Stortinget lar ikke Lundin få bruke gassturbin til å lage strøm etter at områdeløsningen for kraft fra land på Utsirahøyden kommer på plass i 2022. (Bilde: ØYVIND SÆTRE/Lundin)

KRAFT FRA LAND TIL UTSIRAHØYDEN

Stortinget krever at Lundin stenger gassturbinene

Overkjører Olje- og energidepartementet.

Lundin får ikke lov til å bruke gassturbinene på Edvard Grieg-plattformen til å produsere kraft etter at feltene på Utsirahøyden er elektrifisert i 2022. Det ble klart da Stortingets energi- og miljøkomité i dag behandlet Plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Sverdrup-feltet.

– Jeg er glad for at komiteen enstemmig slår fast at all strømmen som skal brukes på alle feltene på Utsirahøyden, skal komme fra kraft fra land.

– Vi slår klart fast at Edvard Grieg ikke får anledning til å fortsette kraftprodukjsonen med sine gassturbiner når kraft fra land-løsningen er på plass senest i 2022. Det er bra for klimaet, for det reduserer utslippene fra feltene betydelig, sier SVs Heikki Holmås til Teknisk Ukeblad.

Gigantkontrakt til Kværner: Gigantkontrakt til Kværner - så mange jobber havner i Norge

Rydder unna usikkerhet

Saksordfører i komiteen, Arbeiderpartiets Per Rune Henriksen, mener det har vært viktig for Stortinget oppklare hva som lå i deres tidligere vedtak om Utsirahøyden, og hvordan de mener saken skal behandles av regjeringen framover.

– Det har vært uklarheter rundt dette, men jeg oppfatter at Stortinget nå rydder opp i det, sier han.

Bakgrunnen for saken er at Stortinget i fjor sommer vedtok at alle feltene på Utsirahøyden, også Edvard Grieg, skulle få kraft fra land når det etableres en områdeløsning, senest i 2022.

Edvard Grieg-feltet, som etter planen skal settes i drift i år, får kraftbehovet dekket fra egenprodusert kraft fra to gassturbiner på 30 MW hver. Varmebehovet skal dekkes av varmegjenvinning fra turbinene.

Når Edvard Grieg får all kraft fra land, vil imidlertid varmen måtte komme fra et annet sted enn gassturbinene.

Les også: Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken

Milliardkostnader

I regjeringens forslag til PUD ble det hevdet at en nedstengning av begge gassturbinene på Edvard Grieg kunne føre til ekstrakostnader på flere milliarder kroner.

Departementets høye kostnadsanslag skyldtes frykt for at installering av el- eller gasskjel ville gi stans i produksjonen og en utsettelse av inntektene ved salg av olje og gass.

OED påpekte også at industrien har liten erfaring med elektriske kjeler, og at en kvalifiseringsprosess var nødvendig.

Departementet konkluderte med at det ville være mest hensiktsmessig at varmebehovet på Edvard Grieg dekkes av den eksisterende varmegjenvinningsenheten tilknyttet gassturbinen.

Det er dette energi- og miljøkomiteen avviser i sitt vedtak i dag.

«For Edvard Grieg-feltets del vil den pålagte tilknytning til områdeløsningen for kraft fra land medføre at all egen kraftgenerering fra gassturbiner fases ut», slår komiteen utvetydig fast.

Nettopp dette har Lundin forsøkt å unngå. Men nå blir selskapet nødt til å installere elkjel eller gasskjel for å skaffe den nødvendige varmen.

Selskapet Parat Halvorsen, som leverer el- og gasskjeler, har imidlertid fortalt Teknisk Ukeblad at elkjeler er en velkjent teknologi som er prøvd offshore i Mexico-gulfen. Kostnaden er heller ikke avskreddende. En kjel ville ifølge selskapet koste om lag 30 millioner kroner, inkludert installering.

Les også: For ett år siden var de så forbannet på oljeindustrien at de flyttet

Krever kjel-kvalifisering

I torsdagens vedtak skriver også komiteen at de forutsetter at operatørene i valg av design og tekniske løsninger på plattformene har tatt høyde for at plattformene skal elektrifiseres fra 2022, slik at varmebehovet kan dekkes effektivt og med lavest mulige utslipp.

Komiteen ber også om at det gjennomføres en kvalifiseringsprosess for elektriske kjeler i forkant av beslutningen om hvordan varmebehovet for Edvard Grieg dekkes.

Overfor Teknisk Ukeblad minner saksordfører Per Rune Henriksen om prosjektets dimensjoner.

– I Stortingets vedtak om elektrifisering av Johan Sverdrup for ett år siden endret vi det største industriprosjektet i Norge på lang tid i en mer klimavennlig retning. Nå har det vært viktig for oss å hegne om den enigheten, sier han.

– Ønsker dere elkjeler på Edvard Grieg?

– Vi ønsker at kraft- og varmebehovet skal dekkes så effektivt som mulig med lavest mulig utslipp. Det er unaturlig for oss å gå inn og kreve at spesifikke teknologier brukes. Men målet er at mest mulig av behovet for kraft og varme dekkes med fornybar kraft fra land. Vi ønsker derfor at elkjeler som får kraft fra land, må inngå på en fornuftig måte i vurderingene som gjøres.

– Så må det være opp til operatørene i samarbeid med myndighetene å finne ut akkurat hvilke spesifikke løsninger som velges. For komiteen har det vært viktig at i den grad det er behov for teknologikvalifisering, så skal dette gjennomføres så teknologien kan inngå i vurderingen, sier Henriksen.

Les også: Siden 80-tallet har brødrene Mosvold kjøpt oljerigger fra konkursbo og pusset dem opp

Senest 2022

Komiteen har også fjernet henvisningen til fase to av Johan Sverdrup når det gjelder hvor raskt Utsirahøyden skal elektrifiseres. Nå heter det at en områdeløsning for kraft fra land til Utsirahøyden skal på plass senest i 2022.

– Hvorfor fjerner dere henvisningen til fase to på Sverdrup?

– Det er viktig for oss å understreke at Stortingets vedtak fra i fjor sommer er uavhengig av Johan Sverdrups andre byggetrinn. Men om tidslinjen til prosjektet holdes, vil de to sammenfalle i tid. Henvisningen fjernes for å sikre elektrifisering av området selv om Johan Sverdrups fase to skulle bli forsinket, sier Henriksen.

Kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i Lundin ønsket ikke å kommentere vedtaket torsdag ettermiddag.

–  Vi har ingen kommentar nå. Først må vi få lese innstillingen, og vurdere implikasjoner, skriver hun i en epost til Teknisk Ukeblad.

Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt