noe som helst, var det heller ingen som tok ansvar for å holde bebyggelsen ved like.

Ingen av arbeiderne ønsker å snakke åpent med Teknisk Ukeblad, men flere forteller om arbeidsdagene sine: Lange skift fra morgen til kveld, ofte syv dager i uka. En av dem fikk knapt lov til å gå til legen da han var syk.

De fleste husker også de nordkoreanske arbeiderne.

ABB Victoria er under arbeid på Crist-verftet.
ABB Victoria var under bygging på Crist-verftet da Teknisk Ukeblad besøkte verftet i august. Om lag to uker tidligere ble bruken av nordkoreanere avsluttet.  Foto: Lars Taraldsen

– Den ene dagen var de der. Dagen etter var de borte. Jeg vet ikke hvor de er lenger. De forsvant for rundt 14 dager siden, sier en av arbeiderne.

Crist blir benyttet av en rekke internasjonale aktører som skal få bygget sine taubåter, sine seismikkskip, kabelleggingsfartøy eller andre maritime konstruksjoner. På eiendommen ved siden ligger Nauta, et annet verft som driver med vedlikehold og reparasjoner.

Crist har også en egen offshoreavdeling, som blant annet holder på med deler av den store Johan Sverdrup-utbyggingen.

Slaves to the system

Inne på skipsverftet er det for øyeblikket 13 skip under konstruksjon. 10 av dem er på vegne av norske kunder. Syv av dem er for Kleven Maritime, ifølge verftet. Det norske selskapet har over lang tid har vært en stor kunde hos verftet.  

Men Crist Shipyard har over flere år vært åstedet for en svært kontroversiell form for sysselsetting: Verftet har benyttet seg av en underleverandør – det polske firmaet Armex – som ansetter nordkoreansk arbeidskraft.

I juli i år ble det slått fast i en forskningsrapport fra Leiden Asia Center at nettopp disse verftsarbeiderne er å regne som moderne slaver.

Ved inngangen til Crist-verftet blir man påminnet HMS-reglene.
Ved inngangen til Crist-verftet blir man påminnet HMS-reglene. Foto: Lars Taraldsen

Ifølge forskerne, som står bak det såkalte «Slaves to the System»-prosjektet mottar de nordkoreanske arbeiderne selv minimalt av pengene de tjener – kun noen euro til øl og sigaretter. 

Dessuten får de ifølge rapporten ikke lov til å gå fritt rundt i Polen, de har ikke fått egne arbeidskontrakter, og de får ikke lov til å være i besittelse av sine egne pass. Dessuten har de vært utsatt for farlig arbeid, uten å få klær og utstyr som kan regnes som trygt. 

Midt i alt dette finner vi en rekke norske selskaper som indirekte har brukt eller skulle ha brukt slavearbeiderne.

Chon Kyongsus siste dag

Han startet på jobb om lag klokken seks denne sensommermorgenen 2014. Dagen skulle bevege seg over i formiddag, lunsj, ettermiddag og kveld, før dagen på jobb endelig skulle være ferdig.

Seks dager i uken hadde Chon Kyongsu – én av en rekke nordkoreanske ansatte i Armex – hatt tosifrede arbeidstimer på Crist Shipyard. I tillegg kom eventuell overtidsjobbing.

Denne morgenen skulle han sveise på et skrog til det norske, høyteknologiske skipet Polar Empress, ifølge granskningsrapporten etter ulykken.

Den store forskjellen, denne dagen, var at ingen fra arbeidsgiveren hans, Armex, møtte opp på morgenmøtet. Det var heller ingen oversettere på plass, slik at den nordkoreanske mannen kunne orientere seg i det fremmede språket.

Dette skulle bli hans siste, hele dag i live. Han ble sendt fra det brutale regimet i Nord-Korea til Polen for å sveise norske skip, slik at regimet skulle tjene penger på deres nye inntektskilde: Svært billig arbeidskraft.

