Senioringeniør Bjørnar Vik i automasjonslaboratoriet til Rolls-Royce i Ålesund. Det er her Rolls-Royce legger hovedvekten på sin forskning og utvikling av framtidas mannskapsfrie skip. (Bilde: Tore Stensvold)

MARITIM INDUSTRI

Rolls-Royce: Norge kan tape forspranget på autonome skip

Frykter Finland eller Singapore tar oss igjen.

ÅLESUND: Med utgangspunkt i Trondheim og NTNU har Norge tatt solid ledelse i utvikling av autonome, eller mannskapsløse, skip.

Den maritime klyngen er ivrige etter å ta nye sprang i digitalisering og autonomisering. Men det vil koste penger og ressurser. Det betyr prioriteringer.

Teknologi- og innovasjonsdirektør Svein Kleven i Rolls-Royce frykter at Finland, Singapore eller andre land kan ta oss igjen.

Løsningen er å kanalisere offentlige forsknings- og utviklingsmidler i større grad mot de store selskapene som er motorene i utviklingen.

Sovner hen

– Digitalisering er nøkkelen. Vi er i ferd med å sovne her hjemme. Vi har vært flinke til å dreie forskning og utvikling mot miljøvennlig utstyr. Men vi må ikke glemme digitalisering, som er grunnlag for neste generasjons automasjon- og kontrollsystemer, hurtigere læring og nye forretningsmodeller, sier Kleven til Teknisk Ukeblad.

Svein Kleven, direktør for teknologi og innovasjon i Rolls-Royce Marine i Ålesund.
Svein Kleven, direktør for teknologi og innovasjon i Rolls-Royce Marine i Ålesund. Foto: Tore Stensvold

Som et internasjonalt konsern kan Rolls-Royce snu seg rundt og legge aktiviteter til andre land. TU har tidligere omtalt kappløpet om autonome skip som en landskamp. 

Men Kleven vil ikke true med et landskampkort. Rolls-Royce har lagt sitt maritime hovedsete til Ålesund og ønsker å være her fortsatt, som en del av klyngen.

– Vi ønsker å beholde og skape arbeidsplasser i Norge. Men vi må sørge for at vi dreier mer av støtten fra forskning – som tar år før vi ser resultater av – til innovasjon og få produkter raskere ut på markedet, sier Kleven. 

«Fragmenterte og uoversiktlige»

På Verftskonferansen i Ålesund mottok næringsminister Monika Mæland Maritim21-rapporten om maritim strategi for forskning, utvikling og innovasjon.

Næringsminister Monica Mæland mottok rapporten Maritim21 fra NHH-professor Siri Pettersen Strandenes. Maritim21 inneholder konkrete forslag til maritim strategi.
Næringsminister Monica Mæland mottok rapporten Maritim21 fra NHH-professor Siri Pettersen Strandenes. Maritim21 inneholder konkrete forslag til maritim strategi. Foto: Tore Stensvold

Der kommer det tydelig fram at Norge må investere betydelig i forskning, utvikling og innovasjon (FOUI) for å beholde posisjonen, og sørge for at maritim næring fortsatt skal skape verdier. 

Målt i kroner og øre er eksport fra den maritime industrien landets nest største, etter olje og gass. I 2013 var eksportverdien 230 milliarder kroner, det vil si 20 prosent av landets eksport

Maritim21-rapporten er «muliggjørende teknologier» og «digitalisering» nevnt spesielt som viktig for næringen framover.

Det er Rolls-Royce og Svein Kleven enig i.

Han merker seg at rapporten viser til det samme poenget han selv målbærer: «næringen opplever dagens støtteordninger som fragmenterte og uoversiktlige».

Et teknologi-race

– Rapporten har også trukket frem større demonstrator-prosjekt og infrastruktur som de viktigste virkemidlene. Det er også en form for strategisk fokus omkring digitalisering som en muliggjørende teknologi. Spørsmålet er om vi har forstått alvoret omkring de pågående teknologi-race, som blant annet digitalisering i Maritim Industri.

Kleven mener det er behov for å være mer spesifikk med tanke på taktikk, for å oppnå innovasjon:

  • Færre og større prosjekt – gjerne i klassen 100-200 millioner kroner.
  • Ta nytte av de forskningssentra (SFF) der det allerede er nedlagt betydelige midler for å bli best i verden på kompetanse og forskning.
  • La industrien ta styring på innovasjon og bruke eksisterende klynger og nettverk der SFF-ene, universiteter og høyskoler blir bedriftenes utvidede forsknings-nettverk.
  • En mer direkte satsing på motorene i klyngen, det vil si bedrifter med signifikant investeringsvilje og høy andel av egen FoU-aktivitet.

