Eksos: Svart og fæl eksos fra skipsmotoren ved oppstart. Den inneholder svovel, sot og partikler i tillegg til nitrogenoksider (NOx) og CO2. (Bilde: Tore Stensvold)

CO2-fond

Krever CO2-fond for å rense skip og tungtransport

Fiskebåtredere, skipsbyggere, DNV GL og NHO samler seg om kravet til CO2-fond etter modell av NOx-fondet.

Regjeringen er på glid. 

På Stortinget er det bare SV som har foreslått CO2-fond, men blitt nedstemt. Med støtte fra NHO og en så å si samlet maritim næring, regner partiet imidlertid med at CO2-fond er nærmere realisering.

Norges klimaforpliktelser med 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 kan ikke nås uten kraftige tiltak. Kombinasjonen økt CO2-avgift og støttefond, er en pisk og gulrotordning industri og rederier kan godta.

Avgift opp - inn i fond

– NOx-fondet har vært en stor suksess. Vi ønsker en tilsvarende modell for andre skadelige gasser, som CO2. Sett gjerne opp mineraloljeavgift og CO2-avgift, men sett pengene i et fond. De som vil investere i ny teknologi som får ned utslipp eller bytte til energibærere med lave eller ingen utslipp, kan søke penger fra fondet og får lavere avgift, sier fiskebåtreder Tore Roaldsnes i Nordic Wildfish.

Administrerende direktør Tore Roaldsnes i Nordic Wildfish mener CO2-fond vil bidra til fornyelse av fiskeflåten.
Administrerende direktør Tore Roaldsnes i Nordic Wildfish mener CO2-fond vil bidra til fornyelse av fiskeflåten. Foto: Nordic Wildfish

Ifølge NHO kan et CO2-fond redusere utslippene fra tungtransporten med 20-50 prosent. Uten å gjøre noe, vil CO2-utslippene fra næringslivets transporter fortsette å øke frem mot 2030, ifølge utslippsframskrivninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI).

I 2014 var de norske CO2-utslippene på 53,2 millioner tonn. Veitransport, personbiler, gods og anleggsmaskiner, bidro med 12,3 millioner tonn og skipsfart 3,3 millioner tonn.

Elbil-modell

NHO-lederen etterlyser incitamenter på samme linje som elbiler har nytt godt av.

– Når dagens politikk ikke virker, trenger vi en ny. Næringslivet ønsker å bidra, men da må pisken suppleres med gulrot, sier Skogen Lund.

Fredag 28. oktober leverer Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft sin rapport til statsminister Erna Solberg. Ett av forslagene kan være å opprette et CO2-fond, en gulrot flere næringer etterlyser.

Idar Kreutzer, Regjeringens Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, mottok 5. oktober rapporten "Sjøkart for grønn kystfart" av Amund Drønen Ringdal fra Rederiforbundet.
Idar Kreutzer, Regjeringens Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, mottok 5. oktober rapporten "Sjøkart for grønn kystfart" av Amund Drønen Ringdal fra Rederiforbundet. Foto: Tore Stensvold

Grønt kystfartsprogram, med DNV GL og Rederiforbundet i føringen, overleverte 5. oktober «Sjøkart for grønn kystfart» til lederen for utvalget, Idar Kreutzer.

Rederiforbundet og maritim industri trekker fram CO2-fond som et godt virkemiddel for CO2-reduksjoner og som kan bidra positivt til norsk eksportindustri.

Kreutzer var ikke direkte avvisende til forslaget, men ville ikke forskuttere noen konklusjoner, men sa likevel:

– CO2-fond har økende oppslutning. Men innretninger er viktig. Det må tenkes nøye igjennom hvilken effekt man ønsker og hvordan den skal oppnås, sa Kreutzer til TU. 

Positive i Finansdepartementet

I forslaget til Statsbudsjett for 2017, trekker Finansdepartementet fram NHOs innspill om CO2-fond, men har ikke tatt det med konkret.

I en epost til TU skriver imidlertid statssekretær Jørgen Næsje fra Frp at regjeringen i Nasjonalbudsjettet har varslet at den vil være positiv til å vurdere et eventuelt konkret forslag fra næringslivet om et privat CO2-fond etter modell av NOx-fondet for økninger i drivstoffavgifter.

– Erfaringene fra NOx-avtalen viser imidlertid at slike prosesser kan ta tid. NOx-avgiften og fritaket for virksomheter som har inngått miljøavtale med staten ble vedtatt av Stortinget høsten 2006, men NOx-avtalen ble først undertegnet 14. mai 2008 og godkjent av ESA 16. juli samme år, skriver Næsje.

Eksos: Svart og fæl eksos fra skipsmotoren ved oppstart. Den inneholder svovel, sot og partikler i tillegg til nitrogenoksider (NOx) og CO2.
Eksos: Svart og fæl eksos fra skipsmotoren ved oppstart. Den inneholder svovel, sot og partikler i tillegg til nitrogenoksider (NOx) og CO2. Foto: Tore Stensvold

Bruker ikke pressmiddel

Venstre har vært i harnisk over at statsbudsjettforslaget til regjeringen ikke er grønt nok. Likevel har partiet ingen planer om å bruke CO2-fond som brekkstang.

