INNERST: Passivhusboligene på Mortensrud består av to adskilte vegger. Byggingen starter med innerveggen, som her her under oppføring med et ferdig bygg på baksiden. (Bilde: Joachim Seehusen)

Passivhuslæring på Mortensrud

  • Bygg

Mens striden raser om passivhus har Lavenergiprogrammet invitert seniorforsker Tor Helge Dokka fra SINTEF Byggforsk til å informere bygglærerne på Sogn videregående skole om muligheter og fallgruver.

– Det er ikke så lett, vi kan ikke bygge som i dag, fastslo Dokka.

TØRKER: Innvendig blir det innstallert byggtørker som snurrer og går til all tenkelig fukt er drevet på flukt.
– Det er ikke så lett, vi kan ikke bygge som i dag, fastslo Dokka. TØRKER: Innvendig blir det innstallert byggtørker som snurrer og går til all tenkelig fukt er drevet på flukt. Joachim Seehusen

Han er passivhusentusiast og grep fatt i hva han oppfatter som myter. At passivhus blir for varme om sommeren, der blant annet Teknisk Ukeblad har skrevet om et tilfelle i Lommedalen. At fukt er et problem, og at inneklimaet kan bli dårlig.

– Det er klart det kan bli varmt i et passivhus, men da må du gjøre jævlig mange dumme ting. Hvis du har gode muligheter til utlufting, god solavskjerming og gjerne termisk masse som kan utjevne temperatursvingninger blir det ikke for varmt, sa Dokka.

Les også: – Passivhus får ikke fukt og sopp

Han fortsatte med å avlive myten om at fukt er et større problem med passivhus enn vanlige hus.

– Det er mindre problemer med fukt i passivhus enn i andre hus. Hvis det er bygget riktig blir det også bedre miljø i et passivhus enn i et vanlig hus. Dette er dokumentert og det er gjort grundige undersøkelser og forskning. Selv om det fortsatt er få passivhus i Norge er det bygget mer enn 20 000 passivhus i andre land, 1500 bare i Sverige.

Les også: Vil ha passivhus inn i undervisningen

LÆRERE: Lavenergiprogrammet har arrangert undervisningstur til byggeplassen på Mortensrud for lærere på Sogn Videregående skole. Her tar de en titt på taket som straks skal løftes på plass over et nytt bygg. Joachim Seehusen

Tørt

Så gikk turen til Mortensrud der Håndverksbygg og Mesterhus fører opp eneboliger for OBOS som passivhus. De får to separate vegger, en innervegg som kun er forbundet med ytterveggen med noen få spiker. Mellom ligger 15 cm isolasjon. Disse blir ført opp under telt.

MILJØ: Ikke bare sikrer teltet tørt bygg, det gir også bedre arbeidsmiljø enn å måtte stå ute i sno og kulde.
Så gikk turen til Mortensrud der Håndverksbygg og Mesterhus fører opp eneboliger for OBOS som passivhus. De får to separate vegger, en innervegg som kun er forbundet med ytterveggen med noen få spiker. Mellom ligger 15 cm isolasjon. Disse blir ført opp under telt. MILJØ: Ikke bare sikrer teltet tørt bygg, det gir også bedre arbeidsmiljø enn å måtte stå ute i sno og kulde. Joachim Seehusen

– Først fører vi opp ytterveggen, deretter setter vi opp teltet over bygget, forklarer byggmester Erik Askautrud.

– Så setter vi på en byggtørker, i tillegg til at byggene blir knusktørre så bedrer det arbeidsmiljøet.

Med spesialisolasjon klarer de å holde veggene kun 35 cm tykke. Opprinnelig var husene prosjektert med tykkere vegger. Nå er yttermålene beholdt, og huskjøperne får hver to kvadratmeter ekstra gratis boareal.

Askautrud forteller at han var noe skeptisk til hvordan vindavstivningen ville være med "løs" yttervegg. Det løste han ved å bruke stålbånd rundt veggene.

