(Bilde: Jonas Adolfsen)
BESKYTTER: - I PST var jobben å beskytte demokratiet, og nå handler det om å beskytte kulturarv, sier riksantikvar Jørn Holme. FOTO: Jonas Adolfsen (Bilde: Jonas Adolfsen)

Riksantikvar Jørn Holme: – Føler meg som en rockestjerne

Jørn Holme:

  • Jørn Holme er født 16. august 1959 i Oslo. Vokste opp på Nordberg i Oslo.
  • Han er bosatt i Oslo, er gift og har tre barn.
  • Holme ble utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo i 1986.
  • Har blant annet vært politiadjutant i Harstad og lagdommer i Oslo. Assisterende direktør hos Riksantikvaren i 1997.
  • Statssekretær i Justisdepartementet for Odd Einar Dørum frem til 2004. Deretter var Holme sjef for Politiets sikkerhetstjeneste frem til oktober 2009.
  • Jørn Holme er redaktør og hovedforfatter for bokverket "Kulturminnevern. Lov, forvaltning og håndhevelse."
  • Holme ble tildelt Kommunikasjonsprisen for 2007 av Kommunikasjonsforeningen.
  • Han var styremedlem i Fortidsminneforeningens Hovedstyre i perioden 2006 - 2009.
  • Jørn Holme hadde sin første dag som Riksantikvar 23. oktober 2009. Holmes veto mot plasseringen av nytt Munch-museem i Bjørvika er for tiden gjenstand for intens debatt. Holme har hytte i Stavern, er operafantast og samler på gammel juridisk litteratur.

Riksantikvar Jørn Holme holder til i Dronningens gate 13 i Oslo. Bygningen ble reist i 1860 og var opprinnelig hotell. Selv med god hjelp fra sine 160 ansatte er Holme en veldig opptatt mann. Den tidligere PST-sjefen blir nøye passet på av en informasjonsavdeling som krever at spørsmålene våre må sendes inn på forhånd hvis det skal bli noe intervju.

Men når vi omsider slipper inn på Holmes kontor, blir vi tatt varmt imot av en sympatisk og veltalende kulturminnebyråkrat.

Hvilke erfaringer fra tiden som PST-sjef har du fått bruk for som riksantikvar?

– Det som er felles for begge jobbene er at de handler om å beskytte verdier. I PST var jobben å beskytte demokratiet, og nå handler det om å beskytte kulturarv. Jeg må være tydelig og tidlig, tenke strategisk og kommunisere. Når man skal beskytte verdier, må man forebygge.

BILDESERIE: BILDESERIE: Riksantikvarens Oslo

Hva liker du best ved jobben din?

– Det jeg liker best ved denne jobben er å formidle kulturminner og kulturminnevern, og få politikere og andre til å bli mer glad i å prioritere kulturminnene. Jeg jobber mye med formidling og foredrag, og har besøkt alle fylkeskommunene. Jeg har vært i mange fylkesting, og jeg snakker med politikere sentralt og regionalt. Regionalforvaltningen er jo lagt til fylkeskommunene.

Har riksantikvaren mer makt i dag enn da du var assisterende riksantikvar i 1997?

SUPERMANN: Jørn Holme skrev i en kronikk i Aftenposten at noen debattanter "ønsker seg en riksantikvar som er en blanding av supermann, kulturminnepoliti og ridder på hvit hest". FOTO: Jonas Adolfsen Jonas Adolfsen

– Det må andre svare på. Men at riksantikvaren er blitt mer synlig i det offentlige bildet, tror jeg nok er riktig.

Hvorfor varslet du innsigelser mot en togtunnel under ruinene av Hallvardskatedralen?

– Jernbaneverket hadde to traséalternativer i forhold til den nye Follo- og Østfoldbanen. Den ene gikk under Ladegården og katedralruinen, og den andre gikk på å gjenbruke den såkalte klypen, reservetraséen som opprinnelig var Østfoldbanen fra 1872. Det vi oppnår med det siste alternativet er at vi ikke setter Ladegården, katedralruinene og Olavsklosteret i fare med tunnelarbeide, samtidig som at Jernbaneverket bekoster gjenfylling og en klyvertløsning slik at hele parken blir sammenhengende grønn. I dag er Middelalderparken delt av jernbanesporet. Det er skjemmende og hindrer parkopplevelsen. Traséforslaget som vi støtter, unngår risiko mot ruinene og sikrer parken som et flott sted å ferdes. Det er nesten som et Kinderegg.

Carl I. Hagen mente det var skandaløst at du overprøvde Lambda-vedtaket som ble fattet i Oslo bystyre etter en mengde utredninger. Kom du for sent på banen?

– Nei. Vårt direktorat var kritisk til Lambdas plassering. Byrådet utbasunerte at her skal det nye Munch-museet ligge, selv om det var i strid med reguleringsplanen. Det er viktig at man følger spillereglene, og de spillereglene har vi fulgt ved at vi svarte innen fristen, 28. februar. Byrådet trodde at de kunne bestemme seg for et nytt museum uten å ha en reguleringsplan. Den planen er det mange som har kritiske merknader til, og så får vi se hvordan det går i meklingsrunden etter påske.

VG skrev at Bjørvika-utbyggingen er like sjelfull som kundeavisen til Elkjøp. Er du enig?

