FEILBEREGNING: - Vi underestimerte formasjonstrykket. Det var vår feil, sier leder for boreoperasjoner på Gullfaks, Bjørn Berle Engedal. (Bilde: Helge Hansen / Statoil)
TAR GREP: Lederen for boring på Gullfaks, Bjørn Berle Engedal, sier Statoil nå tar de nødvendige grepene etter de alvorlige brønnhendelsene. (Bilde: Statoil)

Sjefen for brønnproblemene:
– Vi endrer praksis på Gullfaks

  • Olje og gass

MPD-boring med liten margin mot fraktureringstrykk:

  • I konvensjonell modus benyttet Statoil en slamvekt på 1,75 SG, noe som tilsvarer 282,1 bar ved 1643 m TVD.
  • Fraktureringstrykket (XLOT) er 1,79 SG på dette dypet, noe som tilsvarer 288,5 bar. Dette innebærer at det var 6,4 bar margin mot fraktureringstrykket.
  • Granskingsgruppen til Statoil mener at det i dette tilfellet er svært vanskelig å sirkulere i reservoarseksjonen.
  • I MPD modus er planlagt ekvivalent brønntrykk 1,75 SG. Når det trekkes fra 2,5 bar (ref operasjonsvindu), er restmargin mot poretrykk 0,005 SG ved 1740 m TVD.
  • Dette er lavere enn kravet til sikkerhetsmargin mot poretrykk, som er på 0,02 SG (ref krav K-19637). Fall i baktrykket med bare 3 bar vil i dette tilfellet medføre underbalanse.

Mannskapet oppdaget ikke trykkøkning:

  • I perioden 22. – 29. april og 10. – 18. mai oppstår det trykkøkning i C-ringrom.
  • Trykket har før og mellom disse tidsperiodene ligget stabilt på ca 12 bar, men stiger i disse periodene opp til hhv 18 og 20 bar, uten at dette blir fanget opp av de involverte.
  • Dersom denne trykkøkningen hadde blitt fanget opp, kunne dette medført at man hadde fått klarhet i at det var en begynnende lekkasje i 13 3/8” foringsrør og at et felles barriereelement var i ferd med å bli svekket.
  • Slik kunnskap kunne medført iverksettelse av tiltak som kunne forhindret hendelsen den 19. mai.


Svakheter i foringsrøret:

  • En årsak til at det oppstår hull i 13 3/8” foringsrør, og at man mister dette felles barriereelementet, er at foringsrøret har mangelfull teknisk integritet.
  • Foringsrøret som er fra 1991 har ikke-gasstette gjenger, dårlig sement mot 20” foringsrør, påviste hydrokarboner i B-ringrom (145 bar) og C-ringrom, generell slitasje på 14%, samt en mulig større slitasje mellom 1420 – 1430 m MD.
  • En annen årsak som bidrar til at det utvikler seg lekkasje og senere oppstår hull i 13 3/8” foringsrør, er at det er manglende oppfølging og kontroll på trykket i C-ringrommet.
  • Under denne operasjonen registreres som regel dette trykket daglig av områdeoperatør, men det er ikke etablert rutiner som fanger opp og tar aksjon ved endringer i trykket.


Statoil har hatt store problemer i forbindelse med boring på Gullfaks. Og politiet har satt igang etterforskning av brønnhendelsene på feltet.

Gullfaks C-hendelsen: Hadde ingen plan for å drepe brønnen

Teknisk Ukeblad har snakket med lederen for boring på Gullfaks, Bjørn Berle Engedal. Han sier Statoil nå tar de nødvendige grepene etter de alvorlige brønnhendelsene.

Blant annet har ledelsen besluttet at måten boreoperasjonene planlegges og utføres på Gullfaks-feltet skal endres.

– Det er bestemt at vi skal bruke mer ressurser på å forsikre oss om at vi gjør riktige metodevalg i forbindelse med boring av utfordrende brønner. Tidligere har vi startet testing i etterkant av valg av boremetode, men nå skal vi gå fysisk inn i brønnene og gjøre grundige vurderinger før vi bestemmer oss for hvilke metode vi skal benytte. Dette er blitt godkjent av ledelsen i Statoil Drift Vest.

Offshore-arbeidere: Frykter storulykke i Nordsjøen:<br/> – Jeg er redd for å dra på jobb

Vanskelig debatt

Engedal sier debatten i etterkant av Petroleumstilsynets kritikk mot boreoperasjonene på Gullfaks C har vært upresis og vanskelig å forholde seg til.

– I hovedsak har vi gjort to feilvurderinger i forbindelse med boringen av brønn C-06A på Gullfaks C. Vi har fått en dyrekjøpt erfaring i forbindelse testingen av integriteten til fôringsrøret. Røret ble logget med ultralyd og trykktestet. Men vi har lært at det er nødvendig med mer datainnsamling enn det som har vært vanlig i hele bransjen. Det andre vi har lært er at vi må gjøre grundigere vurderinger av risiko med lav sannsynlighet, men høy konsekvens. Her inngår bedre overvåkning og økt bevissthet av trykkendringer i brønnens ytre ringrom i drifts- og borefasen, sier Engedal.

Ptil følger ikke opp Bellona-påstander:

Ptil: – Ikke varslingspliktig hendelse på Gullfaks A

Lederen for boreoperasjonene på Gullfaks sier at Statoil har lært av hendelsen og allerede tar grep for å unngå lignende feil i fremtiden.