Til gjengjeld skulle polske – og i siste instans norske – arbeids- og oppdragsgivere få skipene sine ferdig, med bedre bunnlinje.

Hjemme i Norge har tilsynelatende ingen hatt den fjerneste anelse om hva som har foregått.

Skrekkbrannen i «VOID 910 C»

Det er en kjølig bunke med papirer. Kornete, svart-hvitt-bilder som knapt kan si noe som helst, med mindre man studerer dem nøye. Tegninger av et hulrom uten ventilasjon. Hendelsesforløp og påstander. Det er sporene av en tragisk ulykke, oppsummert av polske myndigheter.

Saken har gått til retten i Polen på grunn av uenigheter om hvem som har ansvaret for dødsfallet. Saken er ikke avgjort ennå.

De tettskrevne sidene på polsk inneholder vitnebeskrivelser fra den skjebnesvangre dagen på jobb. De inneholder konklusjoner fra arbeidstilsynet i Polen. De inneholder sveisesertifikater, og de inneholder en bekreftelse på at nordkoreanske arbeidere har jobbet ved verftet.

Det var inne i dette hulrommet, VOID 910C, på Polar Empress at nordkoreanske Chon tok fyr.
Det var inne i dette skottet på skroget til det norske skipet på Polar Empress at nordkoreanske Chon Kyongsu tok fyr. Foto: SKjermdump PIP

De tettskrevne sidene skisserer videre opp konturene av en historie om en arbeider som har jobbet med sikkerhetskritisk arbeid uten å være sikret i det hele tatt: Hulrommet, «VOID 910 C», var snirklete og hadde ingen ventilasjon. Chons klær var i tillegg brennbare. Kombinert med et sveiseapparat, og ingen medarbeidere for sikring, skjedde det verst tenkelige: Inne i skottet tok han fyr.

Ifølge granskningsrapporten fantes det ingen tillatelse til å jobbe i «VOID 910 C». Det skal heller ikke ha vært noen forberedelser eller planlegging for gjennomføringen av sveisingen.

Det nordkoreanske passet fra granskningsrapporten til Arbeidstilsynet i Polen var med å bekrefte bruken av de nordkoreanske arbeiderne.
Det nordkoreanske passet fra granskningsrapporten til Arbeidstilsynet i Polen var med å bekrefte bruken av de nordkoreanske arbeiderne. Foto: Skjermdump PIP

Rundt klokken 12 ble han observert av kolleger, på vei ut av skottet. Han stod i full fyr. Særlig var ansiktet og hodet hans overtent. Ifølge vitnebeskrivelsene var skrikene fra den brennende mannen horrible.

Det ble lett etter brannslukningsutstyr, men det var verken branntepper eller brannslukningsapparater i nærheten. Mens noen løp til et kontorbygg i nærheten for å hente brannslukningsapparat, forsøkte andre kolleger å slukke den brennende mannen med mineralvann.

Den forbrente mannen ble deretter tatt inn på et kontor for å vente på ambulanse.

Dagen etter døde han. 95 prosent av huden hans var forbrent.

Liket ble sendt tilbake til Korea. Ifølge Vice, som først omtalte dødsfallet, skal familien ha fått 637 euro i kompensasjon.

Deretter fortsatte arbeidet på verftet.

I juni året etter var det høyteknologiske seismikkskipet «Polar Empress» ferdigstilt og på oppdrag i Barentshavet for norske Dolphin Geophysical. Skipet er ett av industriens mest avanserte av sitt slag, eid av norske GC Rieber, bygget av norske Kleven, med hjelp fra nordkoreaneren Chon Kyongsu.

De norske skipene

Teknisk Ukeblad har siden mai jobbet for å finne dokumentasjon på arbeidsforholdene ved verftet, og for å finne ut hvordan de nordkoreanske tvangsarbeiderne kunne være knyttet til Norge.