– Vi legger fram vårt alternative statsbudsjett 1. november. Da vil det komme fram hvilke krav vi vil stille til regjeringen. Men vi har ingen planer om å foreslå CO2-fond og bruke det i budsjettforhandlingene, sier pressesjef i Venstres stortingsgruppe, Jan Christian Kolstø til TU.  

NHO-sjef Skogen-Lund påpeker at det er oppnådd mye med personbilene, med en politikk som har satt skikkelig fart i salget av elbiler. 

– Det finnes i dag ingen liknende virkemidler for næringslivets transporter, til tross for at utslippene fra lastebiler, busser, varebiler, anleggs- og landbruksmaskiner, ferger, nærskipsfart og fly er dobbelt så store som fra personbilparken, sier hun i en pressemelding.

Avgift betaler CO2-kutt

Slik kan et CO2-fond virke: Alle som forplikter seg til å redusere sine CO2-utslipp, får redusert avgift eller slipper avgift. Beløp tilsvarende avgiften, betales inn til et fond der medlemmer av ordningen kan søke støtte til CO2-reduserende tiltak. 

Stavangerfjord går på LNG. Uten støtte fra NOx-fondet, ville Fjordlines bygge Stavangerfjord og Bergensfjord med vanlige tungoljebaserte dieselmotorer. Nå har de Rolls-Royce gassmotorer fra Bergen.
Stavangerfjord går på LNG. Uten støtte fra NOx-fondet, ville Fjordlines bygge Stavangerfjord og Bergensfjord med vanlige tungoljebaserte dieselmotorer. Nå har de Rolls-Royce gassmotorer fra Bergen. Foto: Tore Stensvold

Modell er NOx-fondet. Det ble opprettet etter en avtale mellom næringslivet og staten i 2008 og videreført i 2011-2017. Regjeringen har sag at den vil forlenge avtalen. I dag er 15 næringsorganisasjoner med. Gjennom avtalen skal næringsorganisasjonene sørge for konkrete reduksjoner av de miljøskadelige nitrogenoksid-gassene. 

Virksomheter som slutter seg til avtalen får fritak for NOx-avgift. Fondets eneste oppgave er å finansiere NOx-reduserende tiltak som skal sørge for at Norge tilfredsstiller internasjonale krav. 

Tiltak virker

Norlines har to nye frakteskip som går på LNG. Det betyr 20-30 prosent mindre CO2-utslipp og 80-90 % mindre NOx enn med dieselmotorer. Rederiet fikk støtte fra NOx-fondet.
Norlines har to nye frakteskip som går på LNG. Det betyr 20-30 prosent mindre CO2-utslipp og 80-90 % mindre NOx enn med dieselmotorer. Rederiet fikk støtte fra NOx-fondet. Foto: Norlines

NOx-fondet har siden opprettelsen redusert Norges utslipp med 30.00 tonn NOx, men skal ytterligere 4.000 tonn ned innen utgangen av neste år. Hvert år har fondet 700 millioner kroner til fordeling. Støtten fra fondet har blant annet vært en pådriver for å bytte dieselmotorer med LNG-motorer.

Innenriks skipsfart er ikke den største bidragsyteren til norske klimagassutslipp, men stor nok til at tiltak vil monne. Teknisk hokuspokus er det heller ikke snakk om.  

Allerede med dagens teknologi og bytte til mer klimavennlige drivstofftyper som LNG, biodrivstoff og batterihybride løsninger, kan skipsfartens utslipp reduseres betraktelig, det vil si 20-23 prosent.

MF Fannefjord trafikkerer E39 mellom Molde og Vestnes. Den ble i år bygget om til LNG-hybrid. Norge er i frornt på utvikling av miljøvennlig teknologi for skip. CO2-fond kan gi enda større fart i norsk industri. (Bilde: Tore Stensvold)
Vakuumfortøyning av fergen kan bety mindre utslipp fra ferger, som kan slippe å stange mot kaia med propellpådrag. (Bilde: Tore Stensvold)
Eksisterende teknologi som batteridrift, her ved elfergen Ampere, kan gi store utslippsbidrag fra skipsfart. (Bilde: Tore Stensvold)
Idar Kreutzer, Regjeringens Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, mottok 5. oktober rapporten "Sjøkart for grønn kystfart" av Amund Drønen Ringdal fra Rederiforbundet. (Bilde: Tore Stensvold)
Beviset på at fiskebåtene kan bli mer miljøvennlige: Karoline er verdens første elektriske sjark. (Bilde: Selfa Arctic)
Skip i innenriksfart står for cirka 9 % av norske utslipp. (Bilde: Wiki Commons/F. Berkelaar)
Med Short Sea Pioneeer-konseptet kan selv mindre kaianalegg bli viktige terminaler for å overføre gods til større skip. (Bilde: Maritime Clean Tech)
Eksosen fra LNG-motoren om bord på Stavangerfjord og Bergensfjord er fri for svovel og sot og dermed ikke synlig. CO2-utslippene er 35-30 % lavere enn fra dieselmotorer og NOx-utslipp redusert med ca. 85%. (Bilde: Tore Stensvold)
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)