Testen norske myndigheter har benyttet for å teste svevestøv har mangler, ifølge dekkprodusentene. Hjulet roterer mot en kunstig vei i et trau med en diameter på 5,3 meter. Det gjør at hjulet skrenser i stedet for å rulle, og pigger og vei slites unaturlig. (Foto: Scandinavian Tire and Rim Association)

REGLER FOR PIGGDEKK

Produsentene vil ha slutt på særnorske regler for piggdekk

– Ingen av oss kan fokusere forskning, utvikling og logistikk på et så lite marked.

Norge må få et felles regelverk rundt piggdekk med de andre skandinaviske landene. Det mener dekkprodusentene. Ellers blir Norge et utenforland som krever helt egne dekktyper.

Selv om det selges mye vinterdekk her i landet er volumet for lite til at det vil lønne seg for dekkprodusentene å utvikle de beste dekkene til oss.

– Vi er her for å snakke med politikere og veimyndigheter om viktigheten av å harmonisere regelverket og testregimet rundt piggdekk. Risikoen er at Norge blir alene om et regelverk. Ingen av oss kan fokusere forskning, utvikling og logistikk på et så lite marked, sier sjefen for Nokian Tyres i Finland, Ari Lehtoranta.

Svevestøvet

I Norge gjelder i en prøveperiode de samme reglene som i andre nordiske land frem til 1. september 2017. De sier at vinterdekk med mer enn 50 pigger må testes og godkjennes etter et regelverk som måler svevestøvet.

Testen Sverige og Finland bruker er en såkalt overrun test. Man kjører dekket over en granittplate fire hundre ganger i 100 km/t. Vekttapet av platen etter testen antas å samsvare med svevestøvet som er oppstått.

– I Norge har man benyttet en test som er utviklet av VTI i Sverige for mange tiår siden. Her kjøres dekket mot en kunstig vei som ligger i et slags trau på 5,5 meter i diameter. Det vi ser er at piggene på innsiden og utsiden av dekket slites i hver sin retning, og det er ikke så rart. En slik snudiameter er det ingen bil som har, og det betyr at dekket skrenser hele tiden, sier Nokians sjef for standarder, regulering og sertifisering, Jarmo Sunnari.

– Det er ikke i samsvar med hvordan veien, eller piggene, slites i virkeligheten. Det vi har sett er at overrun-testen har det aller beste samsvaret med svevestøv fra piggdekk.

Men selv overrun-testen er ikke representativ for produksjonen av svevestøv fra dekk i byene, mener de to. Bilene kjører på langt nær så fort at det reduserer veislitasjen.

– Vi er åpne for at det utvikles nye og bedre tester, sier Sunnari.

Testen er ikke representativ: Den testen norsk myndigheter har benyttet for å teste svevestøv har mangler ifølge dekkprodusentene. Hjulet roterer mot en kunstig vei i et trau med en diameter på 5,3 meter. Det gjør at hjulet skrenser i stedet for å rulle og pigger og vei slites unaturlig.
Testen norske myndigheter har benyttet for å teste svevestøv har mangler, ifølge dekkprodusentene. Hjulet roterer mot en kunstig vei i et trau med en diameter på 5,3 meter. Det gjør at hjulet skrenser i stedet for å rulle, og pigger og vei slites unaturlig. Scandinavian Tire and Rim Association

Trenger pigger

Selv om piggfrie dekk er blitt veldig gode, trenger nordiske vintre med isdekke piggdekk, enten vi liker det eller ikke.

– I Oslo kjører rundt 20 prosent av bilene med piggdekk. Det er bra. Hvis alle bilene kjørte piggfritt ville veiene bli polert og speilblanke. Da måtte vi bruke mye mer salt eller sand. Forsøk fra Uppsala, der de hadde en vei med piggforbud, viste at de måtte strø tre ganger så mye for å holde friksjonen på et akseptabelt nivå. Det ga like mye svevestøv som piggdekk, sier Lehtoranta.

Lover bedring

Piggdekk har gjennomgått en stor utvikling gjennom mange år, og den stopper ikke. Dagens piggdekk sliter langt mindre på veien, støyer mindre, har lavere rullemotstand og bedre veigrep.

