Den norske vindkraften får gunstigere avskrivningsregler. Det provoserer Småkraftforeningen. (Foto: Håkon Jacobsen)

AVSKRIVNINGSREGLER

Småkraftforeningen: – Nye avskrivningsregler er vindskeive

Kritiserer regjeringen for å ikke være teknologinøytrale.

Regjeringen har i dag lagt fram de nye avskrivningsreglene som skal gjøre det mer attraktivt å bygge ut norsk vindkraft.

I et høringsforslag foreslår regjeringen at norske vindkraftverk som bygges ut før 2020 skal kunne avskrives lineært med 20 prosent over fem år.

Målet er å ta igjen noe av det enorme forspranget svenskene har når det kommer til å bygge ut vindkraft gjennom el-sertifikatmarkedet.

600 millioner

Endringen vil koste norske skattebetalere rundt 600 millioner kroner, ifølge Finansdepartementets beregninger.

Men den vil også føre til at det blir bygget ut norske vindkraftanlegg med en elektrisitetsproduksjon på totalt 7-9 TW, med investeringer opp mot 30 milliarder kroner, anslår vindkraftforeningen Norwea.

Selv om regjeringens forslag ikke er en blåkopi av vindkraftforeningens ønskeliste, er vindkraftforkjemperne godt fornøyd.

– Det regjeringen nå gjør er i praksis en ren harmonisering med Sverige. De innfører en lineær avskrivning over fem år for vindkraftverk, slik svenskene har. Dette er veldig bra, konstaterer rådgiver Andreas T. Aasheim.

Høringsforslaget provoserer imidlertid Småkraftforeningen. De mener de nye gunstige avskrivningsreglene også burde gjelde også for andre teknologier i el-sertifikatmarkedet.

Les også:  Denne næringen eksporterte for 8 milliarder - kan den ta av i Norge?

Dårlig for vannkraften

– Vi mener en forfordeling av vindkraft er meningsløst dersom hensikten er at Norge skal ta en større del av elsertifikatmarkedet. Økonomisk sett er mange småkraftanlegg nærmere utbygging enn den mindre lønnsomme vindkraften. Nå får vindkraften enda et kunstig åndedrett i tillegg til de eksisterende subsidiene, sier daglig leder i Småkraftforeningen Knut Olav Tveit til Teknisk Ukeblad.

Han presiserer at Småkraftforeningen ikke er mot at vindkraftutbyggere får gunstigere avskrivningsregler, men at dette også bør gjelde for vannkraft og andre teknologier.

Ved å gi vindkraften et forsprang foran de andre energiteknologiene, forykker regjeringen nå balansen i elsertifikatmarkedet. Småkraften vil få en ulempe etter dette, noe vi ikke ser at Norge er tjent med, sier daglig leder i Småkraftforeningen, Knut Olav Tveit.

Tveit peker på mengden av småkraftverk som står i kø for å bli behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og sier det er en tydelig oppbremsing av småkraftverk under bygging.

Les også: Mandag solgte de småkraftverket. Onsdag kom regjeringens sertifikat-millioner

– Kunstig sønnavind

Årsakene til at få småkraftverk bygges ut er sammensatte, men en forfordeling til vindkraftprosjekter vil ikke hjelpe, mener Tveit.

– Regjeringen puster nå en kunstig sønnavind inn i vindkraftprosjekter som er mindre lønnsomme enn mange småkraftprosjekter, sier Tveit.

Venstres Ola Elvestuen har tidligere forsvart at vindkraft får bedre avskrivningsregler enn andre energiproduserende teknologier.

– For vannkraftverkene trenger strengt tatt ikke noen endring i avskrivningsreglene for å kunne bygge. Vannkraftutbygging innebærer langsiktige investeringer, og det er ikke avskrivningsreglene som hindrer utbygging, uttalte Elvestuen til Teknisk Ukeblad i november i fjor.

Spørsmålet er nå hvordan ESA reagerer på særbehandlingen av norsk vindkraft når de skal notifisere ordningen.

Energi Norge har tidligere advart mot at et regelverk som ikke er teknologinøytralt kan være i strid med EUs statstøtteregler.

Bedre vind

Norwea ønsker ikke å gå inn i kritikken mot manglende teknologinøytralitet, men sier følgende:

– Vi har hele tiden ønsket at teknologinøytraliteten i regelverket skulle opprettholdes. Det har regjeringen gått bort fra, men totalt sett er forskjellen mellom utbyggingen i Norge og Sverige helt klart skjevest når det kommer til vindkraft, sier Aasheim til Teknisk Ukeblad.

Norwea viser til at det blåser bedre vind i Norge enn i Sverige, noe som skal gi omlag 30 prosent mer el-produksjon per vindturbin.

Interesseforeningen forventer at regjeringens forslag vil sørge for at de storstilte vindkraftprosjektene på tilsammen 3,5 TWh på Fosen i Trøndelag nå blir bygget ut, i tillegg til vindkraftplanene i Bjerkrheim-clusteret og en rekke andre prosjekter i innlandet. 

 

Les også:

Nå lønner det seg å pumpe vannet i høyden om sommeren for å bruke det om vinteren

Denne gamle fisketråleren huser et bølgekraftverk

Francisturbin fra 2013 er allerede ute av drift