Brødrene Paul (t.v.) og Torrey Mosvold har siden 80-tallet kjøpt opp gamle rigger fra konkursbo og pusset dem opp. Nå har de også begynt å bygge sine egne rigger. I bakgrunnen synes den første av disse: Scan Vision. (Bilde: Lars Taraldsen)

SCANDRILL

Siden 80-tallet har brødrene Mosvold kjøpt oljerigger fra konkursbo og pusset dem opp

Nå har de bygget sin første rigg. Den kan gå selv.

Texas, USA: – Det var vel ved thanksgiving i fjor. Da sa OPEC at de ikke kommer til å kutte i sin produksjon. Da snudde strømmen seg.

Han snakker kav sørlandsdialekt, Paul Mosvold, selv om han er amerikansk statsborger.

Han er administrerende direktør i riggselskapet Scandrill, med hovedsete i Texas og sitter bak rattet på en svart Suburban som suser gjennom det grønne mailandskapet.

Langs veien står det små produserende felt på jordene. Men det er få rigger som peker mot himmelen. Med en kollaps i markedet der oljeprisen mer enn halverte seg, har mer enn halvparten av USAs landrigger blitt lagt i opplag.

Mens 906 rigger var i drift, var hele 990 lagt i opplag.

Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

Paul Mosvold er amerikansk statsborger, men snakker sørlandsdialekt. Han er administrerende direktør i Scandrill og flyttet fra Norge til USA i 1980 for å jobbe i familieselskapet. Lars Taraldsen

Bygg en rigg og la den vandre

Mosvold-brødrene har blitt født og oppvokst med familieselskapet – opprinnelig et selskap tilknyttet shippingindustrien, startet av bestefaren.

Paul og Torrey ble begge født i USA, men flyttet til Norge og Sørlandet mens de var små. De flyttet videre til utlandet etter hvert som de vokste til.

Torrey dro til Singapore der far og bestefar hadde virksomhet, og da 80-tallet kom startet selskapet på scratch i USA med Scandrill Inc – et selskap som kjøpte opp gamle rigger fra konkursbo, modifiserte riggene og leide dem ut til oljeselskapene.

Da flyttet Paul til statene.

– I utgangspunktet var vi shipping-folk, men vi bygget sakte men sikkert opp riggselskapet fra de vanskelige 80-årene, sier Torrey.

Nå har de også begynt å bygge rigger fra bunnen – og «Scan Vision» er den første i denne kategorien.

– Det som er spesielt med denne riggen er at den kan gå. Når den er ferdig med én brønn kan den gå videre for å bore neste, sier Paul Mosvold.

Bakgrunnen for vandreteknologien er at mange av selskapene ønsker å bore flere brønner – gjerne mellom seks og åtte – på samme location. Da er det tidkrevende å rigge ned alt utstyret for så å flytte det noen meter og rigge det opp igjen.

– I stedet for å bruke to dager på å rigge ned og opp, tar det mellom fem til åtte timer for riggen å flytte seg selv, forteller de.

Se se en gående rigg i aksjon, og finn ut hvordan den fungerer, i videoen nederst i artikkelen

Les også: Midt i oljekrisen sa de opp trygge jobber i FMC for å starte for seg selv

Haynesville Shale-området strekker seg over flere stater: Texas, Louisiana og Arkansas. Her er utsikten fra riggen Scan Vision. Lars Taraldsen

10 rigger i opplag

Slettene fra Houston mot grensen til Louisiana har endret seg fra flate jorder og spredte trær – som i en scene fra «Texas Killing Fields» – til kurvete terreng omgitt av tette, grønne skoger.

Kursen er satt mot Øst-Texas og «Haynesville Shale», et område der aktiviteten strekker seg helt tilbake til Spindletop-tiden som utspant seg syd for Houston. Haynesville-området har vært gjenstand for boring i snart 100 år og strekker seg både gjennom Texas, Louisiana og Arkansas.

Her – i Panola County, blant høyballer og kveg, i enden av en snirklete grusvei – rager den nyeste boreriggen fra Scandrill mot himmelen: Scan Vision.

– Det at vi fortsatt kaller riggene ved navn kommer nok av at vi har bakgrunn fra shipping. De fleste andre landriggene har kun tall i navnet, sier Paul.

Scandrill har totalt 17 rigger, men det er langt fra alle som er i operasjon.

– Etter at strømmen snudde ligger nå 10 av riggene i opplag. Syv er fortsatt i drift, sier Torrey Mosvold. (Etter reportasjeturen er tre av de ti riggene tilbake i drift, red.anm)

Torrey er «senior vice president» i Scandrill og Pauls eldre bror.

Ingen av dem legger skjul på at det har utspilt seg en krise for riggindustrien siden OPEC-kuttene ble kunngjort.

– Siden januar har det gått nedover. Vi hadde rundt 380 ansatte. Nå er vi under 200, forklarer brødrene.