Avviser forslaget

Han utdyper det siste punktet slik:

– Vi må satse på et titalls nasjonale, maritime fokus-prosjekt hvorav hver er i 200-millioners størrelse over fire-fem år med bevilgninger, styrt gjennom eksisterende ordninger som Innovasjon Norge og Forskningsrådet, sier Kleven.

Statssekretær Dilek Ayhan avviser forslaget og viser til en SSB-rapport som påpeker at de store, norske selskapene allerede mottar mest i forskningsmidler.

Regjeringen øremerket for 2016 om lag én milliard kroner gjennom Forskningsrådets programmer for de blå næringene. 

– Mange og brede ordninger gir best resultater, ifølge SSB. Jeg tror det er mange små og mellomstore bedrifter som vil bli skuffet om vi overfører forskningsmidler fra de mange til noen få store bedrifter, sier Ayhan.

Hun er imidlertid enig i at taket må heves og beløpene økes i flere av forskningsordningene.

Ayhan sier at det i statsbudsjettet for 2017 foreslås bevilget nærmere 2,8 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert skattefradrag for skattefunnordningen.

– Norske verft bør søke

– Det er også muligheter i EU-systemet, både Horizon2020 og andre ordninger som både er på plass og som kommer, sier Ayhan.

Regjeringen har foreslått å bevilge 75 millioner kroner til tiltak for å stimulere til større deltakelse i Horizon2020.

Frank Schmull fra selskapet Scaberia bistår mange norske leverandører og verft med kontakter i Tyskland og EU for øvrig.

Han skriver i en epost til TU at det er en del i Norge som må innse at de må reagere raskt for å henge med. Verftene i EU bruker Horizon2020 for å sikre ny kompetanse og kunnskap i et raskt digitaliserende industri. 

– Det kommer nye ordninger i Horizon2020 i løpet av neste år som også norske verft bør søke på, sier Schmull.

Innspill til havstrategi

Statssekretærene Dilek Ayhan i Næringsdepartementet og Kjell Børge Freiberg i Olje- og energidepartementet møtte et tjuetall næringsaktører i Ålesund for å få innspill til ny havroms- og industripolitikk.
Statssekretærene Dilek Ayhan i Næringsdepartementet og Kjell Børge Freiberg i Olje- og energidepartementet møtte et tjuetall næringsaktører i Ålesund for å få innspill til ny havroms- og industripolitikk. Foto: Tore Stensvold

I går kveld møtte statssekretærene i Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet et tjuetall industriledere fra den maritime klyngen på Nord-Vestlandet.

Dilek Ayhan og Kjell Børge Freiberg fikk mange konkrete innspill til regjeringens havstrategi. 

Gjengangere var økt tak for Skattefunn, en GIEK-ordning (statlige garantier) som også fungerer hjemme, for eksempel et Miljøfond, mer støtte til prototype- og demoprosjekter som ikke rammes av EU/EØS-regler for subsidier.

Blant annet ble det påpekt at flere ferger, fiskefartøy og andre nyutviklinger kan settes ut som prototype-prosjekt for utvikling av grønn teknologi. Da vil norske bedrifter skaffe kunnskap og utstyr som kan eksporteres.

I tillegg ble det påpekt at det ble satset veldig mye på forskning, som tar år før man ser resultater av, mens industrien trenger hjelp over kneika til kommersialisering.

– Vi er verdensmestere

Teknologidirektør Knut Andresen i thruster-produsenten Brunvoll sa at industripolitikken fortsatt er rettet inn mot Norge som eksportør av råvarer.

– Vi er verdensmestere på maritim næring. Den er landets nest største eksportør. Men det gjenspeiles i altfor liten grad i industripolitikken, sa Andresen.

Flere sa seg delvis enig i Rolls-Royce-direktørens utspill om å satse stort på noen få programmer og selskaper, men at det måtte ikke gå på bekostning av SMB-ere.

Regjeringen skal på nyåret legge fram både industrimelding og en havromsstrategi. Regjeringen har reist land og strand rundt og møtt bedrifter, universiteter og forskningssentre for å få innspill. Med møtet i Ålesund og Maritim21-rapporten overlevert, er foreløpig siste brikke på plass av forberedelser.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)