Wärtsilä-motorene til cruiseskipet Allure of the Seaser er spekket med sensorer. Informasjonen som går til kontrollrommet på skipet, kan like gjerne sendes til land. (Bilde: Wärtsilaä/JOUNI SAARISTO)
Navtor: Navigasjon på ett brett om bord «Island Performer», som eies av Island Offshore. (Bilde: Navtor)
Konseptet Revolt, elektrisk og ubemannet containerskip for kystfrakt, ble presentert i fjor. (Bilde: DNV GL)
Bjørn Kj. Haugland er konserndirektør med ansvar for DNV GLs miljø- og bærekraftengasjement. (Bilde: Tore Stensvold)
Kaptein Torleif Bakken på Bastø II med Rex ruteplanlegger på en iPad. Kaptein og sikkerhetsrådgiver Gisle Stava i Bastø Fosen har bidratt til utviklingen av Rex som Geir Fagerhus (bakerst) i Marsec-XL står for. (Bilde: Tore Stensvold)
Kapteinen på det grønne skipet, Bastø I, holder markøren over det gule skipet og ser at det er Bastø III og sanntidsinformasjon om posisjon og hastighet. (Bilde: Marsec-XL)
Digitalt kartbord med NavStation om bord «Island Performer», som eies av Island Offshore. (Bilde: Navtor)
Wärtsilä skal fjernovervåke 52 motorer i 13 LNG-skip. Et utall sensorer sender data over nettet til en sentral som forteller Wärtsiläs ingeniører alt de trenger å vite om tilstanden og planlegge vedlikehold og gi råd til maskinsjefene.Bildet viser Golar Crystal, levert i 2014 fra Samsung.service.Golar Crystal er ett av 13 skip i Golar LNG-flåten som som skal ha fjernovervåket (Bilde: Golar LNG)
Motorrommet om bord i et av verdens største cruiseskip, Oasis of the Seas, med tre V12 og tre V16 dieselmotorer fra Wärtsilä. (Bilde: Tore Stensvold)

DIGITALISERING I SKIPSFART

Slik skal digitalisering revolusjonere skipsfarten

Digitalisering har allerede transformert mange næringer. Nå er det skipsfartens tur, hevder DNV GL-direktør Bjørn Kj. Haugland.

Konserndirektøren for bærekraft i DNV GL, Bjørn Kj. Haugland, skriver i en kronikk på TU.no at tingenes internett (internet of things) vil revolusjonere moderne skipsfart i årene som kommer.

Sensorer i Golar LNG lar Wärtsilä fjernovervåke motorenes tilstand i rederiets flåte av 13 LNG-skip. Overvåkingen danner grunnlaget for vedlikeholdsplanlegging og rådgivinig samt garantert tilgang til personell og reservedeler.

Avtalen er over fem år og innebærer et online tilstandsovervåkingssystem (CBM) som optimaliserer ytelsen til motorene. Systemet gjør Wärtsiläs spesialister i stand til å overvåke de til sammen 52 motorene og analysere ulike parameter og utvikle vedlikeholdsplaner basert på motorens livssyklus og faktiske tilstand.

Les også: Rolls-Royce får designpris for skipsbru

Smarte sensorer

Haugland mener denne type kontrakter bare så vidt er starten på en digital æra.

En del leverandører av utstyr er godt i gang, men bransjen er i sum konservativ.

– Jeg er overbevist om at smarte sensorsystemer kombinert med forbedrete skip-land-forbindelser og algoritmer for å håndtere store datamengder vil endre den maritime næringen til det bedre. Når data transformeres til informasjon og kunnskap kan dette gi beslutningsstøtte som reduserer risiko for ulykker og samtidig være en driver for mer effektiv transport og vedlikehold, skriver Haugland.

21.100 TEU: Samsung setter ny rekord for containerskip - igjen

Økt sikkerhet

Det betyr altså ikke bare økonomisk gevinst, spart drivstoff og reduserte utslipp, men også betydelig bedre sikkerhet.

– Økt tilgang på skipsspesifikke data vil gjøre selskapene i bedre stand til å optimalisere flåtens risikoprofil og effektivitet.

Han peker på hvordan digitalisering og internett i andre bransjer har snudd opp ned på vante forretningsmodeller og måter vi bruker teknologi, blant annet i musikk-, avis- og bokbransjen.

