Statnett har ikke tillstrekkelige insentiver til å gjennomføre nettutbygging og vedlikehold så effektivt som mulig for samfunnet, skriver Statkraft til NVE.

REGULERINGEN AV STATNETT

Statkraft vil straffe Statnett for unødvendige utkoblinger

Mener Statnett mangler insentiver til å drive effektivt.

«Vårt inntrykk er at Statnett som netteier ikke har tilstrekkelige insentiver til å gjennomføre nettutbygging og vedlikehold så effektivt som mulig for samfunnet», skriver Statkraft i et høringsinnspill til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Statkraft nevner som eksempel at når Statnett begrenser kraftselskapenes muligheter for kraftoverføring, for eksempel ved vedlikehold i nettet, koster ikke dette Statnett noe så lenge forbrukerne ikke blir direkte berørt.

– Statnett har ikke økonomiske insentiver til å vurdere sine kostnader med å minimalisere utetid opp mot gevinsten for oss av økt produksjonsevne ved redusert utetid, skriver Statkraft.

–  Mangler insentiver

Strømbrudd hos sluttkundene blir Statnett derimot straffet for økonomisk gjennom den såkalte KILE-ordningen.

Statkraft skriver videre at de har opplevd at Statnett har krevd lenger produksjonsstans enn nødvendig for å utføre arbeid med nettet, og at Statnett så har klart å redusere utetiden når Statkraft har tatt kontakt.

Statkraft ber derfor NVE om å se på hvordan Statnett og andre netteiere kan få økte insentiver til å minimalisere ulempene også for produsenter når det blir nødvendig med begrensninger i overføringskapasiteten.

–  Produsentene tar støyten

Statkraft mener også at reguleringsmodellen ikke oppmuntrer Statnett nok til å velge samfunnsøkonomiske løsninger ved utbygging av kraftnettet. De viser til at Statnett får full kostnadsdekning for nettinvesteringer og dekket drifts- og vedlikeholdskostnader med et toårig etterslep.

– Hvis en oppgave kan løses rimeligere ved å kjøpe tjenester fra produsenter istedenfor å investere i egne anlegg, har ikke Statnett insentiver til dette. Det er åpenbart at de har økonomiske insentiver for å argumentere for høyest mulig kostnadsnorm, skriver Statkraft.

Ekstra problematisk er det imidlertid for Statkraft at Statnett som systemansvarlig har økonomiske insentiver til å dytte kostnader de skulle tatt innenfor egen inntektsramme over på produsentene. Dette gjelder for eksempel ved spesialreguleringer av produksjonen, som Statnett kan pålegge kraftprodusentene.

– Dårlig begrunnet

NVE legger til grunn at Statnett skal ta sine beslutninger basert på en helhetlig vurdering av kostnads- og nyttevirkninger, og at Statnetts vurderinger skal være grundig og godt begrunnet. Statkraft skriver at de har en annen erfaring.

– Vi opplever at vi har kostnader i forbindelse med produksjonstilpasning som følge av Statnetts utøvelse av systemansvaret som man ikke tar hensyn til. Vi har etterlyst den kost- og nyttevurderingen som NVE har pekt på at Statnett skal gjøre, uten å ha fått innsyn i noe som tilsier at dette er foretatt, skriver Statkraft.

Dette forsterkes ifølge Statkraft av at Statnett foretar mange av sine avgjørelser som såkalte systemkritiske vedtak. Disse er det ingen klageadgang på.

– Derved ligger det ikke til rette for at Statnett må dokumentere behovet for å bruke systemkritiske vedtak istedenfor ordinære markedsmessige ordninger. Dette er blitt et økt problem gjennom deres utvidede bruk av produksjonstilpasning, skriver Statkraft.

Gjennom markedsmessige ordninger ville produsentene fått mer større inntekter enn når Statnett bruker systemkritiske vedtak.

Etterlyser bedre oppfølging

Statkraft viser også til at Statnett foretar systemkritiske vedtak mange måneder før vedtaket skal iverksettes.

– Etter vårt syn er det en indikasjon på at systemkritiske vedtak har blitt mer omfattende enn det som var intensjonen med regulering og også mer omfattende enn det som er nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten, skriver Statkraft.

Selskapet mener NVE både må vurdere å gi Statnett økte insentiver for å sikre samfunnsøkonomiske effektive løsninger og øke NVEs kontroll og oppfølging av selskapet.

Vil redusere kostnadene

Kommunikasjonsrådgiver Gunnar Romsaas i Statnett svarer på kritikken ved å vise til at Statnett jobber aktivt med å begrense kostnadene.

– Det er i dag tydelige insentiver for å drive kostnadseffektivt, skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at Statnett hvert femte år måles mot de andre sentralnettoperatørene, og at de da også måles på kostnader. Resultatet gir grunnlag for NVEs vurdering av kostnadsnormen til Statnett, som igjen inngår i beregningen av hvor mye penger Statnett kan ta inn gjennom nettleie.

Insentivreguleringen gir ifølge Romsås at Statnett har interesse av å holde kostnadene nede, både som systemoperatør og netteier.

– Systemansvarlig velger i alle tilfeller løsninger som gir lavest kostnad for kraftsystemet som helhet, og løser sin oppgave uavhengig av bedriftsøkonomiske virkninger for Statnett, skriver Romsaas.

Krevende koordinering

Han understreker at koordinering av driftsstanser er en krevende oppgave.

– Statnett bruker betydelige ressurser på å planlegge driftsstanser på et slik måte at både forsyningssikkerheten blir god nok og at samfunnsøkonomiske kostnader blir så lave som mulig. Kraftprodusentenes verdiskaping er en del av denne vurderingen, skriver Romsaas.

Han understreker at Statnett ønsker størst mulig åpenhet rundt planleggingen av driftsstansene, men at reglene om markedsinformasjon må overholdes.

Tettere oppfølging

Avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE skriver i en epost at direktoratet vil gå gjennom høringsinnspillene før de vil gi noen detaljert vurdering av forslagene.

Men han understreker at dagens økonomiske regulering av Statnett gir insentiver til kostnadseffektivitet gjennom at selskapet hvert femte år sammenlignes med andre sentralnettoperatører. Disse sammenligningene har Statnett kommet godt ut av.

Videre viser han til at tidsetterslep på driftskostnadene i inntektsrammen gir insentiver til å holde kostnadene nede. Etterslepet innebærer at Statnett må dekke dagens kostnader med inntekter som er basert på kostnadene selskapet hadde for to år siden.

Flataker understreker imidlertid at NVE har foreslått tettere oppfølging av Statnetts drifts- og investeringskostnader.

– Dette vil synligjøre om Statnetts kostnader er forenlig med samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av nettet, skriver Flataker.