Etter en rekke innsynskrav hos polske myndigheter fikk vi bekreftet både ulykken, hendelsesforløpet, HMS-problemene og en rekke andre aspekter rundt ulykken.

Dessuten – i et sladdet dokument fra arbeidstilsynet – kommer det frem at Polar Empress ikke er det eneste norske fartøyet Kyongsu og de nordkoreanske arbeiderne har vært knyttet til. Totalt listes det opp 10 andre prosjekter i tall- og bokstavkoder som de Armex-ansatte skulle arbeide på. Ni av disse prosjektene var norske. Det tiende skipet var dansk.

Dette er de norske skipene som figurerer på flere dokumenter:

  • NB369: “Polar Empress” – eid av norske GC Rieber Shipping, operert av norske Dolphin Geophysical. Bygget av Kleven.
  • NB69/2: “Artic Fjell”: Norske Artic Shipping
  • NB305: “Blue Queen”. Bygget av Ulstein. Eid og operert av norske Golden Energy offshore
  • NB306: “Blue King”: Bygget av Ulstein. Eid og operert av norske Golden Energy offshore
  • NB371: OLIMPIC ‘Olympic Bibby’– Bygget av Kleven Vert AS, eid av norske Olympic Shipping
  • NB302: “Island Venture”: Bygget av Ulstein, eid av norske Island Offshore
  • NB374: “Rem Arctic” bygget av Kleven, eid av norske Rem Offshore
  • NB378: OLIMPIC ‘Olympic Nike’, bygget av Kleven
  • NB373: ØSTENSJØ REDERI ‘Edda Freya’, Kleven Vert AS
Blue-Queen fra Ulstein er ett av skipene som har dukket opp i avtalene mellom polske og nordkoreanske selskaper.
Blue-Queen fra Ulstein er ett av skipene som har dukket opp i avtalene mellom polske og nordkoreanske selskaper. Foto: Ulstein

Da Teknisk Ukeblad tok kontakt med norske Kleven Maritime på forsommeren angående påstandene om et dødsfall på deres prosjekt i Vice-dokumentaren, hevdet selskapet at de ikke hadde kjennskap til de nordkoreanske arbeiderne.

Kort tid etter hadde ledelsen i Kleven et møte på toppnivå med Crist-verftet i Polen.

– Vi formidlet vårt klare standpunkt om at dette er helt uakseptabelt og at vi forventer at det opphører umiddelbart. Dette vil bli tett fulgt opp, fortalte kommunikasjonssjef i Kleven, Ellen C. Kvalsund til Teknisk Ukeblad i slutten av mai.

De krevde ikke bare at den nordkoreanske arbeidskraften skulle droppes på deres prosjekter, men at det skulle være et generelt opphør på hele verftet.

– Vi har fått bekreftet at dette nå har opphørt, fortalte Kvalsund i starten av august.

Kleven kan dog ikke si konkret hvilke av deres prosjekter de nordkoreanske arbeiderne har jobbet på, selv om norske selskaper har en såkalt påseplikt, for å sikre at arbeidsforholdene også hos underleverandørene er akseptable. 

Polar Empress er for øvrig eid av GC Rieber Shipping. Administrerende direktør Irene Waage Basili, fortalte Teknisk Ukeblad at hendelsen skjedde før de fikk levering av skipet, og at det derfor er Kleven som må uttale seg.

Samtidig understreker hun at de forventer at Kleven sørger for ryddige arbeidsforhold.

– Vi er opptatt av at vi jobber med leverandører som setter fokus på sikkerhet og arbeidsforhold, også hos sine underleverandører. Vi vil forvente at Kleven vil gjøre sitt ytterste for å trygge sikkerheten i arbeidet hos sine leverandører fremover, ifølge Basili.