Les også: – For langt nord for passivhus

TELT: Når innerveggen er klar blir det montert telt over huset så det er tørt i hele byggeperioden. Nærmest stilaset til et telst som er i ferd med å bli fjernet. Nederst et nytt hus som er i ferd med å bli dekket av teltet.
TELT: Når innerveggen er klar blir det montert telt over huset så det er tørt i hele byggeperioden. Nærmest stilaset til et telt som er i ferd med å bli fjernet. Nederst et nytt hus som er i ferd med å bli dekket av teltet. Joachim Seehusen

Tett

Å bygge husene tette er ved siden av isolasjon det viktigste for å klare passivhuskravene. Det er ikke lenge siden kravet i TEK var 2.5 luftutskiftninger per time ved en trykkforskjell på 50 Pascal. Nå er den redusert til 1.5, mens det for passivhus kreves 0.6.

DETALJER: Sponplatene som vindene er plassert i er i seg selv tette nok, men skjøtene er det ikke. Det synes ikke godt på bildet, men alle skjøtene er tettet med silikon for å hindre luftlekkasjer.
DETALJER: Sponplatene som vindene er plassert i er i seg selv tette nok, men skjøtene er det ikke. Det synes ikke godt på bildet, men alle skjøtene er tettet med silikon for å hindre luftlekkasjer. Joachim Seehusen
– Vi klarte 0.41, sier en stolt Askautrud.

Det har han klart ved å bruke mansjetter på enhver gjennomføring, enten det er rør eller kabler. Så er det lagt mye arbeid i skjøtene av plastfolien.

– Jeg har gitt klar beskjed om at ved det minste hull skal de ringe meg, selv om det er søndag morgen. Jeg vil ikke at en underentreprenør skal sette på en eller annen tapebit jeg ikke har kontroll på.

Byggenæringen: Full passivhus-splid i byggenæringen

TO VEGGER: Den innvendige veggen får fuktsperre i form av plast på utsiden. Deretter et lag isolasjon før ytterveggen kommer opp. Ytterveggen får vindavstivning med stålbånd og er kun forbundet med innerveggen med noen få spiker. Innerveggen får også sitt lag isolasjon. Til sammen 35 cm vegg.
TO VEGGER: Den innvendige veggen får fuktsperre i form av plast på utsiden. Deretter et lag isolasjon før ytterveggen kommer opp. Ytterveggen får vindavstivning med stålbånd og er kun forbundet med innerveggen med noen få spiker. Innerveggen får også sitt lag isolasjon. Til sammen 35 cm vegg Joachim Seehusen

Verdens første

Det første norske passivhuset ble ført opp i Tromsø i 2005 – men strengt talt var det ikke et ekte passivhus. Nå har Norge, som første nasjon i verden fått en offisiell standard for passivhus, NS 3700. Den originale tyske passivhusstandarden er en ren privatstandard, i Sverige har de kun en veiledning.

Verdens første passivhus ble ført opp i Darmstadt i Tyskland i 1991. Per i dag er det ført opp 21 500 passivhus, og beregninger gjort av EU viser at det vil øke til mer enn 71 000 allerede i 2012.

Les også: – Passivhus er teknologisk overmot

TETTING:  Å få passivhus tette nok er alfa og omega. Her viser byggmester Erik Askautrud fra Håndverksbygg at det er brukt mansjetter på hver eneste rørgjennomføring. Han er stolt over å klart et tetthet på 0,41 mens minimumskravet er 0.6.
TETTING: Å få passivhus tette nok er alfa og omega. Her viser byggmester Erik Askautrud fra Håndverksbygg at det er brukt mansjetter på hver eneste rørgjennomføring. Han er stolt over å klart et tetthet på 0,41 mens minimumskravet er 0.6. Joachim Seehusen

Les også: Trondheim vil ha verdensrekord

Mer om passivhus:

Nasjonalmuseet kan bli passivhus

Ja til passivhus, nei til tidspress

Rådgiverne vil ha passivhus

Navarsete lover å stramme inn energibruken i bygg

– Vi er ikke for passive

Inkompetansens høyborg

Første sykehus med passivhusstandard

Passivhus med leire, halm og treskruer

– Passivhus blir standardhus