Norsk selskap gjorde det «umulige» mulig. Nå har de fått pris

Les også:

Et landskap med foringsrør og høyballer preger dette området i Haynesville Shale. Lars Taraldsen

– En sidrumpa industri

Paul og Torrey Mosvold forteller at de med byggingen av «Scan Vision» har implementert ny teknologi – noe de håper vil gjøre kostnadene for oljeselskapene lavere.

– Det er i og for seg en sidrumpa industri, og det å ta i bruk ny teknologi tar gjerne 10-15 år fra den først er funnet opp, sier Torrey til Teknisk Ukeblad.

Av nyvinningene på riggen – i hvert fall for den landbaserte oljeindustrien i Nord-Amerika – er automatiske motorsystemer. Teknologien har over en lenger periode blitt brukt på supplybåter i Nordsjøen, men har nå funnet veien også til de texanske slettene.

Motorene gjør det mulig å tilpasse behovet på hver enkelt operasjon på en mer energieffektiv måte enn tidligere.

– Vi sparer 30-40 prosent av drivstoffbruken. Det er bra for kostnadene og det er meget bra for miljøet. Dette sparer kundene våre mye penger på, og kan være en vei ut av kostnadsspiralen, sier Paul.

– Dessuten kan riggen benytte seg av opp til 70 prosent naturgass. Hvis man tenker på dieselen som tidligere har blitt shippet til raffinerier for så å bli raffinert og videre fraktet til feltet med vogntog, så representerer den lokalt produserte naturgassen omtrent ingenting i utslipp, sier han videre.

Statoil: Statoil: – Nå gjør våre ingeniører mye av jobben vi tidligere satte ut

Teknologi, hestekrefter og dollar

Når tidene i bransjen er dårlige, er det Scandrills segment i bransjen som blir ett av de mest synlige tegnene på at noe er «galt». De svære riggene som tidligere har pekt mot himmelen, legges flatt, pakkes sammen og kjøres av gårde.

– Og vi er jo bare en brøkdel av kostnaden på en brønn. Vi representerer kanskje 20 prosent. Det er frackingen som er det dyreste. Når frackingen starter er vi long gone, sier Paul.

Han forklarer at det som koster i fracking-prosessen i stor grad er hestekrefter. Dyre hestekrefter.

– La oss si at du skal fracke en 20-stegsfrack, og man har en horisontal brønn på 6000 fot. Da har man gjerne 40 pumpelastebiler, der hver av dem har 1000 hestekrefter og koster 1 million dollar hver.

– Alt dette skal pumpes på samme tid, og det er en kolossal jobb. Da er det 40 millioner dollar som står der i en uke. For litt siden stod man i kø for å få frackingtjenester. Nå er det bare tonnevis av lastebiler som står parkert, sier han.

Stort multimedierigg:

Én rigg: 75 mill. dollar

Når pilene først peker i gal retning, er det lite annet å gjøre enn først å senke prisene, for så å legge riggene i opplag når det ikke er mer jobb. Det betyr færre jobber, og en dominoeffekt settes i gang.

– Når én rigg går i opplag må 22 ansatte hos oss gå. Totalt, inkludert underleverandørene, regner vi at det er 75 som mister jobben per rigg. Ringvirkningene på større sikt er stor rent økonomisk. Det sprer seg videre til bygging av rørledninger, frackingprosessen også videre. Men landrigger er det letteste å se, sier Mosvold.

Riggen Scan Vision kostet mellom 20 og 25 millioner dollar å bygge. Nå, etter priskollapsen, har dagratene gått ned fra 25.000 dollar til 18.000 dollar om dagen. Lars Taraldsen
– Konsekvensen av at en rigg går i opplag er 75 millioner dollar i økonomisk tilbakefall per rigg per år. Nå er det over 900 rigger som står i opplag i landet. Da kommer man opp i milliarder av dollar, sier Paul.

Scandrill har på grunn av nedgangen i markedet vært nødt til å senke prisene sine.

Les også: Statoil-direktør «nappet» av omstridt gassturbin fra Sverdrup-modell

– En rigg som «Scan Vision» koster 20-25 millioner dollar å bygge. Dagratene har tidligere ligget på 25.000 dollar i døgnet. Nå er vi nede i 18.000 dollar, sier Mosvold.

En annen ting som også er symptomatisk er at kontraktene har forandret seg.

– Før inngikk man ofte kontrakter på ett år eller tre år. Nå er det gjerne fra brønn til brønn. Da blir det mye mindre forutsigbart.

– Hvem er det nå som har råd til å leie rigger med de oljeprisene vi har i dag?

– Enten er det fordi man har forpliktelser slik at selskapene er nødt til å bore, eller så har de kontrakter på rigger som de ikke vil kansellere. De riggene som kun har avtaler fra brønn til brønn, blir først stoppet og lagt i opplag, sier Torrey.

Les også: Nå blir «tjukkaser» nektet å fly offshore