– Uaktuelt å samarbeide

Her er stempelet til Korea Rungrado General Trading på en kontrakt med Armex. I samme kontrakt blir ni norske skipsprosjekter nevnt.
Her er stempelet til Korea Rungrado General Trading på en kontrakt med Armex. I samme kontrakt blir ni norske skipsprosjekter nevnt. Foto: Lars Taraldsen

Teknisk Ukeblad har tilgang på flere dokumenter, blant annet kvitteringer og kontrakter mellom Armex og et nordkoreansk firma, som viser hvilke skip de nordkoreanske arbeiderne skulle jobbe på. Et stempel på den ene kontrakten viser firmanavnet til Korea Rungrado General Trading: Dette selskapet er eid av regimet i Nord-Korea.

I tillegg har vi tilgang på dokumenter som viser at brorparten av de ansatte i Armex var nettopp nordkoreanere:

  • I 2011 var det 11 arbeidere. Ni av dem fra Nord-Korea
  • I 2012 var det 16 arbeidere. 15 av dem fra Nord-Korea
  • I 2013 var det 30 arbeidere. 27 eller 29 (informasjonen spriker, red.anm.) fra Nord-Korea.
  • I 2014 var 50 arbeidere. 46 var fra Nord-Korea
  • I 2015 har det vært 56 arbeidere, 36 var fra Nord-Korea
  • I 2016 har det vært 44 arbeidere. 39 var fra Nord-Korea

På listen over skip dukker det også opp flere prosjekter fra norske Ulstein. Etter at selskapet ble kjent med informasjonen om de nordkoreanske arbeiderne, har også de bedt verftet om å droppe denne arbeidskraften.

– Vi har hatt møte med verftet og presisert at det er uaktuelt for oss å samarbeide med dem om de benytter denne typen arbeidskraft, uttaler talskvinne Lene Trude Solheim i en epost.

Teknisk Ukeblad har fortalt Ulstein om at flere av deres ordrer til Crist – deriblant fartøyene Blue King og Blue Queen, samt Island Venture, har dukket opp i papirene som er knyttet til Armex – selskapet som ansetter de nordkoreanske arbeiderne.

– Vi har ikke fått informasjon fra verftet som tilsier at nordkoreansk arbeidskraft har jobbet på de prosjektene vi har hatt ved verftet. Vi har kun hatt kontrakt med Crist, ikke med Armex, sier Solheim.

Ulstein har for øvrig ingen skip på Crist for øyeblikket.

Teknisk Ukeblad har også forsøkt å få tak i Artic Shipping som nevnes på listen, uten å lykkes.

 

Forskerne i Nederland

Ved Leiden Asia Centre på Leiden University i Nederland har en gruppe på åtte forskere arbeidet med nøyaktig dette temaet, der de blant annet har gått i detalj på dødsfallet på det norske skipet.

Prosjektet har fått navnet «Slaves to the System» og den endelige rapporten ble presentert i sommer. Teknisk Ukeblad har over lenger tid fått innblikk i funnene som blir gjort i arbeidet med rapporten. Her slås det ettertrykkelig fast at Chon var en slave. 

– Chon Kyongsu jobbet 12-timers dager før overtid, seks dager i uken. Han hadde ikke lov til å gå noe sted i Polen bortsett fra til jobb og hjem igjen. Han fikk ikke ordentlig lønn, kun til levekostnader, heter det i rapporten.

– Han ble også tvunget til å tilbe en gudeaktig leder på fritiden. Han hadde ikke arbeidskontrakt, og hadde ikke tilgang på eget pass. Chon var et offer for tvangsarbeid – og en spesiell form for tvangsarbeid: Det er ideologisk styrt, han ble eksportert over grenser. Alt er iscenesatt og gjennomført av hans eget hjemland, skriver forskerne.

Teknisk Ukeblad har vært i stadig kontakt med forskerne, deriblant professor Remco Breuker som leder «Slaves to the System»-prosjektet. Han er ikke i tvil om hva de nordkoreanske arbeiderne er: Tvangsarbeidere.