– Vi har lært at datainnsamling i forbindelse med slissegjenvinning (gjenbruk av rør, red. anm.) må utføres bedre, og den må gjennomføres før vi velger metode for sidesteg. I tillegg vil vi sørge for å bedre praksisen for overvåkning av ringromstrykket. Og vi har et pågående prosjekt som skal kartlegge trykkendringene i formasjonene over reservoaret på Gullfaks på nytt. Trykkendringer over tid har ført til reduserte trykktoleranser for boring ned til reservoaret på deler av feltet. For å robustgjøre brønndesignen vil vi etablere doble uavhengige brønnbarrierer ved å installere nytt foringsrør i tilsvarende brønner før vi borer inn i områder med potensiale for strømning.

Ptil-rapporten: Kraftig dom over Statoil

Les også: Statoil følger pålegg

Illustrasjonen viser lekkasjepunktet i brønnen.
Illustrasjonen viser lekkasjepunktet i brønnen. FOTO: Statoil Statoil

– Fagmiljøet var med

Ifølge Engedal ble det gjort grundige risikovurderinger av MPD teknologien som ble benyttet i forbindelse med boreoperasjonen.

– Men de operasjonelle konsekvensene av svikt i felles brønnbarriere, altså foringsrøret, ble imidlertid ikke grundig nok adressert.

Han understreker at det ikke er riktig at Statoils fagmiljø på MPD-boring ikke var med i planleggingen av brønnen.

– Fagmiljøet på trykkbalansert boring var involvert i planleggingen, blant annet var representant fra faggruppen med og kartla kompetansen og kvalitetssikret operasjonsplanene ute på feltet. Men granskningen viser at dette ikke var tilstrekkelig. Derfor vil det gjennomføres kollegagjennomganger før konseptvalg fremmes samt intern verifikasjon av detaljerte operasjonsplaner og risikoanalyser i regi av fagmiljøet før neste MPD operasjon på Gullfaks.

Les også: Heimdal har trøbbel

Svak dokumentasjon

Engedal innrømmer at dokumentasjonen av analysene i forkant av boreoperasjonen har vært for dårlig. Både Ptil og Statoils egen granskningsgruppe mener det var flere brudd på reglene for på Gullfaks C.

Blant annet kunne ikke prosjektledelsen legge frem et dokument som gir god nok oversikt over de viktigste risikoforholdene i operasjonen. Og selv om risikoen forbundet med mulighet for å gå på tap i forbindelse med utsirkulering av tung borevæske og kjøring og sementering av 7” forlengelsesrør skal ha blitt diskutert, var den ikke registrert i risikoregisteret.

Årsaken til brønnhendelsen var at det oppstod et hull i 13 3/8” foringsrør som hadde mangelfull teknisk integritet. Engedal sier tilstanden til røret ble grundig vurdert.

– Foringsrøret ble logget med ultralyd, og testene viste at det var maksimalt 14 prosent generell slitasje. Dette er godt innenfor marginene. I tillegg trykktestet vi foringsrøret og simulerte forventet tilleggslitasje ved boring av sidegren Testene viste at trykkmarginene var innenfor akseptkriteriene, sier Engedal.

TU mener:

Statoil på godt og vondt

LEDER: En gnist fra katastrofe

Høytrykksonen på Gullfaks-feltet har utviklet seg voldsomt de siste årene. Det skaper problemer for boreplanene til Statoil. FOTO: Statoil Statoil

Underestimerte formasjonstrykket

Trykkmarginene mot formasjonen var derimot små i brønnen ettersom trykket i Lista og Shetland formasjonen har steget med tiden.På grunn av naturlige sprekker og forkastninger i undergrunnen var det høyere formasjonstrykk 37 meter over det området i brønnen hvor vi forventet høyere trykk enn normalt. Omfattende formasjonstester på dette dypet resulterte i at resten av brønnen ble boret med trykkbalansert boring på grunn av små marginer mot tap av borevæske til formasjonen.

– Vi underestimerte formasjonstrykket. Det var vår feil. Under slissegjenvinningen målte vi trykket der vi forventet at det skulle være høyest og planla brønndesign og barrierer med dette utgangspunktet. Når trykkprognosen viste seg å være feil hadde vi for lite robusthet i brønndesignen, sier Engedal.

Statoil ignorerte Ptil: Statoil ignorerte Petroleumstilsynet

Han påpeker at brønnen aldri på noe tidspunkt har vært i underbalanse mot hovdereservoaret på Gullfaks, men at underbalansen oppstod mot gassonen i Shetland- og Lista- formasjonen. Innstrømningspotensialet fra denne leire- og kalkholdige formasjonen er betydelig lavere enn fra reservoaret.

Når formasjonen ble trykkavlastet som en konsekvens av hullet i foringsrøret kom det gass inn brønnen og formasjonen kollapset rundt borestrengen.

Engedal sier hendelsen sannsynligvis ville skjedd uavhengig av boremetode.

– Påkjenningene på foringsrøret ville blitt de samme uansett metode. Og med så små trykkmarginer er trykkbalansert boring det eneste alternativet. Konvensjonell boring krever større marginer.

Mer om saken:

Tvil om Statoils borekompetanse

Statoil endrer rutinene

– Nærmere katastrofe enn Statoil hevder

Statoil mangler oversikt på Gullfaks

Statoil vil ha ekstern gransking

Politiet starter etterforskning av Statoil