Boring på Gullfaks Sør er spesielt utfordrende fordi trykkforholdene har blitt uforutsigbare etter mange år med produksjon. Og etter at Statoil fikk alvorlige problemer med en brønn på Gullfaks C i desember, oppfordret Ptil selskapet til å benytte såkalt trykkbalansert boring (MPD).
Trykkbalansert boring har i mange tilfeller vist seg å være en effektiv i slike områder fordi den gjør det mulig å redusere trykket som formasjonen utsettes for og at en raskere kan endre mottrykket i brønnen.
Statoil gikk videre med MPD, men i mai mistet selskapet for tredje gang kontrollen over brønnen.
Endrer rutinene
I dag ble selskapets interne granskningsrapport overlevert Petroleumstilsynet.
Granskningsgruppen konkluderer med at organisasjonen ikke hadde tilstrekkelig risikoforståelse og manglet kompetanse på trykkbalansert boring.
Granskes av myndighetene
Petroleumstilsynet er i ferd med å undersøke om Statoil har tilstrekkelig kompetanse til å bore i krevende reservoarer som forutsetter trykkbalansert boring (MPD).
– Dette er et av de sentrale spørsmålene vi vil se nærmere på. Vi har hatt tett oppfølging av selskapet siden hendelsen inntraff, og vi har gjort våre egne observasjoner. I tiden fremover vil vi vurdere Statoils konklusjoner opp mot våre egne funn før vi eventuelt kommer med formelle reaksjoner, sier pressetalskvinne i Ptil, Inger Anda.
Sikreste teknologi
Hun sier at Ptil generelt er pådrivere for bruk av trykkbalansert boring.
– Det er i utgangspunktet opp til operatøren selv hvilken boremetode som skal benyttes. Men i de aller fleste tilfeller anser vi trykkbalansert boring som den sikreste i depleterte soner.
I juni informerte Statoil tilsynsmyndighetene om at de ikke vil bore nye brønner i spesielle trykksoner før det har blitt foretatt en helhetlig gjennomgang og vurdering av relevante brønnhendelser. Nå vurderer likevel selskapet å gå i gang igjen med slike boringer.
Utnyttet ikke kompetanse
Bore- og brønndirektør i Statoil, Geir Slora, mener selskapet har god kompetanse på ukonvensjonell boring, men at den ikke ble utnyttet tilstrekkelig på Gullfaks.
– Granskningen etter Gullfaks-hendelsen viser at det var mangelfull kompetanse på trykkbalansert boring i forbindelse med den operasjonen. Men vi har god nok kunnskap i organisasjonen til fortsatt å bruke denne teknologien i områder med utfordrende trykkforhold, sier han til Teknisk Ukeblad.
Skal lære av hendelsen
Slora sier at enkelte boreoperasjoner vil bli utsatt som følge av Gullfaks-hendelsen. Men det vil ikke bli gjort store endringer i boreprogrammet for å sikre at selskapet har tilstrekkelig MPD-kompetanse.
Øystein Michelsen, konserndirektør for norsk sokkel i Statoil, svarer bastant ja på Teknisk Ukeblads spørsmål om selskapet har kompetanse til å bore i spesielle trykksoner. Han understreker likevel at organisasjonen har mye å lære av hendelsen.
– Granskingsgruppens konklusjoner og anbefalinger vil bli fulgt opp. Vi vil gjøre vårt ytterste for å formidle læring og dele erfaringer fra denne hendelsen. Dermed kan vi bidra til å redusere risikoen ved våre boreoperasjoner ytterligere, sier Michelsen.
18 tiltak
Den direkte årsaken til den alvorlige hendelsen var lekkasje i et fôringsrør i brønnen.
Granskingsrapporten har identifisert 18 tiltak med anbefalt tiltaksplan som vil fremme kvaliteten i Statoils boreoperasjoner. De viktigste tiltakene går på risikoanalyser og akseptkriterier, planlegging og involvering av fagekspertise.