– Vi har blitt fortalt av tidligere nordkoreanske arbeidere at de får penger til små utgifter, som øl og sigaretter. Det vi har sett fra lønnsslipper er også entydig: Arbeiderne får ikke betalt, noe arbeiderne selv også sier.

– Arbeidstilsynet i Polen har også rapportert om at lønninger, skatter og sosiale utgifter utbetales i Pyongyang, sier han.

Han sier at selv om de polske selskapene hevder å betale lønn – og at de betaler godt – så tviler han på at det stemmer.

– Det ser jeg på som veldig usannsynlig. Vi har sett den samme håndskriften som har signert for 50 forskjellige personers lønninger, sier han.

Arbeidsformidleren i Polen

Gdansk, Polen: Drosjen svinger inn i et trangt, slitent smug i Gdansk. Ifølge sjåføren er vi fremme ved adressene der selskapet Aramex Elektro skal holde til.

Aramex Elektro er drevet av arbeidsformidlingsgründeren Cecylia Kowalska, som også står bak firmaet med nesten samme navn: Armex, som ansetter nordkoreanske arbeidere og leier dem ut til den polske verftsindustrien.

Mye tyder også på at Armex har tette bånd til det nordkoreanske regimet: I en fasjonabel utstillingshall i Nord-Korea er det stilt ut et tradisjonsrikt polsk sverd. Ifølge den tilhørende plaketten er sverdet en gave.

Avsenderen? Sjefene i det polske selskapet Armex. (Se etter 5 minutter og 20 sekunder i videoen under)

Etter en del om og men finner vi kontorene til Aramex Elektro ved siden av en BMW-forhandler. Men Kowalska er ikke på kontoret.

– Send spørsmål på epost. Hun svarer der, fortalte en kollega vi møtte.

Etter noen dager får Teknisk Ukeblad svar. Kowalska nekter for alt av beskyldninger: Arbeideren som døde var ikke tvangsarbeider. Arbeiderne fikk sine lønninger enten i cash eller via polske bankkontoer. Det var også relativt godt betalte arbeidere, og ingen penger ble sendt til regimet.

Armex mener også at de ikke hadde noe ansvar for at Chon sveiset i tanken der han tok fyr.

– Arbeideren ble bedt om å gjøre dette av en av Crists ansatte, uten at vi visste om det. Han skulle ikke ha blitt tildelt jobb der den dagen siden det ikke var noen koordinatorer eller tolker fra Armex på plass, sier Kowalska.

Hun benekter også at det nordkoreanske regimet tjener penger på at Armex ansetter nordkoreanere.

– Vi har ingen bånd til det nordkoreanske regimet. Det er usant at vi har betalt penger til Nord-Korea og regimet. Vi mener det ikke ville være etisk korrekt å samarbeide med noe som helst regime, hverken direkte eller indirekte, sier hun.

Kowalska sier at de ikke lenger har nordkoreanske arbeidere hos seg.

– Sammen med Crist bestemte vi oss for at vi skulle slutte å benytte oss av nordkoreanske arbeidere.

– Vet du hvor de nordkoreanske arbeiderne er i dag?

– Etter vår informasjon er de fortsatt i Polen. De har fortalt oss at de har blitt ansatt av andre selskap i andre byer i Polen.

Kowalska nekter for å ha gitt gaven til Nord-Korea.

– Jeg har ikke gitt denne gaven og jeg har ikke betalt noen penger til Nord-Korea. Jeg reagerte negativt da jeg så denne videoen, sier Kowalska.

Teknisk Ukeblad har spurt gjentatte ganger om hvordan stempelet til det nordkoreanske selskapet har havnet på kontrakten, uten å få svar på spørsmålet.

Hovedkvarteret

Like ved inngangen til Crist-verftet ligger et moderne forretningsbygg som skiller seg ut fra resten av bebyggelsen: Glass, stål, betong. Det er Crists hovedkvarter.

