REPARERE IPAD

Slik skiftet vi skjerm på Ipad-en

Se video.

Tips til Ipad-mekkeren

  1. Det finnes flere guider for hvordan du skifter det knuste glasset på en Ipad. Se vår egen korte video om hvordan vi gjorde det. Vi fulgte DigiExpress sin grundige  video. Nettsiden Ifixit har også mange gode tips.
  2. Det kan være vanskelig å få tak i riktige deler i norske nettbutikker. Men det finnes en lang rekke utenlandske nettbutikker som selger utstyr. Vi brukte britiske AppleIpodParts med hell.
  3. Kjøp en billig varmepistol på Clas Ohlson eller Biltema, brukes til å løse opp limet. Alternativt kan man kjøpe Ifixits  smarte iOpener som er en noe tryggere måte å få av det gamle glasset.
  4. Bruk vernebriller, for å beskytte deg mot glassprut.
  5. Mange av skruene er svært små, og krever det aller minste av mikroverktøy. Ta godt vare på de mange svært små skruene.
  6. Husk å kjøpe ekstra Wifi-antenne, da det nesten er garantert at du kommer til å ødelegge den. Selv proffene gjør ofte det.
  7. TA DEG GOD TID!

Da Ipaden nylig fløy gjennom luften og landet med et knas i pukken, var det formodentlig enten en dyr reparasjon eller gjenvinningsstasjonen som ventet.

Men det fantes en tredje utvei, viste det seg - iallfall for dem av oss som har tålmodighet, teknisk overmot og ikke minst varmepistol og vernebriller.

Les tipsene og se videoen om hvordan TUs glade amatør skiftet berøringsskjerm.

Verre og verre

Etter nesten tre timers knoting og gjentatt frykt for sprutende glassbiter i øynene konkluderte vi med at det er mulig å reparere Apples limte nettbrett for vanlige folk.

Selv de mest erfarne eplereparatørene medgir at det blir vanskeligere og vanskeligere.

– For hvert eneste nye produkt fra Apple har det blitt verre og verre å reparere, sier Eirik Kvisli, også kjent som den sagnomsuste Doktor Ipod.

Kvisli begynte å reparere Apple-produkter på slutten av 90-tallet. Lenge var han nærmest enerådende her til lands. Da de første Ipodene kom, var det forholdsvis greit å åpne dem. Nå har limet tatt over for skruene.

– Limingen skal gjøre utstyret så lite og elegant som mulig. Så lenge produktet er helt, er kvaliteten i mange tilfeller også bedre enn med skruer, sier Kvisli.

Ipad 4: – Full forståelse for at folk føler seg lurt

Sinte hemmemekkere

Apple har ertet på seg både miljøaktivister og hjemmemekkere med limingen av skjermer og andre deler på produktene sine.

Den anerkjente mekk-det-selv-bloggen Ifixit mente tidligere i år at den nye Macbook Pro-maskinen var den minst reparerbare og gjenvinningsvennlige datamaskinen på mer enn et tiår.

«Da vi tok den fra hverandre, oppdaget vi at den var limt sammen og helt umulig å oppgradere,» skrev Kyle Wiens i en artikkel som først ble publisert i Wired.

Han pekte på at batteriet på maskinen var ekstremt godt festet til aluminumschassiet. Wien mente det var et systemproblem hos Apple, og viste til omfanget av «døde» ipoder i skuffene i de tusen hjem.

“Apple satser på limte produkter med batterier som kan være ferdige etter 12 til 24 måneder. De gjør reparasjonene så vanskelig at folk sjelden bytter ut batteriene, og heller kjøper seg en ny,» påpekte bloggeren i Ifixit.

Les også: Vi fikk prøve Microsofts iPad-utfordrer

Trakk seg fra miljøstandard

Onde tunger ville ha det til at det var limtrenden som gjorde at Apple valgte å forlate miljøsertifiseringsordningen EPEAT kort tid etter at selskapet lanserte flere nye laptoper denne sommeren.  

Apple forsvarte seg med å si at deres ingeniører har utviklet de mest miljøvennlige produktene i bransjen. Apple var blant de første med å fjerne giftstoffer som brommerte flammehemmere og PVC, samt at produktene bruker så lite energi at de alle lever opp til den strenge Energy Star 5.2-standarden til amerikanske myndigheter. Apple pekte på at EPEAT-standarden var mangelfull, og ikke inkluderte dette.

Visepresident Bob Mansfield innrømmet imidlertid at det var en tabbe å forlate ordningen, og meldte Apple inn igjen.

TEST: Slik er lomme-iPaden

Forsvarer Apple

Direktør Stig Ervik i gjenvinningsselskapet Elretur tar Apple i forsvar, og sier at selskapet har de merkevarene som kastes minst.

– Det kan tyde på at Apple-utstyr har lenger levetid. Se bare på Finn. Fem år gamle Mac-maskiner går for flere tusen kroner, mens like gamle PC-er er mer eller mindre fraværende på bruktmarkedet, sier Ervik.

Elretur gjenvinner over 100.000 enheter hvert år, og har mellom 70 og 80 prosent av markedet for IKT-utstyr.  Gull, sølv, kopper, palladium, aluminium, jern, og stål er i hovedsak metallene som gjenvinnes fra elektrisk og elektroniskavfall.

Foreløpig lar Ipader og Iphoner vente på seg. Ervik hevder imidlertid at avanserte gjenvinningsmaskiner fint klarer å plukke fra hverandre delene også på dette utstyret.

Først grovknuses datautstyret for å skille plast og metall. Så skiller den verdifulle kretskort fra annet metall, for så igjen å sortere råmaterialene nok en gang.

– Slik beholder man råvarene uavhengig om det er limt eller skrudd, sier Ervik.

Slik virker det: Se hvordan søpla gjenvinnes

Folk får det de vil ha

Uoffisiell Apple-reparatør Eirik Kvisli sier han lenge vegret seg for å skifte glass på knuste Ipader. Doktor Ipod opplevde det som meget tidkrevende.

– Det var veldig mye jobb å gjøre det, og jeg brukte en helt time på jobben. Frem til veldig nylig gjorde jeg det ikke, sier Kvisli.

Fortsatt takker han nei til å skifte batterier på nettbrettene fra Apple.  Også på Ipodene blir kostnadene så høye at det lønner seg lite å reparere de billigste utgavene.

– Her er det så tungvint å bytte skjerm at mange velger ikke å gjøre det, sier «doktoren».

– Har du noen gang mistenkt Apple for å lage produktene slik for at folk nettopp skal velge å kjøpe nytt?

– Mange kunder er nok mer mistenksomme enn meg, og spør om ikke Apple lager produkter som holder akkurat så lenge at garantien skal gå ut. Selv tror jeg Apple bare lager de små og gode produktene forbrukerne i dag forventer. Alt kunne sikkert vært uknuselig om det hadde vært dobbelt så tykt, konkluderer Kvisli.

Les også:

Ny iMac er 5 mm tykk

Toshiba med billigbrett

Dette blir elektronikktrendene i 2013

Dette er TV-standarden produsentene vil satse på