– De siste par årene har Uber og Airbnb for alvor utfordret forretningsmodellen til drosjenæring og hotellbransjen. Ikke alle ønsker denne utviklingen velkommen. Men kraften i det digitale skiftet er sterk og den digitale økonomien er her for å bli, skriver han.

Mangemilliardær skulle kopiere Titanic: Mangemilliardær skulle kopiere Titanic - nå legges prosjektet på is

Batteri langs kysten

Haugland viser også at teknologien er kommet så langt at skipene i realiteten kan seile uten mannskap. DNV GL presenterte i fjor konseptet REVOLT, et containerskip med batteridrift.

– Med full elektrisk framdrift og en rekkevidde på 100 nautiske mil kan det seile langs kysten i 6 knop uten mennesker om bord. Teknologien er klar og utviklingen av denne typen konsepter går fort – ikke minst i bilindustrien hvor Google har ledet an i utviklingen av førerløse biler, skriver Haugland.

Les også: ABB lanserte sin første i 1987 - nå kommer en ny generasjon azipoder

Regel-hindre

Han tror det først og fremst er regulatoriske hindringer som forsinker en gjennomføring.

Det samme ble påpekt av Marintek, som jobber med EU-prosjektet Munin. Teknisk sett skal skipene kunne seile førerløse innen 2020.

Regelverk, lover og innstilling hos menneskene kan det nok ta noe lengre tid å endre før det kan bli en realitet.

10 år fram

– Skal vi være veldig optimistiske, kan det skje om 10 år. Antakelig vil det gå enda litt lengre tid, sa Ørnulf Rødseth, forskningssjef ved avdelingen for maritime transportsystemer i Marintek til TU da vi omtalte prosjektet.

Det førerløse skipet er ikke en teknologisk ønskedrøm fra overivrige ingeniører. Det er et EU-prosjekt hvor Marintek og Aptomar er med som norske deltakere.

Les også: Dette skipet kan løfte 420 tonn i ni meter høye bølger

Monalisa og EU

Et annet EU-prosjekt, Monalisa 2.0, som har det ambisiøse mål å bringe skipsfarten inn i den digitale tidsalderen og på samme nivå som flytrafikken. Hensikten er å komme fram til et felles system for Sea Traffic Management (STM).

Også det har norsk deltakelse, Marsec-XL Norway.

Selskapet har utviklet en pilot for automatisk ruteplanlegging og ruteutveksling mellom skip, Route exchange (REX), som inngår i Monalisa 2.0. Teknologien teste nå ut på fem ferjer som går mellom Horten og Moss.

Åpen kildekode

Alt fra pumper, motorer, varmevekslere, kjeler, kjøleelementer, kompressorer, elektroniske kart, navigasjonsutstyr og andre viktige komponenter er digitalisert og har sensorer. Det gjelder å sy det sammen på en fornuftig måte.

– Alle skip er spekket med utstyr som har sensorer og samler inn verdifull informasjon. Men uten en felles standard for overføring og utveksling av data, er det vanskelig å sy sammen og lage et nettverk, sier Geir Fagerhus, en av gründerne i Marsec-XL.

Utviklingen av STM fordrer at det benyttes en felles åpen standard.

 Marsec-XL Norway har brukt åpen kildekode for å gjøre Rex tilgjengelig for alle og åpner for programmeringsbidrag fra eksterne.

Les også: Stad skipstunnel: Regjeringen vil bygge det største alternativet

Internet of things

Fagerhus sier at hver leverandør av elektroniske kartdisplay sitter og programmer og utvikler 80 prosent av det samme som konkurrentene gjør.

– Med felles standard, kunne vi koblet sammen og forenklet. Internett of things kan bidra til mer fornuftig sjøtrafikkstyring sier Fagerhus.

Fjernstyrer motorer

Den finske motorfabrikanten og utstyrsleverandøren Wärtsilä har jobbet med dette i en årrekke. Et senter i Finland kan kommunisere med Wärtsilä-motorer og utstyr over hele verden.

Allerede i 2010 begynte de med det på 70 motorer i Seadrills flåte.

I dag er det flere tusen Wärtsilä-motorer som fjernovervåkes gjennom Operation and Maintenance agreement (O&M).

Les også: Her seiler 100.000 skip