Krzysztof Kulczycki – en av Crist-gründerne – tar i mot Teknisk Ukeblad i et stort møterom. På veggene henger stolte, innrammede bevis på første stålkutting på en rekke skip – deriblant norske Artic Fjell, som også dukker opp i kontraktene med Armex.

Crist-verftet i Gdynia har store lager- og produksjonshaller. Svært mange av prosjektene på verftet er for norske oppdragsgivere.
Crist-verftet i Gdynia har store lager- og produksjonshaller. Svært mange av prosjektene på verftet er for norske oppdragsgivere. Foto: Lars Taraldsen

Kulczycki er opprørt over påstandene om at Crist er involvert i slavearbeid. Han vil heller ikke ha på seg at Crist har ansvar for den brutale dødsulykken.

– Da vi signerte kontrakten med Armex, tenkte vi aldri på at det var snakk om nordkoreanske arbeidere. Tro meg, det var aldri interessant for meg. Vi driver ikke med politikk.

– Vårt hovedmål er å produsere skip eller elementer til offshorestrukturer. Vi legger oss ikke opp i om underleverandørene våre har ansatte fra Nord-Korea eller andre steder, så lenge de har tillatelse til å jobbe i Polen, og så lenge underleverandørene oppfyller alle vilkårene våre.

Kulczycki holder fast ved at dersom alt det formelle er oppfylt, og det ikke kommer noen signaler på at noe er galt, så er det heller ikke noe å legge seg opp i.

– Da er det ikke min jobb å sjekke opp dette. Det er heller ikke min oppgave å finne ut hvordan ukrainerne som jobber her har det. Det er jobben til firmaene som ansetter dem, sier han.

Verftslederen sier han synes det er meget leit at arbeideren omkom på verftet. Kulczycki er opptatt av at noen må ha ansvaret for det.

– Det er garantert ikke Crist sitt ansvar. Det var ingen tillatelse til å jobbe der det skjedde. Min mening om hvem som har ansvaret, er min personlige mening. Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier han.

Han sammenligner ulykken med å gå på rødt lys.

– Hvis det er rødt lys, og man blir påkjørt av en fyllekjører: Er det da kommunens ansvar, siden det skjedde i kommunen, spør han retorisk.

Teknisk Ukeblad har presentert en rekke dokumenter for Kulczycki – deriblant rapporten fra Leiden-universitetet.

– I rapporten er ulykken nevnt. Det står: «Sveiseren som døde var en nordkoreansk statsborger som jobbet 12-timers dager seks dager i uken, uten mulighet til å gå noen steder som helst i Polen bortsett fra til jobb og hjem. Han fikk ikke realt betalt for jobben sin, han ble tvunget til å være med på ideologiske tilstelninger der han måtte tilbe en gudeaktig leder på fritiden, uten å ha fått en arbeidskontrakt, og ikke i besittelse av sitt eget pass: Han var et offer for tvangsarbeid.» Dette er harde ord?

– Det er veldig harde ord. Jeg vil ikke engang diskutere dette, for det er ille. For meg er det bortkastet tid å diskutere det. Dette er ikke sant.

– Så det som står der er løgn?

– Kanskje ikke akkurat løgn. Kanskje noe som står der er sant. Men det er ikke et tema for oss. Det handler om Armex.

1200 personer i jobb

Tunge, avlange dråper plasker mot bakken. Det gnistrer gult og lyser blått fra sveiseutstyret. 

Bak inngangsportene på verftet er arbeidet i full sving. Om lag 1200 personer jobber her.

Den store brorparten av skipene det jobbes med for øyeblikket, er norske. Den mest markante konstruksjonen er ABB Victoria - et kabelleggingsfartøy som bygges på vegne av Kleven Maritime.

Fartøyet har vært på verftet over lang tid. Det nærmer seg ferdig. De nordkoreanske arbeiderne forsvant fra verftet ved utgangen av juli.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)