– Det har jeg ingen mening om. Hvis noen tror at riksantikvaren er sint på Lambda som arkitektonisk bygning, er det helt feil. Vi har ingen meninger om et bygg er stygt eller pent, eller hvor vellykket arkitekturen er. Vi forholder oss til at bygget vant en arkitektkonkurranse, og ønsker kommunen å gjennomføre Lambda, tror jeg det er riktig å reise bygget slik det ble tegnet av arkitekten. Det vi er kritiske til ved Lambda er ikke bygget, men byggets plassering. Det er vår rolle. Vi er ikke overarkitekter, men der Lambda er tenkt plassert vil det være visuelt skjemmende, spesielt sett fra Operataket, som er byens nye folkepark. Lambda vil fjerne Ekebergåsen visuelt og skape et skille i byens historiske hjerte.

Er norske arkitektmiljøer mer opptatt av prestisje enn fornuftig byutvikling?

– Når man bruker masse energi og penger, og inviterer hele verden til å lage et fantastisk nytt bygg i Norge, er det vårt ønske at et sånt bygg kan bli realisert. Men spørsmålet er hvor. Bjørvika er et historisk byrom, og må sees i en helhet. Vi har aldri uttalt oss om Lambda er bra eller dårlig. Mange har oppfatninger om Lambda. Vi holder oss til det som er vårt mandat: En så høy bygning, der den er tenkt plassert, vil skape en koloss i forhold til opplevelsen av kulturminnene i Oslo.

PÅ KONTORET: Riksantikvar Jørn Holme har kontor i Oslos kvadratur, bare tre kvartaler fra Bjørvika. Holme har myndighet til å frede kulturminner av nasjonal verdi. FOTO: Jonas Adolfsen Jonas Adolfsen

Hvordan får man bygget nok boliger i hovedstaden uten å ødelegge for kulturminner og siktlinjer?

– Vi må finne de områdene i Oslo som muliggjør boligbygging. Det er viktig at vi bygger i tide til den store befolkningsveksten som kommer. Riksantikvaren hilser byutvikling velkommen, men hvis man i for stor grad ønsker å bruke havnearealene til å bygge en ny by utenfor byen, er det krevende, og der kommer kulturinteressene definitivt inn. Når kommunen går inn for høyhus på Rivierstranda, mellom Havnelageret og Vippetangen, uten at engang Akershus festning beskrives som en utfordring, da er det ikke godt arbeid av kommunen. Men vi er ikke mot høyhus i vannkanten, eller bygging mot fjorden. Vi mener for eksempel at Aker brygge og Tjuvholmen er svært vellykket. Områdene ivaretar opplevelsen av den historiske byen på en god måte. Samtidig er det flott arkitektur og gjenbruk av de historisk viktige industribygningene fra 1800-tallet. Jeg har lyst til å gi ros til Oslo for dette.

Blir byer som kommer på UNESCOs verdensarvliste flinkere til å ta vare på sine kulturminner, eller er UNESCO-listen bare en glossy reklameplakat?

– Det er mange som oppfatter UNESCO-listen som en ære, men det er vel så mye en forpliktelse. Skal man komme på listen, må man forplikte seg til å forvalte verdensarven på en god måte. Derfor har jeg sagt at det vil være krevende i forhold til det vestlandske fjordlandskapet, som Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, at man tillater nye ledninger. Man kan ikke bare si at det er flott for turismen å være på UNESCO-listen, og så bygger vi ut disse områdene som vi pleier å gjøre. Man må forvalte disse fjordene som om de er en arv til alle innbyggere i verden.

Harstad sentrum er sperret mot fjorden med kjøpesenter og leilighetskompleks. Er det mulig å forhindre at dette skjer flere steder?

– Jeg synes den nyere bebyggelsen i Harstad, som Kulturhuset og Høyskolen, er relativt vellykket. Jeg har sagt til ordføreren at vi kommer til å følge utbyggingen på fergeterminalen nøye. Det er store utbyggingsplaner i Tromsø, utenfor Prosteneset og på Skansen. Vi har gitt klar beskjed om at dette er veldig problematisk. Man ønsker å bygge inne i en borg fra 800-tallet, som er et unikt kulturminne for Tromsø og nasjonen. Vi snakker om borgen mot øst, vår siste utpost. Vi følger disse sakene nøye. Mange byer har store havneplaner, for eksempel Risør, Kristiansand, Trondheim og Hamar. Flere av våre byer får Bjørvika-lignende utfordringer og da må vi være tidlig og tydelig overfor byutviklere og kommunene, slik at vi ikke kommer for sent i forhold til bytutviklingsplanene. Det er viktig med ny arkitektur og flere boliger, men vi kan ikke alle løpe til vannkanten og tette inn de historiske byene.

Hva er det villeste du har opplevd som riksantikvar?

– Av og til når jeg kommer til en by er det så stort medieoppbud at jeg føler meg mer som en rockestjerne enn som en litt kjedelig byråkrat, som kanskje de fleste vil forbinde med riksantikvaren. Iblant må jeg nærmest gå i blitztregn, og det var nok ukjent for mine forgjengere. Jeg tolker oppmerksomheten dit hen at folk er nysgjerrige og interesserte i kulturminnevern. Det er jeg glad for.