Her borer West Hercules brønn nummer 100 i Barentshavet. Havområdet kan ha ni utbygde felt innen 2030, ifølge Rystad Energy. (Bilde: Ole Jørgen Bratland/Statoil)

BARENTSHAVET

Rystad: Barents-oljen er lønnsom på 60 dollar fatet

Ni utbygde felt i 2030, ifølge Rystad.

Flere har tatt til orde for at dalende oljepris er en spiker i kista for omfattende utbygginger i Barentshavet, blant annet investor Jens Ulltveit-Moe.

Rystad Energy mener det bør være mulig å bygge ut lønnsomme felt i Barentshavet med oljepris ned mot 60 dollar fatet, vel og merke uten ilandføring.

I rapporten Petro Foresight som ble sluppet under Nordområdekonferansen i går, opererer de med en balansepris fra cirka 60 dollar fatet og opp mot 70 dollar fatet for utbygginger av felt i Barentshavet.

Les også: Ulltveit-Moe: - Det er uaktuelt med nye, store utbygginger i Barentshavet

Stordriftsfordeler

– Poenget vårt er at, ja det er visse ulemper med å bygge ut i Barentshavet, spesielt avstanden til markedene. Men samtidig er feltene her langt større enn i Nordsjøen, dersom man ser bort fra Johan Sverdrup. Det gir skalafordeler, sier Jarand Rystad til Teknisk Ukeblad.

Som eksempel viser han til at det i Johan Castberg er påvist opp til 600 millioner fat, mens for eksempel i Ivar Aasen i Nordsjøen inneholder rundt 200 millioner fat.

At reservoarene ligger grunnere enn i Nordsjøen gjør at dyrere rigger oppveies av raskere boring. Samtidig vil de grunne reservoarene gjøre subseautstyret dyrere.

På sikt ser de for seg at større lokal kapasitet til å levere tjenester i Nord Norge samt standardisering av vinterisering og undervannsløsninger, vil kunne drive ned balanseprisen ytterligere.

Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann

– Fortsatt krevende

Analytiker Christian Yggeseth i Arctic Securites mener en balansepris ned mot 60 dollar for utbygginger i Barentshavet vil kreve at det bygges ut enorme volumer i området.

– Dette er et spørsmål om volum. Dersom du kan bygge ut Gohta/Alta, Castberg og eventuelt ytterligere funn, så kan dette kanskje være mulig, sier Yggeseth til Teknisk Ukeblad.

– Samtidig, et funn på 250 millioner fat, for eksempel i Barentshavet sørøst, vil ikke kunne bygges ut til den prisen. Det vil fortsatt ha balansepriser som er krevende gitt dagens oljepris.

Han legger til at balanseprisen i Barentshavet vil nærme seg Nordsjøen ettersom infrastrukturen i området bygges ut, og at situasjonen i dag med lavere borekostnader bidrar til redusert balansepris.

Les også: Nå har Statoil tatt en fjerdedel av riggene sine ut av drift

Slik kan sokkelen i Nord-Norge være bygget ut i 2030, ifølge Rystad Energy.
Slik kan sokkelen i Nord-Norge være bygget ut i 2030, ifølge Rystad Energy. Rystad Energy

Må leveres normalt

Rystad-analytikerne har tidligere regnet balanseprisen til Goliat, den første oljeutbyggingen i Barentshavet, til 95 dollar fatet. Skal fremtidige Barents-prosjekter tåle oljepriser ned mot 60 dollar fatet, må ting gjøres annerledes enn Goliat

– Vi legger til grunn at dette er prosjekter hvor ting leveres med normalt gjennomføringsregime, slik man ser for eksempel på Edvard Grieg, Gudrun og Valemon, sier Rystad.

Ni utbygde felt

Petro Foresight en en årlig rapport som Rystad Energy lager på oppdrag av blant annet oljelobbyistene i Petro Arctic. Rapporten skisserer utviklingen av olje- og gassnæringen i Nord-Norge i tre scenarier.

I årets rapport ser de for seg at det vil være ni utbygde oljefelt i Nord-Norge innen 2030.

Før 2040 vil Nord-Norge stå for mesteparten av olje- og gassproduksjonen i Norge, ifølge Rystad.

Les også: Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene

Tre bølger

Utbyggingen av Barentshavet og Norskehavet Nord vil skje i tre bølger, ifølge Rystad. Etter den første bølgen med Goliat og Aasta Hansteen kommer trolig bølge nummer to med Gohta/Alta, Snøhvit fase to samt Johan Castberg. I den tredje bølgen kan det bli en feltutbygging i Hoop-området, samt Barentshavet sydøst.

Til sammen gjør dette at Rystad mener det er gode utsikter for leverandørindustrien i Norge.

– Vekstraten her er høyere enn for skiferolje, sier Rystad til Teknisk Ukeblad, og henviser til det som de siste ukene har blitt fremstilt som en av de største truslene mot norsk oljeproduksjon.

– Vi venter 10-11 prosent årlig vekst i innkjøp her, det er en veldig annen virkelighet enn oljevirksomheten i resten av verden, sier han.

De forventer at feltene i Nord Norge årlig vil ha investeringer og operasjonskostnader på omtrent 50 milliarder kroner rundt 2020, sammenliknet med et nivå på cirka 35 milliarder kroner i 2014. Forutsetningen er at leteaktiviteten fortsetter og at Johan Castberg bygges ut.

Denne trenden ser de for seg at vil fortsette frem mot 2030, dersom andre funn som Gohta/Alta bygges ut.

De mener at markedet for nordnorske leverandører i prinsippet er 25 prosent av dette, og dersom de kjenner sin besøkelsestid, kan andelen vokse.

Les også:

Nå har trollmannen i Lundin gjort det igjen

Professor mener utsettelser på Johan Castberg kan gi høyere verdiskapning

Disse værfenomenene gjør Barentshavet svært vanskelig for oljeindustrien