– Vi har prototyper i laboratoriet som sliter mellom 50 og 60 prosent mindre på veien enn dagens modeller. Det er slike som vil være på markedet når de nye reglene skal settes ut i livet. Det vil være synd om Norge setter seg utenfor denne utviklingen, sier Lehtoranta.

Han har ikke lyst til å måtte utvikle egne dekk for det norske markedet. Det vil øke prisen og vil neppe gi Norge bedre piggdekk.

– Selv om det norske markedet er stort, er det lite i forhold til de andre markedene. Da sier det seg selv at både vi og de andre dekkprodusentene setter inn mest ressurser i forskning og utvikling i disse markedene, sier han.

Både den skandinaviske og europeiske gummi- og dekkforeningen støtter ønsket om et felles regelverk.

Snakker med veimyndigheter og politiker: Sjefen for Nokian Tyres i Finland, Ari Lehtoranta (t.v.) og Nokians sjef for standarder, regulering og sertifisering, Jarmo Sunnari var i Norge for å informere om viktigheten av å harmonisere nordiske regler for piggdekk.
Snakker med veimyndigheter og politiker: Sjefen for Nokian Tyres i Finland, Ari Lehtoranta (t.v.) og Nokians sjef for standarder, regulering og sertifisering, Jarmo Sunnari, var i Norge for å informere om viktigheten av å harmonisere nordiske regler for piggdekk. ORV

På linje

– Vi er på linje med vår finske konkurrenter i denne saken. De norske myndigheten godtok ikke uten videre forholdet mellom veislitasje og svevestøv for en del år siden. Derfor har de fortsatt å bruke testmaskinen ved VTI. Men vi dekkprodusenter har gått sammen om en mer detaljert test ved samme laboratorium, og påvist at den overrun-testen, som utføres i Finland, gir en god korrelasjon med hvordan veislitasje produserer svevestøv.

– Den frikjenner bruken av mange pigger til fordel for få, og det burde være gode nyheter. Både for folk som bor i byene og for bilførerne som bruker piggdekk. Vår agenda er å skape så trygge dekk som mulig, sier teknisk sjef i Continental, og deres representant i Scandinavian Tire and Rim Association, Frank Larssen.

– Vi ønsker ikke å innføre noen nye reguleringer uten at vi har vurdert hvilke konsekvenser dette vil få. Da vi ble kjent med det finsk-svenske regelverket for piggdekk forelå det ingen dokumentasjon på hvordan dette ville påvirke luftkvaliteten. Sammen med dekkbransjen er vi nå i ferd med å etablere nødvendig kunnskap på dette, sier Håkon Rosendahl i Statens vegvesen..

– Samtidig handler dette om å ta lærdom av historien. Myndighetene har som kjent fått krass kritikk for at dieselbiler ble favorisert på bekostning av bensinbiler i 2007. Den gang innførte myndighetene en ny regulering uten å sjekke konsekvensene. Sett i lys av dagens debatt om dieselbilforbud mener vi det er uklokt å gjøre samme feil en gang til.

Fornøyd med samarbeidet

Rosendal understreker at Statens vegvesen setter stor pris på at dekkbransjen selv tar denne problemstillingen på alvor og at de bidrar med en ny studie som vil utfylle, og trolig nyansere, den første rapporten de fikk i mai i år.

– Vi registrerer at dekkbransjen benytter og har tillit til, VTI og deres laboratorium. Derfor ser fram til å lese rapporten i sin helhet. Foreløpig har vi ikke tilgang til denne. I tillegg til dette gjør dekkbransjen nå nødvendige forbedringer på overrun-testen. I første omgang skal testrutinene struktureres slik at tilfeldig og systematiske variasjon reduseres til et akseptabelt nivå. Dette er et skritt i riktig retning, men vi mener likevel at vi må vurdere å utvikle bedre målemetoder, sier han.

Statens vegvesen er helt enig i at de Nordiske landene bør ha et felles, harmonisert regelverk for piggdekk og det har de fortalt dekkbransjen.

– Et godt regelverk skal tilfredsstille flere ulike, og til dels motstridende, behov. Vår utfordring er å finne de riktige kompromissene på de målkonfliktene som ikke kan unngås.

– Nå venter vi spent på kommende rapport fra dekkbransjen. Etter at vi har gått igjennom denne skal vi utarbeide et forslag til et fast regelverk som sendes ut på høring, sier Rosendahl.